Norske Herman ble funnet i en likhaug
Han er én av de få norske jødene som overlevde det umenneskelige oppholdet i dødsleiren Auschwitz.
I dag er det nøyaktig 70 år siden Den røde armé frigjorde 200.000 fanger fra nazistenes dødsleir, Auschwitz i Polen. Mellom én million og 1,5 millioner mennesker ble drept i leiren fra den åpnet i 1940. De aller fleste var jøder.
Forstander i Det mosaiske trossamfund, Ervin Kohn, er i Krakow for å delta på dagens Auschwitz-markering.
- Her er det mange overlevende, og stemningen er litt preget av at det kanskje er siste gang det er et rundt tall hvor det er så mange overlevende, sier Kohn til Nettavisen.
Kohn var født et tiår etter krigens slutt. Men likevel bærer han på minnene om Holocaust.
Moren til Kohn, Blanca, overlevde dødsleirene Auschwitz-Birkenau og Bergen-Belsen. Mens faren Akiva overlevde slavearbeid i Ungarn.
- Min far var den yngste i en søskenflokk på tolv. Han var den eneste av de tolv som overlevde, sier Kohn.
- Funnet i en likhaug
Kohn kom til Norge som femåring. Han fikk et nært forhold til fetteren Herman Kahan (88). Fetteren er fortsatt i live, og deltar på Auschwitz-markering sammen med statsminister Erna Solberg (H) og kronprins Haakon.
Fetteren ble deportert til Auschwitz i 1944.
- Han ble funnet i en likhaug. Han lå i en likhaug, og så var det noen som så at han rørte på seg, sier Ervin Kohn.
- Nå er han en gammel mann som nærmer seg nitti år. Han fikk et godt liv etterpå. Det er noe som preger de fleste overlevende, at de så fremover og ikke bakover. Det som er viktig å si om min fetter, er at han var én av de få som overlevde. De fleste ble drept, sier Kohn.
Fetteren fikk tildelt St. Olavs Orden av kongen i 2013 «for å fremme toleranse og forståelse». Kohn jobber mye med nettopp det samme - å fremme toleranse og forståelse. Han er nestleder i Antirasistisk Senter.
- Gjenta historien
Kohn frykter at vi ikke har lært av et av tidenes verste folkemord. Han siterer den spanskamerikanske filosofen George Santayana, som sa «de som ikke kan huske historien, er dømt til å gjenta den».
- Faren ved ikke å kjenne historien er at man er dømt til å gjenta den. Når man ikke kjenner igjen tegnene, så er det en fare i seg selv. Vi ser det allerede i dag. Det vi glemmer er at Holocaust var bare slutten på tiår med hatefull og fordomsfull tale og demonisering og dehumanisering. Og dehumanisering er en forutsetning for alle folkemord, sier han.
Jødehat i Norge
I 2012 kom HL-senteret med en undersøkelse som viste at tolv prosent av befolkningen i Norge hadde fordommer til jøder. I Europa har antisemittismen vokst i så stort omfang at mange europeiske jøder velger å flykte til Israel.
Før terrorangrepet mot Charlie Hebdo og den jødiske forretningen i Paris tidligere denne måneden, ble det utført flere terrorangrep mot det jødiske miljøet i Europa.
- Dagens situasjon er tankevekkende fordi mange trodde antisemittismen døde med Holocaust. Men det fikk vi bekreftet at den ikke gjorde. Mye av de gamle stereotypiene lever videre, sier Kohn.
- Før du kommer til folkemord, er det en rød tråd som begynner med hatefull og fordomsfull tale og som slutter med folkemord. Og det er på veien her du finner demonisering og dehumanisering.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
- Skaper et fiendebilde
Kohn sier han er bekymret for dagens muslimskfiendtlige strømninger i Norge.
- Det begynner med å skape et fiendebilde, og det ser vi en tendens til i dag. Pegida-markeringene i Oslo er fordomsfull tale. De maler fiendebilder. De som er fiender der er muslimske innvandrere, sier Kohn.
Frigjøringen av Auschwitz markeres over hele verden, også på kaia i Oslo. Av de 767 norske jødene som ble sendt til Auschwitz, var det bare 26 som overlevde.
- I det norske holocaust ble 230 familier hele utslettet, sier Kohn.
Kilder: BBC, Dagen, The Independent, HL-Senteret.
Se den unike drone-videoen av dødsleiren Auschwitz.
Lik Nettavisen her og få flere ferske nyheter og friske meninger!