«Mamma solgte meg som sexslave»

En britisk kvinne som ble solgt som sexslave av sin egen mor snakker ut om marerittet hun har gjennomlevd for å oppfordre andre til å anmelde sexforbrytelser.

Hun var bare fem år gammel da moren sviktet henne på det mest avskyelige vis. Hun ble solgt til pedofile menn. Prisen: Fem pund per gang eller gratis alkohol.

I dag er kvinnen 48 år gammel og bor i det sørlige London. Hun ønsker å være anonym. Vi kaller henne "Claire" i denne historien.

Marerittet pågikk i mer enn ti år. Selv etter at hun ble tatt hånd om av barnevernet, fortsatte misbruket når hun var hjemme i helger. Det stoppet ikke før Claire rømte for godt.

I årevis holdt hun misbruket hemmelig, men til slutt klarte hun ikke mer. Som 41-åring fikk hun et sammenbrudd etter at hun fikk vite mer om morens grusomme handlinger.

Lo da møren døde

Det var først etter at moren døde at Claire følte seg modig nok til å kontakte politiet og fortelle hva hun hadde gjort. Siden moren ikke lenger kunne stå til ansvar for sine handlinger, kunne ikke politet gjøre noe. I stedet for har Claire bestemt seg for å gå ut med sin historie med et ønske om å hjelpe andre ofre. 

- Da jeg hørte at moren min var død, lo jeg faktisk. Det høres kanskje forferdelig ut, men ord kan ikke beskrive det hatet jeg følte, og hvor mye jeg fryktet den kvinnen, etter det hun tvang meg til å gjøre, sier hun.

- Jeg var redd for henne hele livet mitt. Jeg angrer på at jeg ikke anmeldte henne mens hun fremdeles var i live. Det kan ikke finnes en mer ondskapsfull ting å gjøre enn å selge kroppen til sin egen datter.

Claire forteller at det var først etter morens død at hun følte seg helt fri, som om en enorm byrde ble løftet fra skuldrene hennes bare av å anmelde overgrepene.

- Folk tror ikke slikt som dette skjer i sin gate, men jeg er et levende bevis og jeg ønsker at andre barn skal unnslippe et liv som mitt.

Husker første gangen

Claire husker  første gangen moren tok henne med til en mann. Hun var bare fem år gammel.

- Vi gikk til en blokk med leiligheter, og jeg husker at hun banket på døren. Hun snakket med mannen og så dyttet hun meg inn døren.

- Jeg var så liten at jeg bare gjorde som jeg fikk beskjed om. Det føltes ikke riktig, men jeg var redd og forvirret og etterpå fikk jeg en kjærlighet på pinne.

Mannen sendte henne ut på gaten igjen, hvor moren ventet. Da kom tårene.

- Jeg husker mamma ba meg slutte å sutre. Ingen trøst. Det var ingen følelser å se fra henne i det hele tatt.

Men marerittet hadde bare såvidt begynt. Menn ringte stadig oftere til sosialboligen hvor de bodde. Overgrepene av Claire og søsteren "Pauline" ble flere. 

Bak huset lå det en nedlagt fabrikk. Her fikk mennene voldta søstrene i fred.

- Mamma bare flirte til meg etterpå. Jeg hadde ingen idé om hvorfor hun hatet meg så intenst. Hun ga oss knapt mat og vi måtte sove på gulvet. Jeg lærte å fykte banking på døren.

Rømte unna

Da Claire hadde fyllt syv år ble hun tatt hånd om av barnevernet, og ble plassert i et barnehjem. Forferdelig nok ble hun utsatt for overgrep også der, men helgebesøk hjemme var enda verre.

En gang ble moren værende i rommet mens hun ble voldtatt, og hysjet på henne da hun skrek.

Det var bare et spørsmål om tid før en av søstrene ble gravide. Det ble Pauline. Hun var 14. 

- Da søsteren min ble gravid, viste vi at faren måtte være en av mennene mamma solgte oss til, fordi ingen av oss hadde andre forhold. Likevel ville søsteren min beholde barnet, men mamma tvang henne til å adoptere det bort.

Claire var 15 og fryktet at det samme kunne skje med henne, og bestemte seg for å rømme. De første to ukene sov hun på gulvet på et offentlig toalett.

- Det var forferdelig, men ikke i nærheten av så ille som det jeg hadde rømt fra. 

Til slutt blir hun kjent med en taxisjåfør, som tilbyr henne et sted å bo. De forelsker seg i hverandre og gifter seg. Claire er 19 år gammel.

Paret får seks barn og Claire forsøker å holde sin egen barndom på avstand, og å være en god mor selv. 

- Barna er verdenen min, de er alt for meg. Å få dem gjorde det enda vanskeligere å forstå hvordan mamma kunne behandle oss slik hun hadde gjort.

Claire nektet å ha noe med moren å gjøre, og mistenker at faren hennes er en tilfeldig mann som betalte moren for sex. 

- Jeg hadde ingen. Å ikke ha foreldre var noe jeg bare måtte takle. Men barna mine ga meg all den kjærligheten jeg trengte, og jeg klarte å bevege meg framover.

Sammenbrudd

Så en dag, da Claire var blitt 40, ble verden hennes snudd opp ned da hun møtte niesen som søsteren var blitt tvunget til å adoptere bort mange år tidligere.

Hun fortalte at hun hadde sporet opp sin biologiske far som hadde innrømmet å ha betalt mammaens mor for sex med datteren hennes.

Han fortalte at Claires mor selv var prostituert og var kjent for å selge døtrene sine for bare fem pund gangen.

Den kvalmende avsløringen bragte de grusomme minnene hun hadde forsøkt å begrave til overflaten, og Claire fikk et sammenbrudd kort tid etter.

Hun ble lagt inn på sykehus, det tok mange måneder før hun var på bena igjen. 

- Babyen søsteren min var blitt tvunget til å gi bort var blitt adoptert av en kjærlig familie, og det er det eneste gode som har kommet ut av alt dette.

- Hun var en fantastisk, vakker og skarp, ung kvinne takket være adoptivforeldrene som hadde oppdratt henne, men det var for smertefullt å beholde kontakten med henne.

- Verken jeg eller søsteren min klarte ikke å takle noen påminnelser om fortiden.

Lo da moren døde

Med tid og stunder slapp Claire ut fra sykehuset, men ekteskapet hennes kollapset under presset. Mange år hadde gått da hun hørte at moren var alvorlig syk med hjerteproblemer.

- Brødrene mine hadde beholdt kontakten med henne, og de oppfordret meg til å se henne før hun døde. Fordi jeg behøvde svar, fulgte jeg oppfordringen.

- Hun var gammel og svak, meg jeg var fremdels livredd for henne. 

Claire spurte moren rett ut hvorfor hun hadde tvunget henne til å ha sex med menn, men moren bare lo av henne.

- Jeg skjønte at jeg ikke kom til å få de svarene jeg trengte, så jeg bare gikk, og det var siste gang jeg så henne.

Noen måneder senere, i 2011, kom nyheten om at moren var død.

- Jeg begynte å le fordi jeg var så lettet over at hun var borte.

Det var da hun bestemte seg for å gå til politiet.

- Jeg visste ikke om de kunne hjelpe meg med å finne mennene som hadde voldtatt meg, men de sa at det var umulig uten moren min.

- De var snille og medfølende, og jeg kunne ønske jeg hadde oppsøkt dem mens moren min fremdeles levde. 

Kan aldri tilgi

- Det finnes ingen måte jeg kan tilgi henne på. Hun utnyttet meg på den sykeste mulige måten og i dag fortsår jeg at hun ikke var moren min. Hun var en overgriper.

- Mine barn er kjærligheten og lyset i livet mitt og jeg kan si med hundre prosent sikkerhet at jeg ikke er som min mor.

- Men hun burde ha stått til rette for det hun gjorde. Jeg er lei for at jeg ikke fant styrke til å anmelde henne mens hun levde.

Claire skriver bok om barndommen sin og håper at det kan gi henne noe fred.

- Jeg angret på at jeg ikke gjorde noe før det var for sent, og jeg bestemte meg for å skrive om det jeg har vært gjennom. Jeg håper at det å lese min historie kan hjelpe andre ofre til å ta grep.

- Det hun gjorde med oss er unevnelig. Men det skjedde akkurat her i dette landet og det gjør meg uendelig trist å tenke på at det antagelig skjer med et annet barn akkurat nå.

- Ofre fortjener rettferdighet, og jeg ønsker at min historie kan hjelpe andre ofre til å finne den styrken de trenger for å gå til politiet. Jeg kunne ønske jeg hadde det.