Skrev brev til innbruddsofre

LARVIK: Midt på natta, mens to barn i barneskolealder og deres foreldre sover, bryter rusede «Michael» (23) og to andre seg inn.

Så våkner familien. Plutselig står 23-åringen ansikt til ansikt med tobarnsfaren.

– Det ble ikke noe basketak, men skrik og hurlumhei. Da stakk vi av med tyvgodset, forteller Michael til Østlandsposten.

De tre tyvene blir pågrepet av politiet. For Michael, som da venter på å sone en dom for legemsbeskadigelse, gir innbruddet tilleggsstraff.

Et lovlydig, nytt liv

Nå har 23-åringen bare få uker igjen i Larvik fengsel, der han fullfører videregående skole. Planen er utdanning, jobb og et lovlydig, nytt liv på utsiden av fengselsmurene.

Men noe har gnagd ham: Hvordan blir det å komme tilbake til hjembyen, der innbruddet ble begått, og kanskje støte på innbruddsofrene på gata eller i butikken?

Fra fengselet skriver han brev til dem. Ideen får han fra Konfliktrådet, som har månedlige dialogmøter med innsatte i Sandefjord fengsel (kvinnelige straffedømte) og Larvik fengsel (unge, mannlige lovbrytere). Tilbudet er til for at innsatte skal kunne gjenopprette relasjoner overfor sine ofre eller andre de har sveket.

LES OGSÅ: – Tar ansvar for sine handlinger

– I et slikt dialogmøte fikk jeg litt å tenke på. Det plaget meg at det var barn i huset jeg brøt meg inn i, og jeg lurte på hvordan familien hadde det.

Fryktet de hatet ham

I brevet, som Michael er nøye med å formulere, skriver han at innbruddet ikke var personlig ment, men var økonomisk motivert.

Han beklager, skriver at han var ruset, at han håper de ikke har fått varige mén eller at de hater ham.

Han lover at han ikke skal hevne seg fordi de ringte politiet. Han skriver også at han går på skole og vil starte et liv uten kriminalitet.

Får svar

Etter en tid besvares brevet.

– De skrev at de hadde mistet tryggheten og slet med å sove. Særlig kona følte seg krenket. De skrev at de ikke hatet meg – det var godt å lese. Nå opplever jeg at det ikke er noe vondt mellom oss.

– De skrev også at de ville bruke dette som en advarsel til barna sine, om hva narkotika kan føre til at man gjør. Jeg kunne gjerne møtt dem, men de ønsker ikke mer dialog, forteller 23-åringen.

Anbefaler forsoning

Han ser fram til snart å kunne gå rakrygget i hjembyen igjen.

– Uten brevet kunne jeg ikke gått der og følt meg fri. Jeg tror denne familien ikke bare tenker på meg som en drittsekk. Jeg anbefaler andre innsatte å skrive et brev eller møte sine uskyldige ofre – det er greit å rense samvittigheten.

LES OGSÅ: Ber ofre ta kontakt

– Hvis ofre der ute tar initiativ til forsoning, tror jeg mange innsatte vil sette stor pris på det. Det er mange søvnproblemer i et fengsel, for å si det sånn.

Les flere saker på Østlandsposten.