Det er tre måneder siden vi så hverandre, og jeg får ikke fred

Kjære elskede!

Hvorfor venter jeg fortsatt? Hvorfor gir jeg ikke opp og går videre? Mange spør meg om dette, kjære Torgeir, og hver gang svarer jeg at jeg ikke klarer å la være å håpe. 

Jeg håper at du en dag skal ringe meg, slik du sa at du skulle gjøre, eller at du brått en morgen står utenfor døren min med armene vid åpne.

Jeg er en voksen kvinne, og du sa at det var det du likte ved meg, at jeg var så reflektert og klok etter å ha levd et liv fullt av både medgang og motgang. 

Teller ikke dette lenger? Hva er det som gjør at du ikke tar kontakt?

Vi møttes gjennom felles venner som ville spleise oss. Du var en skadeskutt mann med et langt ekteskap bak deg, forlatt av din kone, moren til dine tre halvvoksne barn. 

Jeg var en enslig tobarnsmor med to ekteskap bak meg, to stygge brudd, mange vonde opplevelser. «Dere er så like. Vi vet at dere passer sammen», sa vennene våre.

Selv om jeg var fem år eldre enn deg og i utgangspunktet kanskje for gammel for deg, turte jeg å møte opp til den middagen da vi to skulle introduseres for hverandre. Både du og jeg visste hva vennene våre hadde som hensikt med det lille selskapet for oss fire. 

Jeg var forferdelig spent på hva kvelden ville bringe. At Ingunn og Lars kunne ta feil, så jeg ikke helt for meg. De kjente tross alt både deg og meg godt fra før. Da jeg møtte blikket ditt, visste jeg med én gang at det kunne bli følelser fra min side. Du smilte så varmt med øynene dine, og det var tydelig å se at du er en snill mann.

Du tok hånden min, og i neste øyeblikk ga du meg en rask klem. «Jeg stjeler en klem!, sa du. Det føltes fantastisk.

Den kvelden ble en av de fineste jeg hadde hatt. Praten gikk løst og ledig mellom oss. Før vi skilte lag, hadde vi avtalt å møtes på nytt, selv om du bodde ti mil unna meg.

Jeg hadde sommerfugler i magen den natten, og da morgenen kom, fortalte jeg ungene mine om noe vakkert som hadde skjedd meg. Stikk i strid med mine prinsipper fortalte jeg om deg og møtet vi hadde hatt.

«Så dere blir kjærester, dere da?» spurte min yngste datter på fjorten år. Jeg lo og sa kanskje. «Jeg håper det», la jeg til.

Du og jeg så hverandre allerede helgen etter, da vi begge hadde «barnefri» helg. Vi gikk turer i marka, spiste, var nær hverandre, åpnet oss for hverandre.

Jeg fortalte om mine eksmenn og fedrene til mine to barn. Du lyttet og virket sjokkert. «Så tungt du har hatt det», sa du og strøk meg over kinnet.

Les også: (+) Ingen voksne hjalp deg, Kristina, enda de visste

Tre fantastiske måneder

I tre måneder møttes vi annenhver uke i ditt og mitt hjem. Jeg følte at jeg svevde, og vennene mine sa at de aldri hadde sett meg så tilfreds og lykkelig. 

Det er sant, det vet jeg, for det var som om det var lykkebobler i blodet. Jeg så for meg en fremtid med deg, Torgeir.

Så hva skjedde? Fikk du kalde føtter fordi jeg er eldre enn deg, eller var det situasjonen med mine to eksmenn som gjorde deg redd? Jeg har spurt vennene våre, og de kan ikke gi meg et svar. «Vi vet ikke. Han svarer ikke når vi ringer, heller», sier de.

Brått sluttet du å ringe, og når jeg sendte deg tekstmeldinger, fikk jeg ikke svar. Jeg ble urolig. «Bekreft i det minste at du lever», ba jeg gjennom en melding på Facebook.

Heller ikke den har du svart på. Nå er det tre måneder siden vi så hverandre sist, og jeg får ikke fred, føler meg urolig, redd, full av sorg.

Fornuften sier meg at du ikke er interessert i meg, og at du er for feig til å fronte det overfor meg og dem som førte oss sammen. Men hjertet mitt sier at det kan være andre grunner. Derfor vil jeg vente og håpe enda en stund.

Alle rundt meg sier at du ikke fortjener at jeg fortsatt venter på å høre fra deg, men jeg klamrer meg fast i håpet. 

Å ha håp kjennes godt. Å ha håp kjennes som det eneste riktige for meg, for mister jeg det, klarer jeg ikke å se lyst på noe.

En stemme inni meg sier fremdeles at vi er ment for hverandre. Ring meg, elskede, vær så snill!

Turid

Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Brevet jeg aldri sendte» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller