- Vi gråt av glede hver gang vi ikke døde

- Noen av jentene var så redde at de begynte å gråte med en gang de begynte å spise. Vi måtte spise opp alt, og så måtte vi vente en time. Og hver gang var vi livredde for å bli syke. Vi pleide å gråte som piska skinn fordi vi var så glade for at vi overlevde, forteller Margot Wölk.

Det skulle gå 70 år før kvinnen fra Berlin fortalte sin historie om hvordan det var å være Hitlers «smaker».

Wölk var 25 år da hun ble hyret til Ulvehiet, som var Adolf Hitlers hovedkvarter i nåværende Polen under krigen. Sammen med 14 andre kvinner var det hennes jobb å smake på maten til Føreren for å passe på at han ikke ble forgiftet.

Konstant frykt

- Maten var alltid vegetarisk. Ryktene gikk hele tiden om at britene ville forsøke å forgifte Hitler. Han spiste aldri kjøtt, Vi fikk ris, nudler, paprika, erter og kål, fortalte hun i et TV-program som ble sendt på RBB-kanalen i Berlin tirsdag denne uken.

Hun er også den eneste av de 14 kvinnene som overlevde da den Røde Armé rykket frem og henrettet alle kvinnene i januar 1945, skriver The Independent.

Da hadde Føreren selv forlengst forlatt  Ulvehiet.

Margot Wölk sier selv hun ikke var nazist. Bombingen av Berlin gjorde henne husløs. Hun flyttet til den lille byen Parcz, den gang en del av Preussen, nå ligger den i Polen, som var svigermorens hjemby. Ektemannen kjempet i hæren og hun ante ikke hvor han var.

I Parcz tvang byens borgermester henne og 14 andre til å bli smakere. Hver dag ble de plukket opp i en buss og kjørt til en skole der de spiste det Adolf Hitler skulle spise senere den dagen.

I motsetning til befolkningen fikk Wölk og kvinnene mat av kvalitet, men de fant liten glede i å spise den, mildt sagt. Frykten for forgiftning var stor.

- Mellom klokken 11 og 12 måtte vi spise maten. Og bare etter at alle 15 hadde smakt, ble maten kjørt til hovedkvarteret av SS, forteller hun.

Fanget på skolen

20. juli 1944 ble faktisk Hitler utsatt for et attentat, ikke fra britene, men fra sine egne. Offiserer i hæren, greven Claus von Stauffenberg, sto i spissen for et mislykket attentat. De smuglet en koffert med en bombe inn til et møte i Ulvehiet.

LES MER: Disse tyskerne ville stanse Hitler

Alle de involverte, og mange som man trodde visste om planene, ble henrettet. Sikkerheten rundt Wölk og de andre smakerne ble adskillig strammet inn.

Fra nå av ble hun og kvinnene holdt på skolen. De fikk bare møte andre mennesker, i Margots tilfelle hennes svigermor, under oppsyn av SS. 

Wölk har fortalt at hun ble rådet til å flykte av en vennlig SS-offiser i 1944, etter at Føreren og hans folk selv dro fordi russerne rykket frem. De andre kvinnene ble igjen på stedet fordi familiene deres bodde der, og de ble henrettet da armeen rykket inn.

I to og et halvt år år hadde hun da levd med redslene hver dag som «matsmaker».

Var ikke slutt med det

Margot Wölks redsler var ikke slutt der. Hun rømte tilbake til et Berlin som var totalt ødelagt. Da russerne kom, hadde hun ingen steder å gjemme seg.

- Russerne fanget meg. De tok meg med til et doktorkontor. Der holdt de meg i 14 dager og voldtok meg hver dag. Skadene jeg pådro meg, gjorde at jeg aldri har kunnet få barn, sier hun i et intervju med Associated Press.

Mannen kom også hjem etter krigen, men opplevelsene de hadde hatt på hver sin front ledet til et vanskelig samliv. sier hun.

Hitlers «giftsmaker» sier at skammen over å ha vært i Hitlers tjeneste, og overgrepene hun ble utsatt for etterpå, gjorde henne taus i tiår. Hun følte stor skyld.

I 2012 brøt hun tausheten da en journalist fra Berliner Zeitung intervjuet henne i forbindelse med hennes 95 års-dag.

- I alle år har jeg forsøkt å riste minnene av meg, men de kommer alltid til meg om natten, sier hun.