Bak på bildet sto det et navn. Jeg ble helt kald inni meg
Jeg fikk et lite sjokk da jeg lette gjennom skuffen.
Jeg møtte Harald på en fest da jeg var 22 år. Jeg kom fra en liten bygd og hadde nettopp flyttet til byen i forbindelse med jobb.
Harald var fire år eldre enn meg, og jeg syntes han var kjekk; voksen og spennende. Han fulgte meg hjem den kvelden, og vi begynte å vanke sammen.
Det tok en tid før vi ble kjærester, selv om jeg var opp over ørene forelsket fra første stund. En vennskapelig klem i ny og ne og forsikringer om at han trivdes svært godt i mitt selskap, var det eneste jeg fikk ut av ham i begynnelsen.
Men omsider ble vi et par, og etter to år giftet vi oss. Jeg har vel aldri vært så lykkelig som den dagen.
Vi passet så godt sammen og hadde mange av de samme interessene. Vi elsket blant annet å reise. Jeg var sikker på at vi var som skapt for hverandre.
Men etter hvert som tiden gikk, begynte jeg å ane at ikke alt var som det skulle i ekteskapet vårt. Ikke slik å forstå at noe egentlig var galt, for vi levde lykkelig og harmonisk sammen.
Men kanskje var det nettopp det – vi hadde det for harmonisk. Ingen krangler, ingen sjalusi eller lidenskapelige gjenforeninger. Jeg mistenkte ham aldri for å ha en elskerinne, til det visste jeg han var for ærlig, for trofast.
Men jeg fikk likevel inntrykk av at det var en annen som opptok sinnet hans.
Les også (+): I 15 år hadde Ingvild følelsen av å leve på en rosenrød sky. Men ektemannen skjulte en mørk hemmelighet
Bildet i skuffen
Så var det en dag jeg lette gjennom en av skuffene hans. Jeg husker ikke hva jeg lette etter, men det var noe helt trivielt og jeg hadde overhodet ikke ventet å finne noe overraskende.
Derfor fikk jeg et lite sjokk da jeg fant bildet av en ung dame. Hun var nydelig, med et lekent og lokkende blikk under en manke av mørke krøller.
Bak på bildet sto det et navn og en dato – Julie, 20. august.
Jeg ble helt kald inni meg. Hvem var denne damen som Harald holdt skjult for meg? Da jeg viste bildet til Harald, fortalte han at hun var en ungdomskjæreste, en jente han hadde vært samboer med i de to årene han hadde studert i København.
Han fortalte at de hadde vært svært forelsket, hadde flyttet sammen etter tre ukers bekjentskap og hatt et stormfullt forhold. Hun hadde vært fem år eldre enn ham og full av galskap og rare innfall.
Det var visst temperamentet, impulsiviteten og alle de sprø innfallene hennes som til slutt hadde drevet dem fra hverandre.
«Jeg elsket henne virkelig», sa Harald og fikk noe drømmende i blikket. «Men det kunne aldri gått», sa han videre. «Jeg visste aldri hvor jeg hadde henne, hun var helt annerledes enn deg», sa han og så på meg med varme i øynene.
«Helt annerledes enn deg.» Kanskje var det dette jeg reagerte på, ikke vet jeg. Men selv da han sto og holdt rundt meg og minnet meg om at det var meg han hadde giftet seg med, kvernet ordene hans rundt i hodet mitt.
Eller kanskje ikke så mye ordene som måten han sa dem på. For da han snakket om henne, var det som en helt annen glød tok plass i ham. Øynene og stemmen ble liksom litt annerledes.
Jeg forsto at hun hadde en helt annen posisjon i hjertet hans enn det jeg hadde. Jeg var det fornuftige valget, en han kunne stole på, en livskamerat han kunne bli gammel sammen med.
Les også (+): Mamma ble blek og stille da hun møtte Eva. Pappas hemmelighet kom til å bli avslørt
Hun var lidenskapen
Hun var lidenskapen i livet hans, det var Julie som hadde hans lengsel, hans drømmer og brennende begjær. Hvorfor han hadde gjemt bildet hennes i skuffen, kunne han ikke svare på.
Han sa han ikke hadde snakket med henne siden de gjorde det slutt, og det tvilte jeg heller ikke på. Men at samtalen vår hadde satt i gang tankene om henne, viste seg tydelig en morgen vi elsket.
Han hvisket navnet hennes, men jeg tror ikke han merket det selv.
Jeg har forstått nå at jeg aldri kan eie hjertet hans slik hun gjør.
Jeg har betrodd meg halvveis til en venninne, og hun stiller seg helt uforstående til at jeg lar det passere. Hun forstår ikke at jeg kan være fornøyd med å være den som valget falt på fordi samlivet med førstevalget ble for krevende.
Og jeg må innrømme at noen ganger griper sjalusien tak i meg.
Hvis Harald forteller en historie fra tiden i København, er hun hele tiden usynlig til stede, den spennende og eksotiske Julie.
Da forsøker jeg å skyve sjalusien bort og fokuserer på nåtiden.
Jeg har lært meg å leve med Julie. Det hender til og med jeg er glad for hennes usynlige nærvær.
For noen ganger kommer en lidenskap frem i Harald som nok ikke hadde vært der uten Julies eksistens.
Om han drømmer om henne innimellom, hva så?
Det er tross alt meg han våkner opp med hver dag, meg han kommer hjem til, og meg han ga sitt løfte til!
Artikkelen ble opprinnelig publisert på sidene «Leserne forteller» i Hjemmet. I denne serien deler leserne personlige historier. Både person- og stedsnavn er endret for å sikre anonymitet.
Les flere saker: Historier | Erotiske Noveller
