Ekskona tok over livet vårt uten at han reagerte

I dag har jeg ringt megleren og avlyst salget av leiligheten min. Og i morgen skal jeg på lageret og hente alle møblene jeg har satt bort i forbindelse med salget. 

Jeg gleder meg til å komme på plass igjen og fortsette livet mitt som tidligere. Ikke minst er jeg glad for at jeg forsto hva jeg måtte gjøre før jeg flyttet.

Jeg forstår nemlig nå hvordan min ekskjæreste Tor og hans familie tenker og handler, og det kan jeg ikke leve med. 

Jeg har altså avverget et samboerskap, og jeg vet at jeg har gjort det riktige, selv om jeg sitter igjen med blandede følelser akkurat nå.

Da jeg møtte Tor for et par år siden, fikk jeg veldig raskt følelser for denne flotte mannen. Han vartet meg opp, han var den fødte gentleman, og han var like klar som meg til å bli etablert og skape et solid og fremtidsrettet forhold. 

Tor og jeg passet på mange måter sammen. Vi hadde mye å prate om og delte en rekke interesser, noe som ga forholdet vårt meningsfylt tyngde helt fra begynnelsen.

Dessuten var vi begge skilt og hadde to voksne barn som hadde flyttet ut. Så alt lå til rette.

Tor fortalte at det var sterke og tette bånd innad i familien hans, og det hørtes jo fint ut at de var så sammensveiset og brydde seg om hverandre.

Jeg gledet meg til å treffe dem, og jeg ble heller ikke skuffet da jeg møtte dem de første gangene. De var overveldende hyggelige og positive, og jeg følte meg sikker på at jeg kunne trives i denne familien.

Les også (+): Jeg mistet pappa da han fant en ny dame og fikk barn. Men en tragedie endret alt

Planla fremtiden

Det første halve året var Tor og jeg likevel mest sammen alene. 

Vi ønsket å bli godt kjent med hverandre, og det ble naturlig at vi planla fremtiden. 

På den tiden ante jeg ingenting om at han ekskone var en naturlig del av familien hans. Det oppdaget jeg da jeg ble invitert i selskapelige anledninger i Tors familie og slekt. 

For der dukket også hans ekskone Ingrid opp. Gradvis kom det frem at hun fortsatt var en hyppig gjest i Tors familie, enten det handlet om hans bestemors bursdager eller juleselskaper hvor familien samlet seg. Ingrid var alltid der noe skjedde, og jeg undret meg over dette og spurte Tor hvorfor det var slik. 

Han forklarte meg at hun var venninne med de fleste, enten det var søsteren hans, moren hans eller hans mange kusiner. I tillegg elsket hun familien hans, og siden hun var moren til barna hans, kunne vel ingen nekte henne å ha kontakt med familien hans, sa han.

For ham var dette helt naturlig. Det var det ikke for meg. Jeg kjente at jeg ble ubekvem og beklemt hver gang Ingrid kom i disse mange selskapene, og hun tok sin plass uten å ta hensyn til meg. 

Hun kom til min kommende svigermor på søndagsmiddager, hun feiret 17. mai med søsteren til Tor, og hun dro på ferie sammen med kusinene hans om sommeren.

Hun ignorerte meg, og jeg fikk en sterk fornemmelse av at hun likte å vise meg at det var hun som hadde førsteretten til Tors familie. Hun pratet mye om fortiden og minner hun delte med de andre, mens jeg ble sittende taus og utenfor.

Følelsen av at jeg ikke var velkommen som Tors nye kjæreste, ble sterkere etter hvert som jeg forsto Ingrids rolle i Tors familie. Hun var den hun alltid hadde vært, en svigerdatter og en svigerinne. 

Og hun oppførte seg som om hun og Tor fortsatt var sammen.

Les også (+): Jeg orket ikke mer og valgte å skilles fra mannen min. Da jeg en dag gikk forbi huset hans, ble jeg rystet

Tar seg til rette

Jeg prøvde å få Tor til å snakke med henne, kanskje han kunne si at hun burde trekke seg litt tilbake for å gi meg tid og rom til å bli kjent med familien hans uten hennes nærvær, men det ønsket ikke Tor å gjøre. 

Han følte ikke at han hadde noen rett til å bestemme hvem som skulle tilbringe tid sammen med hvem, så dette måtte jeg bare finne meg i. 

Han prøvde å ufarliggjøre situasjonen med å si at Ingrid var en snill og harmløs dame som bare ønsket å opprettholde kontakten med sin eks-svigerfamilie. 

Det burde jeg tåle.

Jeg har virkelig prøvd å akseptere at Ingrid er en del av Tors liv. Det har jeg gjort ved å legge ut leiligheten min til salgs og flytte inn til Tor, med en plan om at vi skulle kjøpe oss noe sammen etter hvert. 

Jeg har vært overbærende i flere familieselskaper, og jeg har pustet dypt for meg selv for å unngå følelsesmessige reaksjoner. Men det stoppet seg selv. 

Jeg klarte til slutt ikke å leve oppi dette, og etter mange og vanskelige krangler med Tor, kom jeg frem til at jeg ikke kan satse på en mann som ikke er sterk nok til å ordne opp i dette. 

Jeg mener at Tor burde ha tatt mer hensyn til meg og mine følelser, men det har han aldri gjort. Ingrids rett til å være en del av familien hans er så etablert at jeg har innsett at det aldri kommer til å endre seg. 

Selv om hun har hatt en kjæreste i løpet av denne tiden også, har hun like fullt tatt seg til rette som et fullverdig familiemedlem. Det ble en prosess før jeg tok et endelig valg.

Heldigvis ble ikke leiligheten min solgt i løpet av de to første månedene, og i dag tenker jeg at det er en grunn til det. Det var meningen at jeg skulle avslutte forholdet og flytte tilbake hit. 

Jeg er fortsatt preget av denne opplevelsen. 

Det er ikke fritt for at jeg har følt meg avvist og tilsidesatt og at selvtilliten min har fått en aldri så liten knekk, men nå jobber jeg med tankene og følelsene mine hele tiden for å gå videre.

Jeg er helt sikker på at jeg aldri ville utkonkurrere Ingrid på noen måte, og at jeg aldri helt ville ha funnet min plass i livet til Tor og hans familie. 

Og den vissheten gjør det heldigvis enklere for meg å erkjenne at det Tor hadde å tilby, ikke var det rette for meg. 

Så nå skal jeg innhente meg og komme på plass igjen, før jeg fortsetter å lete etter den mannen som kan inkludere meg i alt, uten å ha en eks hengende rundt seg. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «Samtale i natten» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller