den glemte massakren
Dødens gård: Her led 260 menn grusomme skjebner. Ingen kom tilbake fra gården i live
Høsten 1991 skjedde den verste massakren på europeisk jord siden 2. verdenskrig. Nå truer ultranasjonalister igjen med våpen i det tidligere Jugoslavia.
I dag forbindes Kroatia med sol, sommer, ferie og glade mennesker. Et paradis ved det vakre Adriaterhavet, én av Europas aller største turistmagneter.
Det er rart hvor fort man glemmer.
Ultranasjonalist
20. november 1991 er datoen kroatene aldri helt kommer over.
− Soldatene kom hit og dro folk opp fra kjelleren hvor de gjemte seg. Så ble menneskene fra kjellerne torturert, skutt og dumpet i en massegrav utenfor byen, sier Daniela Skoblar til Vi Menn på Vukovars sykehus.
Nå varsler FN om fare for ny krig i det tidligere Jugoslavia. For i nabolandet Bosnia-Hercegovina ønsker den serbiske ultranasjonalisten Milorad Dodik å danne en egen serbisk militærstyrke. I Kroatia lever historien om hva serbiske nasjonalister med våpen kan utrette:
Det er bare 30 år siden massakren i Vukovar.
Les også: (+) Inger la tre mulige navn i en bankboks, men Klaus Hagerup fikk aldri vite hvem som var hans biologiske far
Kroatias Stalingrad
Marskalk Josip Broz Tito var den sterke mannen som hold Jugoslavia samlet fra 1945 til sin død
i 1980. Under hans «Coca-Cola-sosialisme» hersket fred på
Balkan. Men etter hans bortgang begynte nasjonalistiske strømninger å gjøre seg gjeldende. Serberne så på seg selv som det naturlige midtpunkt, mens slovenere og kroater ved inngangen til 90-tallet ønsket seg ut av Jugoslavia-føderasjonen.
Det gikk nokså greit da Slovenia «meldte seg ut» i juni 1991. Men da den nasjonalistiske politikeren Franjo Tudman erklærte Kroatias selvstendighet, reagerte serberne sterkt.
Serberne kontrollerte det jugoslaviske militæret JNA, og høsten 1991 angrep de historisk viktige Dubrovnik og flere kroatiske kystbyer, med bombefly. Verdenssamfunnet var rystet over ødeleggelsene i verdensarvbyen.
Samtidig rykket serbiskdominerte styrker frem langs bakken mot den kroatiske byen Vukovar nordøst i landet, bare fem mil fra den serbiske grensen. 85 000 mennesker bodde i Vukovar på den tiden, og nesten like mange var serbere som kroater.
Les også: De norske soldatene kjempet så effektivt at det er blitt pensum
Tilflukt i kjelleren
JNA aktet å vinne byen og ba alle serbere komme seg ut. Deretter startet en 87 dager lang beleiring av Vukovar, hvor byen ble omringet og pepret med artilleri. 40 000 JNA-soldater deltok i slaget om Vukovar – og bare 2000 våpenføre kroater kjempet for å forsvare byen.
Ødeleggelsene var enorme. Byen ble kalt «Kroatias Stalingrad».
Det store vanntårnet i byen ble et viktig symbol for kampen. Tårnet ble konstant beskutt fra distanse, men likevel klatret motstandsfolk opp i toppen og heiste et nytt, uskadet kroatisk flagg i stanga – hver eneste dag.
Men det var grenser for hvor lenge kroatene kunne forsvare byen. I starten av november tiltok bomberegnet, og folk kunne bare gjemme seg i kjellere for å overleve.
Mange flyktet under bakken på byens sykehus, som også var sterkt skadet av bombene.
I dag er sykehusets kjeller og befolkningens gjemmested gjort om til et museum. Daniela Skoblar viser rundt.
− Her jobbet 300 leger og sykepleiere på høytrykk gjennom de 86 dagene med beskytning av byen. Vi tok imot og behandlet 2500 skadde sivile og soldater. Barn ble født her nede mens bombene regnet utenfor. Barnefamilier opphold seg her nede sammenhengende i to måneder uten å se dagslys, forteller hun.
Kjelleren var trygg frem til Vukovar til slutt falt. 18. november 1991 rykket JNA helt inn i byen, og overtok alle offentlige bygninger. Til sykehuset kom de etter to dager. 20. november var dagen da skadde kroatiske soldater og mange sivile som hadde søkt tilflukt i kjelleren, ble oppdaget.
Den kroatiske regjeringen hadde kommet til enighet med serberne om at Røde Kors skulle bistå med evakuering av befolkningen i Vukovar.
− JNA-offiserene som kom til sykehuset ga blaffen i Røde Kors. De tok med seg alle ut av byen for å sjekke identiteten deres, forteller Daniela.
Les også: Barnepiken Cindy (18) hadde fått nok. På årets siste dag la hun en djevelsk plan
Dommedag
Etter å ha snakket med hver og én av de internerte, plukket offiserene i JNA ut 260 menn i alle aldre og overlot dem til serbiske paramilitære.
Dette var nasjonalister som hadde vervet seg frivillig til å krige for Serbia.
De serbiske nasjonalistene tok med seg mennene ut til et stort gårdsbruk i Ovcara, en mil utenfor Vokuvar. Her ble mennene torturert og ydmyket i et stort lagerbygg på gården.
Deretter ble de fraktet ut på et jorde i grupper på 10 personer, drept med nakkeskudd, og dumpet i en massegrav. En bulldoser dyttet de døde kroppene ut i gravene som sto klare.
Blant ofrene var kroatiske lokalpolitikere, journalister og sivile som ikke hadde gjort annet enn å gjemme seg de siste to månedene. Deres familier hadde alle levd fredelig side om side med serbere i Vukovar gjennom generasjoner – nå var det plutselig dommedag.
Massakren ved Ovcara var den verste i Europa siden 2. verdenskrig. Tilbake satt fortvilte mødre, koner og døtre som hadde mistet sine kjære. Mange av de drepte var tidlig i 20-årene, den yngste, Igor Kacic, kun 16 år gammel.
Serbiske tropper inntok jublende Vukovar, men det var ikke mye til by de overtok. Alt var ødelagt, sentrum var en ruinhaug og gatene fulle av knust murstein.
Gleden over å ha tatt en kroatisk by skulle bli kortvarig.
Oppgjøret
Allerede måneden etter massakren i Vukovar, i desember 1991, anerkjente Island og Tyskland Kroatia som en legitim, selvstendig stat. Litt inn på nyåret 1992 rykket FN inn med fredsbevarende tropper i det østlige Kroatia. Massegraven ble da påvist, men ikke åpnet, for det var fortsatt serberne som hadde kontrollen i området.
Først i 1995 skulle krigen mellom Serbia og Kroatia komme til en ende. De kroatiske operasjonene «Flash» og «Storm» vant tilbake områder serberne hadde tatt, og en fredsavtale landene mellom ble fremforhandlet i Dayton, Ohio i USA, under oppsyn av den amerikanske utenriksministeren Warren Christopher. Svenske Carl Bild var også svært sentral under forhandlingene.
Jakten på de skyldige i Vukovar-massakren kunne starte for alvor. Det internasjonale tribunalet for krigsforbrytelser i Jugoslavia (ICTY) tiltalte de tre JNA-offiserene Mrksic, Sljivanicanin og Radic for sine sentrale roller den 19. og 20 november i 1991. Pressen kalte dem «the Vukovar three». Også den serbiske borgermesteren Slavko Docmanovic i Vukovar ble tiltalt for krigsforbrytelser. Han hengte seg i fengselet før saken mot ham kom opp.
Serbias president på den tiden, Slobodan Milosevic, visste utmerket godt hva som hadde skjedd i Vukovar. Han ble også tiltalt for krigsforbrytelser, men døde i fengsel i 2006.
Les også: (+) Atomlastet B-52 styrtet etter putetabbe
JNA-offiserene som kom til sykehuset ga blaffen i avtalen med Røde Kors.
EU er nøkkelen
Exiten fra Jugoslavia-krigen ble svært forskjellig for Serbia og Kroatia. Mens serberne kjempet for å beholde Bosnia og Kosovo innen «Rest-Jugoslavia» eller «Stor-Serbia», orienterte Kroatia seg raskt mot Vesten. NATO bombet Serbia i 1999 etter grusomhetene i Kosovo, mens Kroatia la ut på en vei som endte med NATO-medlemskap i 2009 og EU-medlemskap i 2013.
Serbia har lent seg på sine slaviske brødre i Russland, men er omgitt av NATO- og EU-land på alle kanter. Kroatia har hatt en betydelig økonomisk vekst, ikke minst takket være turisme langs Adriaterhavet.
Historien lever
Vukovar lar oss ikke glemme det som skjedde i november 1991
Vukovar er en velfungerende, moderne by i dag, men fire steder er satt i stand for å minnes krigen og ofrene;
På sykehuset er deler av kjelleren gjort om til museum. Ved Ovcara er det laget et minnesenter og satt opp en monument på gravplassen. Vanntårnet er blitt et besøkssenter hvor du kan ta heisen opp til toppen. Der vises hele beleiringen av Vukovar på skjermer,
grafisk og med dokumentariske bilder. Det er sterke inntrykk.
Litt øst for sentrum er det samlet og utstilt masse militært utstyr som ble brukt under krigen. Her er jagerfly, tanks, bombekastere, håndvåpen og en mye annet. Guidene på museet er krigsveteraner, men du er heldig om du treffer en som snakker engelsk.
30 år etter Vukovar har Kroatia fått en klart mer positiv utvikling enn naboen Serbia i øst.
Og hva så med byen selv?
Vukovar i dag er en velstelt, ren og pen innlandsby i Kroatia. Befolkningen er fortsatt blandet. Her bor kroater, serbere og noen bosniere side om side, slik de gjør i de fleste land i det tidligere Jugoslavia. Og svært mange familier består av en blanding av alle disse folkegruppene.
Byen har tatt vare på minnene. Det er tross alt bare 30 år siden hatet flammet og bombene rammet daglig. Men serbere og kroater er brødre og søstre, og den eneste veien fremover, er forsoning. Om ikke annet, så er de enige om én ting:
Vukovar må aldri få skje igjen.
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2021, og sist oppdatert 17/11 2023.
