Bruddet til vennene våre ble en vekker for oss

Tomas og jeg hadde vært sammen i 16 år. I løpet av de årene hadde vi giftet oss og fått Tim og Anja. Jeg følte vel at vi hadde et godt ekteskap, men de siste årene hadde jeg likevel spurt meg selv om det virkelig ville holde livet ut. 

Vi var bare 25 år da vi møttes, og det føltes som en halv evighet siden. Så mye hadde hendt, vi hadde forandret oss og blitt modne og voksne. Passet vi virkelig like godt sammen nå som da vi traff hverandre?

Mona og Jonatan var noen av våre nærmeste venner. 

Vi hadde fått barn nesten samtidig og reist på ferie sammen i to år på rad. Denne sommeren hadde vi også planlagt å feriere sammen. Vi hadde leid en sommerhytte for et par uker. 

Men ingenting gikk som planlagt, for Jonatan traff en annen kvinne.

Les også: (+) Jeg nektet å akseptere vår kommende svigerdatter. Så skjedde det noe merkverdig

Sladderen gikk

Det var i mai at Jonatan fortalte Tomas at han hadde vært utro. Tomas hadde lovet ikke å si noe til meg, men etter et par uker gjorde han det likevel. Jeg ble både sint og sjokkert. 

Hvordan skulle vi kunne holde tett om dette? Hvordan skulle vi kunne bo under samme tak i to uker der alle visste, utenom Mona? Det nektet jeg å være med på. 

Men Tomas mente at vi ikke skulle blande oss. Det var opp til Jonatan å håndtere dette. Kanskje det ikke var noe seriøst, og hvis det var det, ville han kanskje vente såpass at det ikke ødela ferien for alle sammen.

Men slik ble det ikke. Allerede i midten av juni sa han til Mona at han ville separeres. Han fortalte at han hadde truffet en annen, men at det kanskje ikke ville føre til noe mer.

Det var ikke egentlig på grunn av henne at han ville ut av ekteskapet. Han ønsket bare forandring.

Da Mona ringte meg, var hun oppskaket og sjokkert. Jonatan hadde pakket noen bager og flyttet ut med det samme. Han skulle bo hos broren sin inntil videre. Mona satt alene igjen med to barn og visste hverken hva hun skulle tro eller hva hun skulle si til dem.

Jeg har nok aldri tenkt så stygt om Jonatan som i det øyeblikket. Hvordan kunne han oppføre seg så dårlig? Mona og barna kom bort og bodde hos oss i to dager. Hun hadde behov for å prate, og hos oss slapp hun å tenke på mat og rutiner.

Jeg foreslo at vi andre skulle dra på den planlagte ferien, uten Jonatan. Og slik ble det også etter en del diskusjon frem og tilbake.

Jeg syntes synd på barna deres, som savnet faren sin, men det hadde nok ikke vært noe bedre om Jonatan var blitt med. Han og Mona kunne ikke lenger befinne seg i samme rom uten å krangle. 

Og det hadde ikke akkurat gjort situasjonen bedre at han hadde vist seg ute sammen med sin nye kvinne. Alle visste, og sladderen gikk. 

Han og Mona hadde hatt så mange år sammen. De var en familie. Jeg forstår ikke hvordan han kunne være så hensynsløs. Da han hadde bestemt seg, hadde han bare kjørt på, som om alt plutselig bare dreide seg om ham. 

Hvordan kunne han? Og midt oppi det hele måtte de kommunisere for å bli enige om en samværsavtale.

Les også: (+) På pappas dødsleie møtte jeg en fremmed kvinne. Hun holdt ham i hånden

Tanken skremte oss

Jonatan tenkte kanskje ikke så langt i denne perioden, men det som hendte, fikk Tomas og meg til å tenke desto mer. 

Det var slitsomt og trist å stå på siden og se på at våre gode venners ekteskap havarerte. 

Vi så hvordan det påvirket barna. Vi så hvor mange vonde og vanskelige følelser Mona hadde å slite med. 

Jonatan bare durte videre og mente vel at han nå hadde lagt vanskelighetene bak seg, og var klar for nye og spennende opplevelser.

Det skulle ikke drøye lenge før han innså hvor feil han hadde tatt. Mona og Jonatan hadde hatt sine problemer, men det har vel alle. De hadde nok ikke hatt det noe verre enn Tomas og meg. 

Det kunne like gjerne ha vært oss som havnet i en slik situasjon, fant vi ut. Den tanken skremte oss. Vi innså at vi overhodet ikke ønsket å komme dit. Og det fikk oss til å prate mye sammen. 

Selv om tilværelsen og forholdet av og til kunne føles noe grått og lunkent, hadde vi jo ingen alvorlige problemer, og vi var så heldige å være en familie, med alt det innebar.

Nå fant vi ut at det var lenge siden vi hadde gått ut sammen, bare vi to. Og at det var en idé å gjøre noe med det. Vi begynte å gå ut for å spise middag sammen på restaurant et par ganger i måneden. 

Vi gledet hverandre med hyggelige, små overraskelser, og vi gikk bevisst inn for å pleie forholdet begge to. Det var ikke så mye som skulle til, og snart hadde samlivet vårt fått et oppsving, med en stor og god dose romantikk.

Knapt et halvt år etter separasjonen begynte Jonatan å få kalde føtter. Forholdet til den andre kvinnen gikk mot slutten, og han savnet familien sin. 

Julen nærmet seg, og han begynte å få panikk. Endelig forsto han hva han hadde mistet, og skyldbetynget ba han om tilgivelse. Men Mona var for sint og skuffet til å tilgi ham. 

Slik holdt de på i ett år, med Jonatan som prøvde å vinne familien sin tilbake, og Mona som hver gang slengte beskyldninger om sviket i fjeset på ham. 

Til slutt ga Jonatan opp, og etter hvert traff han en annen som han ble samboer med. Det gjorde Mona også.

Vi har fortsatt kontakt med dem begge to, men det er ikke så ofte vi treffes lenger. Tomas og jeg føler oss tryggere på vårt ekteskap i dag enn vi gjorde før Mona og Jonatan gikk fra hverandre. 

Jeg skal ikke påstå at deres skilsmisse reddet ekteskapet vårt, men den gjorde det definitivt bedre. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert på «De blå sidene» i Norsk Ukeblad. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.

Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller