verdens rareste skip
Nei, dette skipet er ikke i ferd med å synke
Det er ikke et skip som synker, men verdens mest spesielle havforskningsplattform. «FLIP» er farkosten som har evnen til å reise seg på høykant og stikke 100 meter ned i havet.
Ved første øyekast ser det ut som dødskampen til et synkende skip der baugen stikker loddrett opp fra vannet før den forsvinner ned i dypet.
Men besetningen på RP «FLIP» (Floating Instrument Plattform) viser ingen tegn til uro når «FLIP» gjør den rutinemessige manøveren med å «flippe» fra horisontalen til vertikalen.
De henger ikke i desperat dødskamp fra rekkverkene som på filmen «Titanic», men flytter seg rundt med innøvde bevegelser mens vegger blir til dørk under den snaut 30 minutter lange snuoperasjonen.
Eneste i verden
Det merkelige skipet, den riktige betegnelsen er egentlig en plattform, er det eneste i verdens av sitt slag, og feirer 60-års jubileum neste år. Ideen oppsto i 1960 da den amerikanske marinen brukte en ubåt som forskningsplattform til å måle ørsmå forandringer i lydbølgemønstre under vann. Forskningen var en del av utviklingen av undervannsmissiler til US Navy.
Et problem som meldte seg var at ubåten ble påvirket av bølgebevegelsene i sjøen, og at den lille ustabiliteten var nok til å påvirke målingene. Dermed oppsto ideen om at en ubåt som sto på høykant ned i vannet ville bli adskillig mer stabil, nesten like upåvirket av bølgebevegelser som et landfast objekt.
Men hvordan skulle man designe et skip som kunne stå på høykant? Løsningen skulle vise seg å være enkel.
Forskerne ble inspirert av fasongen til et balltre da «FLIP» ble utviklet. Det 108 meter lange sylinderformede fartøyet er tykkest i den delen som kommer lengst ned under vann. Det smalner av oppover og ender i en baug med skipsfasong som rommer oppholdsrom, bysse og laboratorium.
Skroget er bygget opp av et sinnrikt system med ballasttanker. Når de gradvis fylles med vann, synker den tyngste enden.
I den øvre enden benyttes en rekke mindre tanker til å justere dreiningshastigheten og justere baugens høyde over vannflaten alt etter hvor mye last som er om bord. Til slutt er det de øverste 16 meterne av skroget som stikker opp av vannet.
Les også: «Verdens styggeste skip» er tegnet av en nordmann
Når plattformen står på høykant, oppfører den seg som en dupp i vannet. Men på grunn av lengden og vekten av ballastvannet, påvirkes den knapt av bølger. Selv i seks meters bølger, beveger den seg bare 1,3 centimeter opp og ned.
Lytter i havet
«FLIP» har opp gjennom årene vist seg å være nyttig til langt mer enn hemmelig militær forskning. Selv om den fortsatt tilhører US Navy, driftes den av Scripps Institution of Oceanography i San Diego.
Den har vært i bruk hundrevis av ganger opp gjennom årene både i Stillehavet og Atlanterhavet til å studere bølgehøyde, vanntetthet og temperatur, for å nevne noe. Etter at missilforskningsprogrammet var avsluttet, har den også støttet forskning på geofysikk, oseanografi, dyrelivet i havet, lasereksperimenter og studier av atmosfæren.
RP «FLIP»
Lengde: 108m
Bredde: 7,9m
Vekt: 900 tonn
Dypgang: 3,83 (vannrett), 91,4m (loddrett)
Sjøsatt 1962
Stabiliteten og lydløsheten gjør plattformen ideell også til å lytting i havet. Hydrofonene fanger opp alt fra hvalprat til jordskjelv på havbunnen.
Og med avanserte dopplersonarer kan man måle bevegelsene i en kubikkilometer med hav med en centimeter per sekunds nøyaktighet. For å behandle informasjonen som samles inn, har «FLIP» to velutrustede laboratorier om bord.
«FLIP» benytter tre dieselgeneratorer til å forsyne alt med strøm, men den har ikke egen motor til fremdrift. For å komme seg ut på havet er den avhengig av et slepefartøy for å taues ut i horisontalen, men er selvforsynt i opptil en måned når «FLIP» er kommet i posisjon.
Der kan den enten drive for vær og vind, eller ankres opp på dyp helt ned til 5000 meter. Normalt oppholder 11 forskere og fem besetningsmedlemmer seg om bord.
Les også: (+) Gigantskipet med 13 nordmenn om bord forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Rett vinkel
Når tiden for å vende fartøyet er kommet, er prosedyren enkel. Personene om bord legger seg på rygg på dørken med føttene vendt mot akterenden inntil et skott, og etter en halvtimes tid står man på beina uten å ha måttet reise seg.
Selve prosessen med å heve baugen skjer kontrollert og gir mannskapet tid til å venne seg til forandringen inne i oppholdsrommene. I begynnelsen går det sakte. Så passerer «FLIP» stabilitetspunktet, og mesteparten av rotasjonen skjer i løpet av det siste halvannet minuttet.
Les også: (+) Den norske skuta forsvant i Skagerak. En mystisk radiomelding utløste en massiv rykteflom om hva som hadde skjedd
For en som er uvant virker situasjonen bisarr. Dører og koøyne er montert både på dørken og veggen. På badet står toalettet og vaskeservanten ut fra veggen, men det er heldigvis to av hver, montert i 90 graders vinkel. I oppholdsrommene og byssa sørger et sinnrikt opphengssystem for at også inventaret holder seg i rett vinkel.
Når «FLIP» skal transporteres videre, skjer det hele i motsatt rekkefølge. Trykkluft blir blåst inn i ballasttankene, akkurat som på en ubåt, og fartøyet endrer seg fra å være bøyeplattform til å bli noe som igjen minner om et skip.
Alderen til tross, «FLIP» var lenge nyttig som forskningsplattform, men i fjor ble det kjent at skipet hadde fått dødsdommen og skulle slepes til opphogging. Tredje august 2023 la det 61 år gamle fartøyet ut en siste reise - til et anlegg for demontering og resirkulering, seks år etter sitt siste forskningsoppdrag og tre år etter at det ble slått fast at kostnadene med å renovere det unike fartøyet ikke kunne forsvares.
- Det var et teknisk vidunder da det kom, konstruert under en viktig fase for ny havutforskningsteknologi etter andre verdenskrig. De mange oppdagelsene som «FLIP» har bidratt til har gitt oss viktig vitenskapelig innsikt som hjelper oss å forstå havet, sier Margaret Leinen, direktør i Scripps Oceanography.
Les også: (+) En dag før påske ble himmelen beksvart – så brøt helvete løs. 78 nordmenn ble aldri sett igjen
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 01 2022
Denne saken ble første gang publisert 07/01 2022, og sist oppdatert 08/04 2024.
