Publiserte bilder av tyvene på nett

I desember 2013 opplevde trebarnsfaren Robert Waters et av mange huseieres mareritt. Fire menn brøt seg inn i huset hans, og stjal alt de fant av verdi.

Waters hadde nylig installert overvåkningskamera i hjemmet sitt i Killineyet sør i Dublin, og videoene viser hvordan de fire knuste ruta på kjøkkenet og beveger seg fra rom til rom på jakt etter verdisaker. I løpet av minutter hadde de snudd huset på hodet før de stakk av med smykker og andre gjenstander, inkludert barnas sparegriser.

Publisert bildene på nett

For å advare andre huseiere opprettet Waters nettsiden crimecctv.com. Her oppfordrer han andre til å publisere sine videoer. Tanken bak var å skulle bidra til å fange de kriminelle.

Det likte imidlertid Data Protection Commissioner (DTC) dårlig. DTC tilsvarer Datatilsynet i Norge.

Waters ringte inn til radioprogrammet "Liveline" på irske Radio One for å promotere nettsiden. Noen timer senere fikk han en e-post fra DTC som advarte ham om at han brøt loven ved å publisere bildene dersom ikke de kriminelle på forhånd har gitt sitt samtykke. 

Risikerer kjempebot

I e-posten gir DTC uttrykk for at de forstår ønsket om å hjelpe til med å identifisere kriminelle, men at bilder av individer blir sett på som personlige informasjon, og at den type informasjon ikke kan håndteres uten samtykke.

Videre skriver tilsynet at Waters må fjerne bildene, ellers risikerer han å bli straffeforfulgt - og bøter opp mot 100.000 euro, over 800.000 norske kroner.

- Jeg har mistet mer nattesøvn på grunn av DTC enn innbruddet, sier Waters, som har publisert hele e-posten på nett.

Han har imidlertid fulgt oppfordringen fra tilsynet. På nettsiden hans opplyses det om at bildene er midlertidig fjernet, men at de fremdeles er tilgjengelige på YouTube. 

Forbudt i Norge

Overvåkningskameraer er populært i Norge også, men informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet forklarer at det er en dårlig idé å publisere bilder på nett også her til lands.

- Uten samtykke kan man ikke videreformidle slike bilder eller video fra kameraer til andre enn politiet. Da bryter man personvernlovgivningen, sier han til Side3.

Han forteller at det spiller ingen rolle om man filmer åpenbart kriminelle og en mener noen fortjener det.

- Det er bare politiet som skal håndtere slike saker. Vi har sett mange stygge eksempler fra utlandet hvor det er publisert informasjon om påståtte kriminelle og overgripere, som har vist seg å være feil og hvor mobben har gått på uskyldige personer.

Skåra forklarer at straffen for å ulovlig videreformidle bilde og videoer fra overvåkningskameraer vil variere. Det største boten som er gitt i Norge var til en bank som ikke var fornøyd med vaskehjelpen. Banken filmet personen og ga filmen til vaskebyrået personen var ansatt i. Banken fikk en bot på 250.000 kroner.

- Mindre bedrifter og butikker som har publisert videoer av påståtte tyveri på YouTube har fått bøter på syv-åtte tusen kroner, sier Skåra.

Hjelper ikke med skilt

Og det vil ikke hjelpe om en advarer eventuelle innbruddstyver på forhånd med skilt av typen "Tjuvradder blir filmet og avslørt på nett".

- Nei, en kan ikke omgå personverlovgivningen på den måten. 

- En trenger normalt ikke å opplyse at en filmer inne i sitt eget hus eller hytte når uvedkommende ikke skal ha adgang. Dersom for eksempel rengjøringspersonell eller helsearbeidere skal oppholde seg i huset må man varsle dem om kameraovervåkningen. Skjulte kamera i bad eller soverom vil selvsagt også kunne være straffbart i hensyn til straffeloven. Dersom det installeres kameraer på utsiden av hus som filmer det offentlige rom, må det settes opp skilt og Datatilsynet må varsles, forklarer Skåra.