Historie

Svindelen som kostet storbanken 262 millioner kroner på ti minutter

Utro ansatt prøvde å manipulere gullprisen.

UTRO ANSATT: En trader med gullpriser som spesialfelt forsøkte å manipulere gullprisene for å kunne både tjene gode penger selv, samt spare Barclays for flere titalls millioner. Nå er banken blitt dømt til betale over 260 millioner i bot for svindelforsøket.
Adrian Møller Haugan
Publisert

Fredag 23. mai 2014 kom dommen i en sak som kostet storbanken Barclays litt over 262 millioner kroner takket være en utro ansatt.

Trader i gullpriser, Daniel Plunkett, utnyttet bankens svake interne kontrollsystemer i et desperat forsøk på å redde og øke sin egen lønningspose.

På bekostning av kunden

Det hele startet 17. juni i 2012, da det så ut til å bli en veldig dårlig dag for traderen Plunkett, skriver CNN.

Plunkett, som hadde spesialisert seg på å drive trading innen gull, så ut til å tape store penger til en av sine kunder. Traderens kunde hadde nemlig posisjoner for 43 millioner dollar (i overkant av 253 millioner norske kroner) på at prisen på gull ville stige i løpet av en periode på to år.

Plunkett satt på motsatt side av gjerdet, og hadde satset på at gullprisene ikke ville overstige et visst beløp.

Dersom prisene kom til å stige ville banken måtte utbetale en stor sum penger til kunden, samt at Plunketts inntjenings-portefølje ville få seg en stygg ripe i lakken.

Prisen på gull fastsettes daglig av en håndfull banker, deriblant Barclays selv.

Dersom gullprisen var over 1558,96 dollar per unse (9.287 kroner per 28 gram) på 28. juni, ville Barclays måtte utbetale nesten 24 millioner kroner til kunden. 27. juni lå gullprisen på 1573,50 dollar per unse, og ting så dårlig ut for Plunkett.

SVINDEL: Barclays er en av verdens mest kjente banker og har vært involvert i en rekke skandaler. Rundt samme tid ble det avslørt at banken hadde manipulert renten som påvirker hele verden, nemlig Libor-renten.

- Trenger et minifall

Da tiden begynte å renne ut for traderen, velger Plunkett å sende en epost til Barclays avdeling for metallhandel den 27. juni.

I eposten skriver traderen at han håper på et «minifall i gullprisen dagen etter» og at «de forhåpentligvis klarte å fikse prisen til 1558 per unse, men ideelt på 1558,75 per unse».

Plunketts forsøk på å rigge prisen ble ikke plukket opp av noen internt i banken, noe traderen skulle utnytte til det fulle den påfølgende dagen.

Møtet hvor gullprisen fastsettes startet som vanlig klokken 15.00, og med på telefonenmøtet var storbankene Deutsche Bank, HSBC, Scotiabank, Societe Generale og selvfølgelig Barclays.

Etter å ha gått igjennom kjøp og salgs-interessen den dagen foreslo bankene at dagens pris per unse skulle bli satt på 1558,50 dollar. Men ettersom det fortsatt var sjanse for at prisen ville øke i løpet av dagen, la Plunkett inn en salgsordre på 60.000 unser til en verdi av 90 millioner dollar (536 millioner kroner i dagens kurs) for å forhindre at prisen ville stige.

Planen fungerte og klokken 15.10 ble prisen låst fast på 1558,50 dollar, noe som førte til at Barclays slapp å betale millionbeløpet til kunden. Plunketts manipulering førte også til at han økte sin egen salgsfortjeneste med over 10 millioner kroner.

Ble avslørt

HØY STANDAR: Ifølge Barclays direktør, Antony Jenkins, har bankens nye interne rutiner blitt bedret for å forhindre lignende svindelforsøk som det Daniel Plunkett forsøkte seg på i 2012. Her smiler Jenkins til fotografen.

Traderens utspekulerte plan holdt dog ikke vann lenge.

Ettersom gullprisen ikke steg som forventet, krevde kunden en forklaring. Da flere tvilsomme opplysninger begynte å dukke opp, ble det satt i gang en etterforskning. Etter etterforskningen var avsluttet, betalte Barclays ut pengene til kunden.

Daniel Plunkett på sin side fikk sparken, ble idømt en bot på nesten én million kroner og utestengt fra å drive med trading.

Etter dommen falt i mai, slapp Barclays en pressemelding der direktør Antony Jenkins uttalte at «vi er veldig lei oss for situasjonen som førte til denne dommen». Han legger til at de har arbeidet hardt for å forbedre den interne kontrollen til «den høyeste standard».

Side3