Utslipp fra oljetankere

De verste maritime miljøkatastrofene

De virkelig store utslippene av olje fra tankskip i våre farvann begynte med «Torrey Canyon»-forliset utenfor Cornwall i 1967. Her er en oversikt over noen av de verste utslippskatastrofene som skjedd i oljealderen til sjøs.

<b>1967:</b> «Torrey Canyon». 
1967: «Torrey Canyon».  Foto: Getty Images
Sist oppdatert

«Torrey Canyon» – 1967

18. mars 1967 grunnstøtte det 297 meter lange tankskipet
«Torrey Canyon» da det gikk på Pollard`s Rock utenfor kysten av Cornwall i Den engelske kanal.

Rundt 130 000 tonn råolje rant ut i havet og et 30 kilometer langt oljebelte drev inn mot den engelske kysten.

En kyststripe på om lag 160 kilometer ble forurenset. Grunnstøtingen skyldtes navigasjonsfeil og skipet hadde ikke sjøkart for området. «Torrey Canyon»-forliset resulterte ifølge BBC til den verste miljøkatastrofen i England noensinne. Forliset er også omtalt som tidenes første virkelig store maritime oljekatastrofe.

«Jakob Maersk» – 1975

29. januar 1975 gikk den 261 meter lange danske tankeren på en sandbanke på vei inn til havn i Portugal. Like etter grunnstøtingen oppsto det en eksplosjon i motorrommet. Lasten på 88 000 tonn begynte å brenne og på det verste skal flammene ha stått 100 meter til værs.

<b>1975:</b> «Jakob Maersk».
1975: «Jakob Maersk». Foto: Facebook/Foto Porto

Himmelen over Porto ble mørklagt av tykk og svart røyk i flere dager. «Jakob Maersk» brakk i tre deler. Midtpartiet og akterenden sank, mens baugen holdt seg flytende. Mye av oljen brant opp, men rundt 25 000 tonn rant ut, hvorav anslagsvis 15 000 tonn endte opp på strendene. Av mannskapet på 17 omkom syv i katastrofen. Fleste­parten av dem befant seg i maskin­rommet da det eksploderte.

Les også (+): Norske Alfred fikk skylden for den ufattelige katastrofen – så kom en innrømmelse på dødsleiet

«Urquiola» – 1976

12. mai 1976 traff den 276 meter lange oljetankeren «Urquiola» bunnen da det var på vei til havn i La Coruña. Skipet begynte å lekke olje og for å unngå en eksplosjon inne i havneområdet tok kaptein Francisco Rodriguez og losen Begnigno Sanchez en beslutning om å få «Urquiola» ut på åpent hav igjen. To slepebåter ble rekvirert, skipet ble snudd, men rundt klokken 10 gikk «Urquiola» på grunn igjen.

<b>1976:</b> «Urquiola» .
1976: «Urquiola» . Foto: Getty Images

To timer senere oppsto det en eksplosjon om bord som drepte kaptein Rodriguez. Rundt 101 000 tonn med råolje brant i 16 timer og giftig svart røyk spredte seg så langt som 100 kilometer inn i landet. 14. mai eksploderte det om bord igjen, og 31. mai brakk «Urquiola» i to. Mellom 10 000 og 30 000 tonn olje rant ut og hadde en svært ødeleggende effekt på det marine livet i Rio de Burgo-bukten.

«Amoco Cádiz» – 1978

Om morgenen 16. mars 1978 befant den 334 meter lange supertankeren «Amoco Cádiz» seg utenfor kysten av Bretagne da det oppsto problemer med skipets hydrauliske styresystem. Skipet var på vei fra Persiabukta til Le Havre med 223 000 tonn olje om bord. Det var dårlig vær i området og roret ble bare stående å slå i den harde sjøen.

<b>1978:</b> «Amoco Cádiz». 
1978: «Amoco Cádiz».  Foto: Getty Images

Etter flere timer med forhandlinger om bergingslønn, forsøkte den tyske slepebåten «Pacific» å redde «Amoco Cádiz», men uten å lykkes. Sent om kvelden den 16. mars grunnstøtte det gigantiske skipet på Men Goulven-revet ved Portsall Rocks, cirka to km fra fastlandet i Frankrike. «Amoco Cádiz» delte seg først i to, senere i tre deler. Ulykken resulterte i et av de største oljeutslippene gjennom alle tider. Innen to uker var gått hadde mesteparten av oljelasten rent ut i sjøen og forurenset over 300 kilometer med kystlinje.

«Exxon Valdez» - 1989

Tidenes aller verste miljøkatastrofe fant sted langs kysten av Alaska da 300 meter lange «Exxon Valdez» grunnstøtte 24. mars 1989. Skipet hadde 180 000 tonn råolje i tankene og holdt en fart på 12 knop da det traff Bligh Reef i Prince William-sundet som følge av feilnavigering.

<b>1989:</b> «Exxon Valdez». 
1989: «Exxon Valdez».  Foto: Getty Images

«Bare» 33 000 tonn olje rant ut, men ulykken skjedde i et av de mest sårbare naturområdene i USA, og konsekvensene ble forferdelige. Rundt 2100 kilometer av kysten ble berørt av ulykken, og ifølge Bellona ble minst en halv million sjøfugl drept av olje i løpet av de første ukene etter hendelsen. Sildestammen i området kollapset helt.

«MT Haven» – 1991

11. april 1991 ankret 334 meter lange «MT Haven» opp utenfor den italienske havnebyen Genova. Skipet hadde 144 000 tonn råolje i tankene da det oppsto brann om bord. «MT Haven» eksploderte og brakk i tre deler. Seks av mannskapet omkom, og mer enn 50 000 tonn olje rant ut, det verste oljeutslippet i Middelhavet noensinne.

<b>1991:</b> «MT Haven». 
1991: «MT Haven».  Foto: Getty Images

«MT Haven» ble truffet av en Exocet-rakett under Irak-Iran-krigen i 1987 og de kypriotiske eierne ble beskyldt for å ha satt skipet for raskt tilbake i trafikk og at det ikke var tilstrekkelig vedlikeholdt.

Les også: (+) Eieren hevdet at skipet sank med dyrebar last. 14 år senere gjorde vrakjegeren David en rystende oppdagelse

«Aegean Sea» – 1992

<b>1992:</b> «Aegean Sea». 
1992: «Aegean Sea».  Foto: Greenpeace

16 år etter «Urquiola»-ulykken ble farvannet og kysten ved La Coruña i det nordvestlige Spania rammet igjen. Om lag 70 000 tonn olje rant ut i havet og rammet rundt 300 kilometer med kystmiljø da 261 meter lange «Aegean Sea» gikk på grunn 3. desember. Skipet skulle til Repsol-raffineriet i La Coruña da det fikk problemer i uværet. Etter å ha grunnstøtt brakk «Aegean Sea» i to og tok fyr.

«Braer» – 1993

<b>1993:</b> «Braer». 
1993: «Braer».  Foto: Getty Images

Om natten 4. februar 1993 fikk 241 meter lange «Braer» motorproblemer i forferdelig uvær utenfor Shetland. Motorproblemet skal ha oppstått da sjøvann blandet seg med drivstoffet. Tankskipet var på vei fra Gullfaks-feltet i Nordsjøen med rundt 84 000 tonn olje da det grunnstøtte vest for Sumburgh Head helt på sørenden av Shetland ved 11-tiden. Skipet ble malt i stykker i løpet av noen dager, og all oljen lekket ut.

«Sea Empress» – 1996

Om kvelden 15. februar 1996 var 274 meter lange «Sea Empress»
på vei inn til Texaco-raffineriet i Milford Haven i Wales da losen oppdaget at sjømerkene var på feil side av skipet. Motorene ble satt i revers og ankrene sluppet, men det var for sent. Mot tidevannet gikk «Sea Empress» på grunn på 15,9 meters dyp.

<b>1996:</b> «Sea Empress».
1996: «Sea Empress». Foto: NTB scanpix

Rednings­aksjonen brukte syv dager på å få skipet av grunn og i havn. Været gjorde bergingsjobben ekstra vrien. I mellomtiden hadde 72 000 tonn råolje sluppet ut med katastrofale følger for omgivelsene, livet i havet og tusenvis av sjøfugler. Nesten 200 kilo­meter med kystlinje ble rammet. Utslippet hadde en svært ødeleggende effekt på den lokale havnæringen.

Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris. Vraket ble en gullgruve

«Prestige» – 2002

Den 26 år gamle enkeltskrog-tankeren var i dårlig stand og under en kraftig storm utenfor Costa de la Muerte (Dødskysten) i Nord-Spania den 13. november 2002 kom det nødanrop fra det 243 meter lange skipet.

Det hadde begynt å ta inn vann og fått slagside. Myndighetene både i Frankrike, Spania og Portugal nektet å slippe skipet inn til havn. Ingen ville risikere å få skipets oljelast inn på sine strender.

<b>2002:</b> «Prestige». 
2002: «Prestige».  Foto: NTB scanpix

Mannskapet ble evakuert og etter å ha drevet rundt for vær og vind i flere dager brakk skipet i to i portugisisk farvann den 19. november. Litt over 60 000 tonn olje rant ut i sjøen og om lag 2900 kilometer med kystlinje i Frankrike, Spania og Portugal ble berørt. Det er estimert at oljesølet tok livet av mellom 100 000 og 230 000 sjøfugl.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 14 2022

Denne saken ble første gang publisert 02/04 2022, og sist oppdatert 29/01 2024.

Les også