«Verdens farligste vitenskapsmann» overlevde polio, men ble drept av sin egen oppfinnelse
Thomas Midgley "har hatt en større effekt på jordens atmosfære enn noen annen enkeltorganisme i hele jordens historie".
Vi liker å tro at de alle fleste vitenskapsmennesker skrider til verket med en ambisjon om å gjøre verden til et bedre sted. Det er i beste fall naivt.
Et utall mennesker står hver dag opp og går på jobb hvor de bruker hjernekapasiteten sin på å utvikle nye metoder for overvåkning, hvordan man kan konstruere enda mer effektive landminer, skape grusomme biologiske våpen, mer effektive torturmetoder, eller hvordan man kan stappe 40.000 kyllinger inn i en vindusløs fabrikk og likevel tjene penger.
Trist, men sant.
Så finnes det noen andre. De som prøver å gjøre verden til et bedre sted, men dessverre, dessverre, så vil skjebnen (eller omgivelsene) noe helt annet.
Slik var tilfellet med Thomas Midgley jr.
Den amerikanske ingeniøren og kjemikeren var svært intelligent, i løpet av karrieren tok han ut over hundre patenter på forskjellige oppfinnelser. Han ble overlesset med ærestitler og akademiske utmerkelser.
En svært driftig vitenskapsmann, som tilfeldigvis også endte opp med å tilføre verden noen av de mest skadelige oppfinnelsene noensinne. Ikke bare én gang — men to!
Midgleys første feilskjær startet i 1921 da han ble ansatt i et datterselskap hos General Motors. Her var han med å utvikle et stoff kalt TEL som effektivt kurerte bankelyder i forbrenningsmotorer.
Under demonstrasjon av stoffet påstod Midgleys at det var helt ufarlig, og han presterte også å puste inn dampen fra stoffet i 60 sekunder for å bevise dette.
Det han glemte å nevnte var at TEL står for Tetraethyllead og inneholder store mengder av tungmetallet bly, noe som er ekstremt giftig. Midgley måtte sykemelde seg et helt år etter seansen for å komme seg til hektene igjen.
Da det ble opprettet et raffineri for å produsere TEL i storskala opplevde fabrikken flere tilfeller av blyforgiftning og galskap, men TEL-stoffet ble raskt tatt i bruk og introdusert i drivstoff til biler over hele verden — kjent som blybensin.
Først på 70-tallet begynte man å fase ut bruken, etter mer enn femti år med enorme utslipp i naturen.
Midgley tramper videre i verdens miljøsalat.
Noen år senere blir han med i en gruppe som skal løse problemene i den nye kjøleskapsbransjen. En utfording her er å finne et stoff som er volatilt og stabilt nok til å brukes som kjølegass i de moderne fryse- og kjøleskapene.
Etter litt prøving og feiling endre Midgley og teamet hans opp med å foreslå et av de første klorfluorkarbonene, en KFK-gass som de gir det den gang så velklingende navnet Freon — også kjent som gassen som senere skulle komme til å ødelegge det livsviktige ozonlaget over store deler av verden.
Miljøhistorikeren J. R. McNeil mener at Thomas Midgley har hatt større effekt på jordens atmosfære enn noen annen enkeltorganisme i hele jordens historie.
Midgleys uheldige stjerne har ikke sluttet å skinne, ennå.
Noen år senere blir Thomas Midgley uheldigvis rammet av den fryktede virussykdommen poliomyelitt. Etter et intenst sykeleie ble kroppen hans kraftig ødelagt, og Midgley hadde problemer med å komme seg ut av sengen.
Kreative Midgley lot seg ikke stoppe av dette, og som oppfinner satte han igang med å utvikle et hjelpemiddel for å lettere komme seg opp fra sengen.
Løsningen ble et intrikat system av tau og trinser — et system som dessverre ble Thomas Midgleys endelikt, da han en dag viklet seg inn i tauverket og ble kvalt av sin egen oppfinnelse.
Han ga alt.
Mer om uheldige oppfinnere som døde av egne oppfinnelser kan du lese her.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no.
