30 år siden Los Angeles-opptøyene
Helvete i Englenes by
29. April 1992 eksploderte det i Los Angeles. Påstander om diskriminering og gjentatt politivold hadde ført deler av byen til bristepunktet. En politifrifinnelse skulle kulminere i seks dager med vilkårlig vold, drap, ildspåsettelser og plyndring.
29. april 1992 kommer trailersjåføren Reginald Denny aldri til å glemme. Han kjørte for selskapet Transit Mixed Concrete da han stoppet lastebilen i et veikryss i bydelen Florence for det han trodde var fredelige demonstranter.
Den da 33 år gamle Denny visste ikke at en annen hvit sjåfør, Larry Tarvin, kort tid i forveien hadde blitt dratt ut av bilen sin og banket opp av en rasende mobb i det samme veikrysset.
Drapsforsøk
Denny hadde ikke fått med seg at store opptøyer nettopp hadde tatt til. Etter å ha blitt dratt ut av traileren sin, gikk Damian ‹Football› Williams, Henry Keith Watson, Antoine Miller og Gary Williams løs på Denny.
En av mennene trampet på halsen hans, en annen sparket ham i hodet. Da Denny omsider kom seg på beina, fikk han et betongelement kastet mot bakhodet.
Denny segnet om på bakken. Blodet rant i strie strømmer fra hodet hans og farget asfalten rød. Sjokkerte TV-seere ble vitne til drapsforsøket på direktesendt TV. Overfallsmennene strakte armene i været og danset i triumf.
Denny skulle bare bli ett av flere ofre for det tøylesløse raseriet som utfoldet seg i det beryktede South Central-området i Los Angeles. Nabolag ble plyndret og rasert og mer enn 60 mennesker ble drept. Det roet seg først etter fem dager med voldsomme opptøyer og plyndringer.
Det hadde lenge ulmet i de fattige, fargede områdene i South Central. Over lengre tid hadde myndighetene blitt kritisert for ikke å ha gjort mer for å utjevne raseskillet i byen.
De hadde også måttet tåle kritikk for ikke å ha grepet inn overfor såkalt raseprofilering, altså at mørkhudede mennesker ble stoppet og trakassert av politiet på bakgrunn av sin hudfarge. Begeret var i ferd med å renne over. Og så kom Rodney King-saken.
Bensin på bålet
«Vi finner de tiltalte ikke skyldige.» Slik lød juryformannens beskjed til retten 29. april 1992. Hele Los Angeles og USA hadde fulgt med i spenning på juryens avgjørelse: Fire hvite politibetjenter sto tiltalt for å ha banket opp afroamerikanske Rodney King under en pågripelse året i forveien.
Det politimennene ikke visste var at den brutale behandlingen av King ble filmet av rørleggeren George Holliday. Han våknet av bråk og filmet opptrinnet fra balkongen sin med et VHS-kamera.
Da politibetjentene ble frifunnet ble lunten antent. Borgermester Tom Bradley uttalte rett etter frifinnelsen at juryen hadde «fortalt verden at det vi alle så med våre egne øyne, ikke var en kriminell handling». Han formante til fredelige protester.
– I dag ba juryen oss akseptere det meningsløse og brutale overfallet på en hjelpeløs mann. Vi må aldri godta slikt. Men vi må heller ikke respondere med den samme blindheten tilbake, eller gjennom tankeløse handlinger, sa han.
Borgermesterens oppfordringer roet ikke de rasende massene, som tok til gatene. Opptøyene startet i bydelen Florence i South Central. Hvite mennesker som tilfeldigvis var i området, ble angrepet. En latinamerikansk mann som feilaktig ble tatt for å være hvit, ble banket opp nær til døde. Folk plyndret butikker og satte fyr på bygninger.
– Borgermesterens oppfordringer fungerte bare som bensin på bålet, hevdet assisterende sjef for Los Angeles-politiet, Bob Vernon, i en uttalelse.
Begeret som rant over
– Dette er først og fremst en historie om dråpen som får begeret til å flyte over, sier Dag Einar Thorsen, førsteamanuensis ved universitetet i Sørøst-Norge og ekspert på politisk vold.
– I utgangspunktet var det velkjent blant afroamerikanere at politiet ikke alltid var og er deres beste venner. Men 1992 var før mobilkameraenes tid, så det meste av brutalitet og raseprofilering rettet mot afroamerikanere og andre minoriteter ble aldri skikkelig dokumentert og heller ikke påtalt. For mange var frifinnelsen av politibetjentene en endelig bekreftelse på noe de hadde visst lenge, men som de ikke hadde særlig sterke bevis for, sier Thorsen.
Det må skytes inn at Rodney King ikke akkurat var noe dydsmønster, men en som kjørte i fylla mens han var løslatt på prøve. Han hadde også flere dommer bak seg.
– Det var ikke offentliggjøringen av videoen, men etterspillet og rettssaken som førte til at de fire politibetjentene ble frikjent, som fikk det til å renne over for mange. Det ble tydelig for mange flere at det amerikanske rettssystemet var sterkt preget av «klassejustis» og at selv håndfaste bevis ikke var nok for å dømme hvite politifolk for vold mot en afroamerikaner, sier Thorsen.
Lokale opptøyer
Opptøyene begrenset seg til deler av Los Angeles, hovedsakelig South Central (sør for downtown Los Angeles). Dag Einar Thorsen mener dette har utspring i hvem offeret var.
– Opptøyene ville kanskje forløpt annerledes og fått mer politiske overtoner om offeret, altså Rodney King, var noen som større deler av befolkningen kunne identifisere seg med. Med King som fyrstikk mot kruttønna ble opptøyene mer lokale og mindre organiserte enn de for eksempel ble i 2020 etter drapet på afroamerikanske George Floyd, sier han og legger til.
Fakta om L.A. -opptøyene
Pågikk hovedsakelig i South Central fra 29. april til 4. mai 1992. 63 mennesker ble drept. Ingen politifolk var blant disse. Over 2300 mennesker ble skadet. Politiet arresterte flere enn 12 000 personer. Rundt 1100 bygninger ble ødelagt eller skadet. Rundt 2000 forretninger drevet av koreanere ble utsatt for hærverk eller ødelagt. De materielle skadene ble estimert til én milliard dollar (litt over to milliarder dollar i 2022).
– I de fleste storbyer, kanskje særlig i USA, er det kort avstand fra slummen til det motsatte. Så også i Los Angeles, som grovt fortalt er delt mellom velstående bydeler i nord og langs strandkanten i vest, og de fattigste bydelene konsentrert til et område sør for sentrum – særlig Watts, Compton og ikke minst Florence – der opptøyene startet. Det finnes også lommer med fattigdom overalt, og lommer med relativ velstand i ellers fattige nabolag. Men svaret er uansett at opptøyene var lokale, men til gjengjeld også ganske brutale. Særlig konflikten mellom afroamerikanere og asiatiske minoriteter ble satt på spissen, sier Thorsen.
Ikke bedret
Thorsen peker på at en langsiktig følge av opptøyene i Los Angeles og andre opptøyer i fattige nabolag med høy andel av minoriteter, er at det blir stadig mindre varehandel i slike nabolag, noe som er en av årsakene til at skillet øker.
– Særlig dagligvarehandel. Dette er også et mønster i fattige områder i utkantene, for eksempel i reservatene for innfødte amerikanere eller i «hillbilly»-områdene i Appalachene.
– Grunnen til det er at ingen kjeder av supermarkeder er villige til å investere i fattige nabolag og områder, og i hvert fall ikke om forsikring blir dyrt på grunn av risikoen for opptøyer. For de som ikke har råd til privatbil, og det er mange i disse områdene, er man derfor prisgitt storkiosker som stort sett selger hermetikk og tørrvarer, slik at ferskvarer og mer næringsrik kost effektivt forsvinner fra menyen i mange nabolag dominert av minoriteter, sier Thorsen, og peker på at det også er andre forhold som forsterker skillet mellom minoriteter og majoritetsbefolkning samt mellom fattige og velstående nabolag.
Der og da representerte han det hvite USA.
– Det er blant annet forskjeller i utdanningssystemet mellom ulike skoler. Mangelen på tilgang til gode skoler og andre velferdstjenester som helse, barnehage og eldreomsorg i mange av de fattigste bydelene, gjør det ikke lettere å få gjort noe med alkoholmisbruk, arbeidsløshet og vold i nære relasjoner, mener han, og sier at situasjonen i Los Angeles 30 år etter opptøyene er mer eller mindre som før.
– «Nulltoleranse» og andre lettvintheter fra politi og kommune har gjort konfliktene og utenforskapet dypere. Kort sagt er det ikke noen entydige tegn til forbedring, mener Thorsen.
Overlevde
Hva så med Reginald Denny, trailersjåføren som ble overfalt og forsøkt drept av fire afroamerikanske menn?
Han ble reddet fra sine overfallsmenn av Lei Yuille, Terri Barnett, Titus Murphy og Gregory Alan Williams – samtlige fargede – som hadde sett overfallet på TV og som løp ut for å komme Denny til unnsetning.
Reginald Denny måtte slite med flere senvirkninger etter skadene han pådro seg. Han sa i et intervju ti år etter opptøyene at han allikevel ikke bar nag til overfallsmennene.
– Jeg klandrer samfunnet og ikke dem. Disse mennene var bare sinte over situasjonen og tok det ut over meg. Men jeg kommer aldri til å forstå hvordan de kunne tro at det å overfalle meg, skulle bedre noe for dem, uttalte han.
Angret ikke
En av overfallsmennene, den tidligere marinesoldaten Henry Keith Watson, sa i et TV-intervju i 2017, 25 år etter opptøyene, at han ikke så noen tegn til bedring.
– Ingenting har endret seg i samfunnet. Når det gjelder Reginald Denny var han bare på feil sted til feil tid. Der og da representerte han det hvite USA, sa Watson.
Henry Watson kom også med en oppsiktsvekkende uttalelse.
Det var et tidsspørsmål før noe kom til å skje.
– Ingen av oss tenkte klart den dagen. Men jeg angrer ikke på det jeg gjorde. Det som har skjedd, har skjedd.
Vi Menn har vært i kontakt med Reginald Denny. Han har ikke besvart vår henvendelse.
Kilder: britannica.com, npr.org, latimes.com og National Geographic
Overfallet som ledet til borgerjournalistikk
3. mars 1991 ble afroamerikanske Rodney King arrestert av politiet for fyllekjøring. Han ble banket opp av de fire politibetjentene Stacey Koon, Laurence Powell, Timothy Wind og Theodore Briseno. George Holliday, som filmet det hele, sendte opptaket til en TV-stasjon. Hele verden fikk dermed se hvordan den ubevæpnede Rodney King ble slått gjentatte ganger av politibetjentene mens han lå på bakken. Han fikk blant annet ødelagt kjeven samt brukket høyre ben. Rodney King døde i 2012 i en alder av 47 år.
Dag Einar Thorsen mener videobildene av overfallet på Rodney King ikke bare var minoritets- og politihistorie, men også teknologihistorie.
– Dette ble på mange måter starten på borgerjournalistikk med videokamera. Tredve år senere er det blitt helt vanlig at en nyhet begynner med at en tilfeldig forbipasserende tar opp telefonen sin og begynner å filme noe som skjer, ser Thorsen.
Politimennene som banket opp King ble senere tiltalt for å ha brukt vold og overdreven makt under arrestasjonen. Stacey Koon og Laurence Powell ble dømt til fengsel i 30 måneder, ifølge LA Times. Timothy Wind og Theodore Briseno fikk sparken.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 34 2022
Denne saken ble første gang publisert 30/08 2022, og sist oppdatert 30/08 2022.
