Mannen som bygget en kanon for å skyte satellitter ut i verdensrommet
Dette er mannen som skulle endre den kalde krigens retning.
Helt nede ved sjøen på sørsiden av den karibiske paradisøya Barbados, står restene av det topphemmelig våpenprosjektet HARP og ruster i solsteken.
Les også: Finnes magi på ordentlig?
Med et konspiratorisk velklingende navn, og en målsetting så hakkandes at ideen kunne vært klekket ut av Petter Smart i tung, tung narkorus, ble denne idylliske strandeiendommen åsted for prøveskytinger som kunne følges fra havoverflaten og helt ut i verdensrommet.
Les også: Hollywood har laget robotdrakter i årevis. Slik hjelper de militæret å lage sine egne
De enorme metallrørene som nå ruster ble fraktet til Barbados på begynnelsen av 60-tallet.
Den kalde krigen pågikk for fullt, og det amerikanske millitæret hadde høy aktivitet på alle fronter — også på forskning og utvikling.
Les også: Er det mulig å en evighetsmaskin?
Prosjekt HARP (må ikke forveksles med HAARP eller UFOer) står for High Altitude Research Project og var et samarbeid mellom USA og Canada.
Formålet var å finne ut om det var mulig å — hold deg fast — skyte objekter ut i verdensrommet. Med kanon.
Og ingen hvilken som helst kanon.
De militære forskerne tok utgangspunkt i en gigantisk kanon bygget for den amerikanske marinen. Kanonen hadde i utgangspunktet et kaliber på 16 tommer og turnerte med prosjektiler med 410 milimeter i diameter. Løpet var i utgangspunktet 20 meter langt. Dette ble senere doblet, til 40.
Den 18. november 1966 skjøt kanonen et 180 kilo tungt prosjektil ut i verdensrommet. Utgangshastigheten var 2100 meter i sekundet, og prosjektilet nådde 180 kilometer — rett opp.
En rekord som fremdeles står. Det er imponerende, men dessverre ikke på langt nær fort nok, høyt nok, eller nok på andre måter til å plassere objekter i omløpsbane rundt jorden. Til det kreves en hastighet på minst 11,200 meter i sekundet. Men folkene bak den vanvittige kanonkonstruksjonen på Barbados skal likevel ha for innsatsen.
Mannen bak den ekstreme kanonidéen het Gerald Bull, håpet å en dag kunne skyte satellitter ut i verdensrommet med kanon, og han hadde ingen planer om å stoppe da militæret la ned HARP-prosjektet i 1967.
I stedet fortsatte Gerard Bull å jobbe med planene om en superkanon som kunne skyte satellitter ut i verdensrommet. Senere ble Gerard fengslet i USA for å ha solgt kanon-planer til regimet i Sør-Afrika.
Les også:En galakse langt, langt borte: den heter Tayna og er den svakeste som noensinne er funnet
Han solgte også kanon-design til Irak, og etter at han slapp ut fra fengsel reiste han tilbake til Irak, hvor han hadde fått penger fra Saddam Hussein for å bygge en superkanon under kodenavnet Project Babylon.
I motytelse skulle Gerald hjelpe til å modifisere irakernes SCUD-missiler. Dette første naturlig nok til gnisninger …
En tidlig vårdag i mars 1990 ble Gerald Bull drept i sin leilighet i Brussel, antakelig av den israelske etterettningstjenesten Mossad eller iranske VEVAK.
Året etter startet Gulfkrigen og satte en endelig stopper for Gerads superkanon.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Nå har forskerne startet «Stellarator» — verdens største fusjonsreaktor
Nå kan du styre en Millennium Falcon ned Karl Johan!
– Hyperloop er virkelig, insisterer de. Nå skal en testbane bygges i Nevada
Mannen som bygget en kanon for å skyte satelitter ut i verdensrommet
