Stanislav Petrov

Mannen som reddet verden

Den 26. september 1983 reddet han sannsynligvis verden slik vi kjenner den.

<b>RETT MANN TIL RETT TID:</b> Stanislav Petrov poserer for en fotograf i hjemmet sitt i Fryazino 27. august 2015. Han bodde her til sin død i mai 2017.
RETT MANN TIL RETT TID: Stanislav Petrov poserer for en fotograf i hjemmet sitt i Fryazino 27. august 2015. Han bodde her til sin død i mai 2017. Foto: Pavel Golovkin (AP)
Sist oppdatert

Tidlig på 80-tallet sang Sting om «Russians» og Frankie Goes to Hollywood om «Two Tribes».

I september 1983 styrte Jurij Andropov et Sovjetunionen med mye større interne problemer enn det man visste i vesten.

Det som var klart var at Andropov hadde en dyp mistro til de vestlige lederne han møtte i verdenspolitikken: Ronald Reagan og Margaret Thatcher.

Tidlig i september skjøt sovjetisk militære ned et koreansk passasjerfly (Korean Air Lines Flight 007) som hadde kommet seg inn i sovjetisk luftrom.

269 personer om bord ble drept, deriblant den amerikanske kongressmannen Larry McDonald.

Samtidig hadde Nato begynt sin militærøvelse, Able Archer 83, som man fra KGBs side så på som en aggressiv manøver mot Sovjet.

26. september

Mandag 26. september 1983 var Stanislav Petrov ansvarlig i bunkeren Serpukhov-15 like ved Moskva. Inne i bunkeren var Sovjetunionens varselsystem for et eventuelt amerikansk atomvåpenangrep.

Hans ansvarsområde var å overvåke systemet, og varsle sine overordnede ved et eventuelt angrep.

Hvis man kunne identifisere et slikt angrep var strategien å sende et motangrep med alle Sovjets atomvåpen.

Noen minutter over midnatt rapporterte systemet at USA hadde sendt atomvåpen mot Sovjetunionen. Petrov holdt seg rolig og trodde det hele var en datafeil og kalte det hele en falsk alarm.

Kort tid etter kom meldingen fra datasystemet at fire nye atomvåpen hadde blitt sendt fra USA. Alle på vei mot Sovjetunionen.

Radarsystemet til Sovjetunionen var på den tiden slik at man ikke kunne identifisere eventuelle raketter på vei mot landet før det ville være for sent å svare med et fullt atomangrep tilbake mot USA.

Petrov måtte ta en avgjørelse. Systemet ga varsellyder, blinkende lys og svært mange mennesker som skrek om mer informasjon.

På skjermene skal det, etter det vitneforklaringer senere har avslørt, kun ha lyst ett ord: «Start».

Han ble senere avhørt om hvorfor han ikke hadde skrevet noe i loggboken fra minuttene hvor det skjedde.

Hans svar var følgende:

- Jeg hadde telefonen i en hånd og intercommen i den andre. Jeg har ikke tre hender.

Les også: Beklager, vi visste ikke at flyet var usynlig

UTSLETTENDE: Om Petrovs magefølelse var feil, og USA faktisk hadde gått til angrep på Sovetunionen, ville et motangrep i alle tilfeller bety slutten for jorda, ressonerte Petrov. Han valgt å ikke trykke på knappen.
UTSLETTENDE: Om Petrovs magefølelse var feil, og USA faktisk hadde gått til angrep på Sovetunionen, ville et motangrep i alle tilfeller bety slutten for jorda, ressonerte Petrov. Han valgt å ikke trykke på knappen. Foto: Scanpix Sverige (NTB scanpix)

Avgjørelsen

Petrov måtte ta en avgjørelse - skulle han si i fra til sine overordnede at et atomangrep var på vei mot Sovjetunionen slik at man kunne svare med fullt angrep tilbake?

Eller skulle han følge sin magefølelse om at det hele var en datafeil?

Etter noen minutters tenketid avgjorde han at det hele var en datafeil.

Selv har han sagt at det var tre faktorer som fikk ham til å ta avgjørelsen:

Én: Det var kun påvist fem raketter av systemet. Hvis USA skulle angripe Sovjet ville det sannsynligvis vært hundrevis av atomvåpen på vei.

To: Systemet var nytt, og han stolte ikke helt på det.

Tre: Selv om de to første kunne være feil ville et fullt angrep tilbake bety slutten på jorda.

Les også: Dette kartet viser sannsynligheten for at du overlever 3. verdenskrig

Refs og avhør

Etter hendelsen ble Petrov innkalt til avhør, og etter å ha først fått ros for å ha holdt roen ble han overført til en mindre post i militæret for å holde kjeft om det hele.

Det viste seg at en av Sovjetunionens satellitter hadde tolket reflektert sollys på skyene nær den amerikanske delstaten Montana som en rakettoppskytning.

Hvis det hadde kommet ut at Sovjetunionens system for å varsle om et amerikansk atomangrep var såpass ustabilt, ville det vært flaut for både hans overordnede og Sovjetunionen.

Alt som skjedde var ikke viktig for meg - det var jobben min. Jeg gjorde ingenting annet enn jobben min, og jeg var rett person til rett tid.
Stanislav Petrov

I løpet av kort tid fikk han tilbud om å pensjonere seg fra militæret, et tilbud han takket ja til. Etter en kort stund som pensjonist fikk han nervøst sammenbrudd, men levde lenge som pensjonist i Russland i byen Fryazino med en pensjon på rundt 1100 kroner i måneden.

Petrov døde den 19. mai 2017, han ble 77 år gammel.

Nyheten ble først kjent i september da den tyske filmskaperen Karl Schumacher, som har satt lys på russerens historie, ringte for å gratulere Petrov med fødselsdagen den 7. september. Sønnen Dmitrij Petrov fortalte da at faren var gått bort.

Selv sa Stanislav Petrov at han ikke var noen helt:

- Alt som skjedde var ikke viktig for meg - det var jobben min. Jeg gjorde ingenting annet enn jobben min, og jeg var rett person til rett tid.

Det er i hvert fall sikkert.

Omdiskutert historie

Stanislav Petrov var utvilsomt rett mann på rett tid, men hvorvidt han egenhendig avverget atomkrig og reddet verden er omdiskutert.

Russiske myndigheter har i ettertid hevdet at flere kilder måtte ha bekreftet at stridshodene var på vei, før et motangrep ville blitt igangsatt.

Samtidig var Korean Air-flyet skutt ned bare tre dager i forveien, og den kalde krigen var nær frysepunktet.

Den tidligere KGB-toppen Oleg Kalugin har sagt at han frykter Sovjet-ledelsen ville gått til angrep hvis de var blitt informert av Petrov.

Denne saken ble første gang publisert 25/09 2019, og sist oppdatert 26/09 2023.

Les også