Skotten som startet Secret Service

Navnet Pinkerton var både berømt og beryktet, elsket og fryktet i Det ville vesten. De nådeløse virkemidlene byrået benyttet i jakten på lovbrytere, gjorde at folk flest noen ganger ble usikker på hvem som var på riktig side av loven.

Og byrået eksisterer den dag i dag.

Emigrerte fra Skottland

Allan Pinkerton ble født og vokste opp i Glasgow, Skottland. Her arbeidet han som bøkker - også kalt tønnemaker - og var aktiv innen arbeiderbevegelsen.

Da kampen for en utvidet stemmerett for menn av alle klasser fikk et tilbakeslag, ble Pinkerton desillusjonert og mistet troen på en framtid i Storbritannia. I 1842 tok han derfor med seg kona og emigrerte til Illinois i USA.

Her startet han et bøkkeri, og ble raskt involvert i bevegelsen som arbeidet for å avskaffe slaveriet. Pinkertons bøkkeri ble et av stoppene på "The Underground Railroad", det hemmelige nettverket av gjemmesteder for slaver som forsøkte å rømme til friheten, enten i stater som hadde avskaffet slaveriet eller til nabolandet Canada.

Tilfeldigheter

Det ser ut til å ha vært tilfeldigheter som gjorde at bøkkeren endte som tidenes mest berømte amerikanske detektiv:

En dag han samlet ved til tønneproduksjon, ramlet han over en gjeng falskmyntere som hadde rigget seg til i skogen. Pinkerton meldte fra til myndighetene, og deltok i arrestasjonen. Senere bidro han til at en annen gjeng havnet bak lås og slå på lignende vis.

Dette var tydeligvis en svært effektiv jobbsøknad. Pinkerton ble ansatt som visesheriff i Kane County, og rykket senere opp til stillingen som den første fulltidsansatte etterforskeren i Chicago.

Allan Pinkerton hadde funnet sin hylle i livet. Etter et par år som etterforsker sa han opp stillingen, og i 1850 startet han detektivbyrået North-Western Police Agency sammen med advokaten Edward Rucker. Dette ble senere til endret til Pinkerton & Co, før han til slutt landet på navnet Pinkerton National Detective Agency.

Pinkerton National Detective Agency var et av de første i sitt slag, og kunne etter hvert tilby et bredt spekter av tjenester. Spesialiteten var å fakke togrøvere og Pinkertons gamle favoritt - falskmyntnere.

De Forente Stater vokste voldsomt fra midten av 1800-tallet, og dette førte til en kraftig økning i jernbanetrafikken mellom øst og vest. Dermed ble det også flere togran, et "arbeidsområde" som ga Pinkerton mange oppdrag på 1850-tallet. Gjennom en av oppdragsgiverne, Illinois Central Railroad, kom han i kontakt med en herre som skulle bli viktig senere i karrieren: Advokaten Abraham Lincoln.

Borgerkrig og attentat mot Abe

Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut fikk Allan Pinkerton rollen som sjef for Nordstatenes etterretningstjeneste.

Den tidligere advokaten Abraham Lincoln var valgt til president av Unionen (Nordstatene), og skulle reise til innsettelsen som landets 16. president. Som sjef for etterretningstjenesten tok Allan Pinkerton selv ansvaret for sikkerheten, noe som var en utfordrende oppgave.

På vei til Washington D.C. måtte følget blant annet reise igjennom Maryland (slavestat), noe som ble ansett som svært risikabelt. Pinkerton gjorde derfor en rekke grep i all hemmelighet. Han fikk blant annet kuttet telegraflinjene, for å hindre eventuell fiendtlig kommunikasjon. Senere fikk han snusen i at fienden planla å myrde Lincoln ved å ha flere attentatmenn bevæpnet med kniv i folkemengden, da den kommende presidenten skulle bytte tog i Baltimore.

Pinkerton sørget for at Lincoln forlot toget i hemmelighet, før det planlagte stoppet, og folkemengden som hadde møtt opp for å hylle Lincoln, måtte skuffet innse at presidenten allerede hadde dratt videre.

Historikerne er imidlertid ikke enig i om det faktisk var planlagt et attentat eller ei. Enkelte hevder det bare var en konspirasjonsteori, muligens satt ut av Pinkerton selv for omtalens skyld. Abraham Lincoln måtte i ettertid tåle mye latterliggjøring, og ble i avisene fremstilt som en feiging som snek seg gjennom gatene etter mørkets frembrudd.

Innovatør

Under borgerkrigen tok Pinkerton i bruk flere teknikker han selv hadde utviklet eller videreutviklet, og som i dag er selvskrevne arbeidsverktøy innen politi- eller detektivarbeid, eller innen spionasje. Spaning, skygging og infiltrering er nok ikke "oppfinnelser" som kan tilskrives Allan Pinkerton, men han brukte de med en iver og fantasi man sjelden hadde sett.

Pinkertons agenter gikk gjerne inn i rollen som sørstatssoldater eller –sympatisører, mens Allan Pinkerton selv inntok rollen som Major E. J. Allen i sørstatshæren. Slik fikk de hentet inn viktig informasjon fra intetanende fiender.

Etter to år ga Pinkerton ga seg som overhode for Union Intelligence Service. Tjenesten var en forgjenger til det vi i dag kjenner som U.S. Secret Service.

Hårda kår

Tilbake i det sivile liv fortsatte Pinkerton arbeidet i detektivbyrået. Jernbaneselskapene leide ham fortsatt inn for å jakte på togrøvere, og byrået var også mye brukt av store industriselskaper når arbeiderne gikk til streik. Pinkerton National Detective Agency ble da hentet inn for å holde driften i gang, og sørge for sikkerheten til streikebrytere.

Allan Pinkerton ble stadig mer berømt, men også kontroversiell, på grunn av sin brutale fremferd og nådeløse virkemidler. Byrået var tilsynelatende lite bekymret for å bryte loven i sin jakt på lovbrytere. Bruken og beskyttelsen av streikebrytere gjorde selvfølgelig også lite for å øke byråets popularitet blant mannen i gata.

Pinkerton National Detective Agency ble like beryktet, og fryktet, som det var berømt. Pinkertons valg av "det allseende øye" som byråets symbol, bidro til mystikken og førte til det engelske ordet for privatdetektiv, private eye.

Vendepunkt

Det allerede frynsete ryktet ble ikke bedre i 1874, da byrået ble innleid for å hanke inn en av tidens mest berømte lovløse, Jesse James, og gjengen hans. James hadde på denne tiden slått seg sammen med Younger-brødrene, fire brødre som også var både berømt og beryktet.

Jesse James var imidlertid godt likt blant tidligere sørstatssoldater og –sympatisører. Hos enkelte satt bitterheten over borgerkrigens utfall såpass dypt, at de gjerne hjalp Jesse James og kompani, bare for å stikke kjepper i hjulene på Pinkerton og hans mannskap.

James og gjengen hadde altså ingen problemer med å finne seg gjemmesteder, dersom Pinkertons agenter kom for nære. Jakten var derfor lite fruktbar, noe som frustrerte Allan Pinkerton. Han beordret en agent til å søke arbeid på nabogården til James-familiens farm, men agenten ble kort tid etter funnet drept. To nye agenter ble sendt ut, men ble skutt og drept av Younger-brødrene.

Personlig vendetta

De manglende resultatene gjorde at jernbaneselskapet sa opp kontrakten. Allan Pinkerton var imidlertid besatt av tanken på å få fingrene i Jesse James og gjengen, og fortsatte jakten på egenhånd.

I 1875 angrep flere Pinkerton-agenter James-familiens farm, og en brannbombe ble kastet inn i huset. Jesse James' yngre halvbror mistet livet, mens moren mistet en arm. Det brutale angrepet, som rammet tilsynelatende uskyldige mennesker, førte til oppstandelse blant folk flest. Pinkerton måtte gi opp jakten på Jesse James, og en lovendring førte til at praksisen med store belønninger for de som fakket lovløse, fikk en slutt.

Kompleks person

Allan Pinkerton ser ut til å ha vært en kompleks mann, som det ikke er lett å bli klok på. Ting kan tyde på at han var en opportunist, som la mest vekt på hva han selv kunne få ut av en situasjon.

For eksempel var han, som nevn innledningsvis, aktiv i bevegelsen mot slaveriet. Samtidig lot han seg hyre av den spanske regjering for å slå ned et opprør på Cuba, som hadde til hensikt å avskaffe slaveriet og gi arbeiderne stemmerett. I sin egen bok "The Spy of the Rebellion" fra 1883 fremstiller han imidlertid seg selv som en sterk motstander av slaveri.

Pinkerton døde året etter utgivelsen av boken, av årsaker som er uklare. Enkelte kilder sier at han ble rammet av slag, andre sier malaria, mens andre igjen hevder han døde av koldbrann etter å ha bitt seg i tungen.

Da han døde jobbet Pinkerton med et sentralisert strafferegister for hele landet, etter at Pinkerton i årevis hadde samlet et register som langt overgikk det de offentlige politimyndighetene hadde. Dette arkivet ble videreført etter hans død og er i dag FBIs database.

Selve byrået lever også videre. Pinkerton er i dag en egen avdeling av Securitas AB.