Dawn (40) levde ut drømmen. En dag gikk det fryktelig galt

Kanskje var hestehalen som duppet mot vannkanten, for forlokkende til ikke å leke med? Svaret vil man nok aldri få. 

Mang en gang hadde de to samarbeidspartnerne, en tobent og en på over fem tonn, lekt i bassenget sammen. Men denne gang var ikke det som utspilte seg foran tilskuerne i familieparken, et nøye koreografert show til publikums forlystelse. 

I stedet pågikk en kamp på liv og død. I alle fall for den ene parten. 

Livslang drøm

Allerede som niåring, under en familietur til dyretemaparken SeaWorld i Orlando i Florida, bestemt hun seg: Hun ønsket å jobbe med og trene spekkhoggere. Samspillet mellom dyr og mennesk og å få oppleve at spekkhoggeren utførte rutinene og triksene de hadde øvd inn sammen, var noe hun selv ønsket å vise frem foran publikum. Akkurat slik som i forestillingen som utspilte seg fremfor henne denne dagen i 1978. 

Slik skulle det også bli. 

Dawn Brancheau ble født Dawn Therese LoVerde i Cedar Lake i delstaten Indiana 16. april 1969. Dawn var yngst i en søskenflokk på seks. Hun uteksaminerte fra Universitet i South-Carolina med grader innen psykologi og dyreadferd. Dawn, som simpelthen elsket dyr, fikk jobb som frivillig ved et lokalt dyreherberge. Hun tok seg av både hunder, ender, kyllinger, kaniner og mindre fugler. 

Før hun fikk jobb ved dyreparken SeaWorld i Orland i 1994, stedet hun var blitt fascinert av under besøket flere år tidligere, hadde Dawn jobbet to år med delfiner ved temaparken Six Flags Great Adventure i New Jersey. Ved SeaWorld begynte hun først å jobbe med otere og sjøløver. 

I 1996 giftet Dawn seg med Scott, en kollega ved SeaWorld, og tok hans etternavn, Brancheau. Samme år skulle Dawns barndomsdrøm endelig gå i oppfyllelse. Omsider, etter å ha gjennomført et utførlig treningsprogram, fikk hun lov å jobbe med dyreparkens spekkhoggere. 

En av dem var en herre hvis fortid var preget av både frustrasjon og pinsel. Samt to dødsfall. 

Fanget 

Spekkhoggeren Tilikum var en av SeaWorlds største attraksjoner. Kanskje ikke så rart; med sine 6,9 lengdemeter og vekt på 5,7 tonn var han også parkens største spekkhogger, kanskje den største i fangenskap noe sted – vesentlig lengre og mer enn dobbelt så tung som en gjennomsnittlig spekkhogger. 

Tilikums liv som artist begynte da han ble fanget utenfor kysten av Island i 1983, anslagsvis to år gammel. 

Om lag ett år senere ble han flyttet til temaparken Sealand of the Pacific i British Columbia i Canada. Men Tilikum første år i Sealand of the Pacific ble lite hyggelige. Tilikum kom ikke overens med parkens to eldre hunn-spekkhoggere. De mobbet og trakasserte nykomlingen systematisk. Spesielt aggressive var de mot Tilikum mens de var gravide. 

Så mye plaget de to hunnene Tilikum at han til slutt måtte flyttes til et mindre basseng som knapt var stort nok til å romme ham. Der måtte han bo alene, for sin egen sikkerhet. 

Kanskje satte tiden i Sealand of the Pacific dypere spor hos Tilikum enn noen kunne ane? 

For syv år inn i oppholdet i Sealand of the Pacific, inntraff den første tragedien. 

Les også: Tragedien rammet krokodillejegeren. Slik går det med Irwin-familien i dag

Havnet i vannet

Keltie Lee Byrne var en 20 år gammel student som jobbet deltid ved Sealand of the Pacific som trener for Tilikum og de to andre spekkhoggerne i parken. 20. februar 1991 skjedde det som ikke skulle skje. 

Under en vakt, falt Keltie ut i spekkhogger-bassenget. Vitner forklarte at Keltie skrek i panikk da en av spekkhoggerne dro henne under vann. Spekkhoggerne, som kanskje så det hele som en lek, nektet å gi slipp på Keltie. Utfallet var uunngåelig; Keltie ble holdt under vann lenger enn noe menneske ville kunne utholde uten tilførsel av oksygen. Livet hennes sto ikke til å redde. En tragisk ulykke, fastslo myndighetene.

Dødsfallet ble kroken på døren for Sealand of the Pacific, som solgte sine tre spekkhoggere og stengte ned kort tid etter.

Tilikum ble solgt til SeaWorld i Orlando. Åtte år senere skulle han bli involvert i nok et dødsfall. 

Løsgjengeren

Omstreiferen Daniel P. Dukes (27) var en dyrelivs-og miljøvernelsker. En julinatt i 1999 tok han seg inn i SeaWorld. Han skal ha sneket seg bort til bassenget der Tilikum oppholdt seg. Hva som eksakt skjedde, har aldri kommet frem. 

Men neste morgen fant parkmedarbeidere Tilikum svømmende rundt i bassenget, med en livløs Daniel på ryggen. Også dette dødsfallet ble fastslått å være en ulykke.

 En teori var at Daniel hadde ønsket å svømme med spekkhoggerne og frivillig hoppet ut i bassenget, og at det som for Tilikum var en lek, endte ulykksalig for Daniel. 

– Jeg tror spekkhoggeren dro Dukes under vann og holdt ham der. Jeg tror ikke de (spekkhoggere journ. anm.) vet hvor ofte vi mennesker trenger å puste, sa marine pattedyr-trener Ric O'Barry i et intervju. 

Dawn og Tilkum

Årene gikk. Daniel P. Dukes dødsfall til tross; Tilikum var en stadig populær figur i SeaWorld. Ikke bare var han en viktig parringspartner for hunn-spekkhoggerne, som ble far til mer enn 20 av parkens spekkhoggere gjennom årene. Tilikum var en godt trent artist,  som under show kunne utføre  de mest eventyrlige manøvre med sin trener Dawn. Sammen var de SeaWorlds stjerneduo. 

For Dawn løp maraton, syklet og trente vekter. Alt for å holde seg i form til å jobbe med spekkhoggerne. 

– Du ønsker å forebygge skader samt å holde deg i topp fysisk form, så du kan være sterk der ute i vannet med dyrene, sa Dawn i et intervju med Welsh-TV. I intervjuet la Dawn til at hun som trener var avhengig av å gjøre seg kjent med de forskjellige individenes væremåte. 

– Vi jobber med dem dag ut og dag inn, og lærer dem både elementære ting samt de mer kompliserte rutinene du får se under showene, sa Dawn. 

Les også: (+) Dag (64) var i godt humør og koste seg på restaurant i Strømstad. Det var siste gang noen så ham

Enestående person

Dawn og ektemannen Scott fikk aldri egne barn. Hver eneste dag var Dawn isteden SeaWorld, med sine elskede spekkhoggere. Ikke minst øyenstenen Tilikum. 

– Hun var en fantastisk person. Og en fremragende trener. En av de beste utøverne vi har sett, sa kurator ved SeaWorld i Orlando Kelly Flaherty Clark i et intervju med 60 Minutes Australia. 

Sammen var Dawn og Tilikum blitt en uslåelig duo. Kunstene de fremførte, kunne ta pusten fra publikum. Ett av deres glansnumre var at Tilikum dykket til bunnen av bassenget, før han skjøt fart og løftet Dawn opp fra vannet, slik at hun ble stående oppreist over Tilikums snute. Ellers kunne de to kaste seg rundt i halsbrekkende piruetter, eller omfavne hverandre i det som for publikum må ha sett ut som en blanding av lek og genuin kjærlighet og respekt mellom to individer fra vidt forskjellig bakgrunner. 

– Et show som forandrer folks liv, sa kurator Kelly Flaherty Clark. 

24. februar 2010 skulle de ordene innta en betydning ingen ville ønsket. 

Tragedien

Den skjebnesvangre dagen fremførte Dawn og Tilkum showet «A Dine With Shamu» for begeistrede tilskuere.

– Showet gikk lenge bra, erindret kurator Kelly Flaherty Clark. 

Så gikk ting isteden galt. Veldig galt. Som del av showets sluttparti, la Dawn seg på en vannsklie ved kanten av bassenget og gned Tilikums hode. 

Det neste som skjedde, ble fanget på film. 

– På et tidspunkt havnet Dawns hestehale enten inn i Tilikums munn eller i nærheten av den, forklarte Clark. 

Så skjedde alt raskt. 

–  I neste øyeblikk var Dawn i vannet med Tilikum. 

Dawn må ha forstått at hun var i ferd med å bli dratt med under av sin mer enn 5 tonn tunge venn, en drakamp hun umulig kunne vinne. 

–  Hun hadde et desperat, «vær så snill, hjelp meg»-uttrykk i ansiktet idet hun ble dratt under, sa en annen SeaWorld-trener til 60 Minutes Australia.  – Jeg har ligget våken mange netter og tenkt på det Dawn måtte gjennomgå. 

Lek eller drap?

For Tilikum dro Dawn under vannet, slik han muligens hadde gjort med Daniel 11 år i forveien. 

I det fri pleier spekkhoggere gjerne å leke med byttet sitt. Kanskje var det dette Tilikum holdt på med nå?

Ikke ifølge marionbiolog Naomi Rose. 

– Dette var ingen lek, fastslo hun overfor 60 Minutes Australia. 

Eksperten mente Tilikums naturlige instinkter som rovdyr, et øyeblikk kom frem igjen. Sammen med et innebygd sinne over 27 år i fangenskap. 

– Han dro henne ut i vannet, med vilje. Han holdt henne under vann, med vilje. Han ristet henne, med vilje, sa Rose.

Eksperten la til at hun ikke tror Tilikum nødvendigvis mente å ta livet av Dawn. 

– Men han var sint eller lei seg over noe. Han tok sinnet sitt ut over henne, mente Rose som samtidig kom med kraftig kritikk mot å holde spekkhoggere i fangenskap. 

– Det plager meg at vi kan leve med denne typen ignoranse. Vi holder disse dyrene fanget i et basseng, og kaller det underholdning, sa Rose som pekte på at å bli holde fanget slik vil påvirke et dyrs mentale helse på lik linje med et menneskes. 

Kjeder seg til døde

Utsagnet får støtte av tidligere trener Ric O'Barry. 

– De (spekkhoggerne) kjeder seg. Vi praktisk talt kjeder dem til døde. Det (å holde dem i et basseng) kan sammenlignes med at du var tvunget til å oppholde deg på badet ditt resten av livet, sa O'Barry.

– Vi tvinger dem til å utføre de samme triksene og rutinene om igjen og om igjen, dag ut og dag inn, istemte Dawns trenerkollega ved SeaWorld i intervjuet med 60 Minutes Australia.

Ansatte kastet fisk og gjenstander ut i vannet for å forsøke å distrahere Tilikum mens angrepet pågikk. De ansatte greide til slutt å få Tilikum over i et annet basseng. Men han tviholdt på Dawn. Først etter 45 minutter slapp han Dawn fri. 

Da var det for lengst for sent. Den høyt avholdte treneren hadde blitt fratatt livet sitt av den samme skapningen hun hadde viet det til. Dawn Brancheau ble 40 år gammel. 

– Et stort tap som fortsatt påvirker oss dypt, sa kurator ved SeaWorld Kelly Flaherty Clark. 

Fikk leve

SeaWorld måtte tåle sterk kritikk etter Dawns død. Tross alt, dette var ikke første gangen Tilikum hadde vært involvert i menneskelige dødsfall. 

 – Jeg forstår kritikken, sa kurator Clark ved SeaWorld Orlando. 

– Men Tilikum hadde ikke utvist aggressiv oppførsel eller rovdyr-oppførsel før angrepet. Jeg tror ikke han engang selv vet hva han gjorde. 

Tross Dawns dødsfall; Tilikum fikk leve. I tråd med Dawns ånd. 

– Dawn Brancheau trodde på etisk behandling av dyr, sa hennes familie i en uttalelse. 

– Hun elsket spekkhoggerne og var stolt av sin jobb som trener. Hun ville ikke jobbet med SeaWorld om hun ikke mente spekkhoggerne ble behandlet bra. 

Alt året etter var Tilikum tilbake i manesjen. Men etter Dawns død, nedla SeaWorld forbud mot at parkens trenere skulle oppholde seg i vannet med spekkhoggerne. Tilikum var heller ikke innblandet i flere ulykker eller dødsfall de neste årene. Han ble fritatt fra tjeneste i 2016, grunnet sviktende helse. Tilikum døde i 2017, 35 år gammel.

 I naturen, hører det med til sjeldenhetene at spekkhoggere angriper eller utviser aggressiv oppførsel overfor mennesker. Siden 1970-tallet har totalt fire mennesker blitt drept av spekkhoggere. Samtlige dødsfall involverte spekkhoggere i fangenskap. Tilikum var innblandet i tre av de fire dødsfallene. 

Etterspillet

I august 2010 fikk SeaWorld en bot på 75.000 dollar av myndighetene for brudd på sikkerhetsforskrifter. Ett av bruddene ble relatert direkte til Dawns død. Myndighetene fastslo at SeaWorld «med viten og vilje» satte sine ansatte i fare. SeaWorld bestred påstandene og boten; saken havnet i retten.  

– Før en trener i det hele tatt nærmer seg et basseng med en spekkhogger i , har de lært mye om spekkhoggeres oppførsel og deres historie og de har lært hvordan man beveger seg (rundt spekkhoggerne journ. anm.), sa kurator ved SeaWorld Orlando, Kelly Flaherty Clark i retten. 

I mai 2012 fastslo en dommer at SeaWorld burde ha forstått at å jobbe med spekkhoggere utgjorde en fare for deres ansatte. Men dommeren reduserte samtidig boten SeaWorld ble ilagt fra 75.000 til 12.000 dollar.

– Retten er enig i at SeaWorlds treningsprogram (for spekkhoggere journ. anm.) er svært detaljert, vel kommunisert ut og intensivt. Allikevel kan treningsprogrammet ikke helt fjerne uforutsigbarheten som hefter ved når man jobber med spekkhoggere, fastslo dommeren. 

I mars 2016 annonserte SeaWorld at de ikke lenger ville fortsette å avle frem spekkhoggere i sine parker.

Levde drømmen

Dawn Brancheaus ektemann Scott, hyret inn et advokatfirma i forbindelse med et tiltenkt søksmål mot SeaWorld. Søksmålet ble aldri fremsatt. Dawns familie saksøkte heller aldri SeaWorld i forbindelse med Dawns død. De opprettet isteden en stiftelse i Dawns navn, kalt Dawn Brancheau Foundation. Stiftelsen har som mål å forbedre livene til barn og dyr i nød, samt å inspirere andre til å følge sine drømmer, slik Dawn gjorde. 

Dawns søster Diane Gross, uttalte at Dawn var svært lykkelig med spekkhoggerne. 

– Hun elsket spekkhoggerne som om de var hennes egne barn. Dette var drømmejobben hennes, sa søsteren i et intervju med CNN. 

– Og vi i familien fikk ta del i hennes drøm. 

Kilder: Wikipedia, news.bbc, The Guardian, dolphinproject.com, seaworldofhurt.com, CNN, "Blackfish", 60 Minutes Australia, Secretary of Labor v. SeaWorld of Florida, ABC News