Kvinner som dreper

Tidligere i år ble Miranda Barbour og ektemannen Elyette arrestert i forbindelse med drapet på Troy LaFerrara, en mann Miranda møtte via nettstedet CraigsList. Miranda skal ha avtalt å selge sex for rundt 100 dollar, altså om lag 600 norske kroner. Det LaFerrara ikke visste var at Mirandas ektemann Elyette lå gjemt under et pledd i baksetet på bilen.

Da LaFerrara satte seg inn i bilen spratt Elyette fram og tok kvelertak på han med en ledning, mens Miranda stakk han med kniv rundt 20 ganger. LaFerrara hadde ingen mulighet til å overleve det brutale og nådeløse overfallet.

Strippeklubb etter drapet

I ettertid har Miranda hevdet at det aldri var meningen å bruke kniven på offeret, og at han ”bare” skulle kveles. Elyette skal derimot ha fortalt etterforskerne at ekteparet hadde planlagt det hele ned til siste detalj. Etter at drapet var gjennomført dumpet de liket i en bakgård, før de dro til Walmart for å kjøpe vaskemidler og andre ting de trengte for å rengjøre bilen etter blodbadet. Etter en stund ga de derimot opp å få bort alt blodet, og bestemte seg heller for å dra på strippeklubb. Det var Elyettes 22-årsdag, og paret ville feire.

Om det skulle være noen som helst tvil er det altså her snakk om et særdeles forstyrret, ungt par. Lokalmiljøet var naturlig nok sjokkerte over nyheten, ikke minst fordi Miranda kun er 19 år gammel. Det virkelig sjokket, som spredte nyheten verden rundt, kom derimot etter at lokalavisen intervjuet Miranda på varetektscellen. Hun hevdet da at LaFerrara bare var det siste i en lang rekke drap hun hadde begått. Det totale antallet er ikke kjent, siden Miranda hevder hun "mistet tellingen etter 22 drap".

Satanistisk sekt

Historien Miranda fortalte lokalavisen er like fantastisk som den er makaber. På den ene hevder hun at hun kun har drept”slemme mennesker”. Samtidig påstår hun også at hun har vokst opp blant satandyrkere, i en sekt hun fikk innpass i da hun var 13 år gammel. Sektlederen skal ha tvunget henne til å gjennomføre det første drapet, men deretter skal hun ha fortsatt på egenhånd, av fri vilje. De fleste av drapene skal ha skjedd i Alaska, men hun skal også ha utført lignende udåder i andre stater. Miranda mener hun kan vise på kartet hvor de fleste drapene ble begått, eller hvor likene er gjemt, og FBI og politi fra andre stater er nå koblet inn i saken.

Foreløpig er det vanskelig å si hva som er oppspinn og hva som er den grufulle sannheten. Sataniske sekter er en gjenganger hos mennesker som av forskjellige årsaker dikter opp grufulle handlinger de selv skal ha begått. Og ideen om at hun kun har drept ”slemme mennesker” er et lett gjenkjennelig konsept for alle som har sett en eller flere episoder av tv-serien ”Dexter”. Det er altså mye som taler for at det hele kan være fantasier fra et mentalt forstyrret sinn. Men det er også elementer i historien gjør at man ikke uten videre kan avfeie det hele.

Begrepsforvirring

Betegnelsen seriemorder brukes gjerne om en person som har drept tre eller flere mennesker i et tidsrom som går over én måned, og med opphold mellom drapene. Man ser ofte at det er forvirring rundt begrepene seriemord og massemord, men det er blant annet denne "cooling off"-perioden der gjerningspersonen ikke dreper noen, som skiller en seriemorder fra en massemorder. USAs etter hvert mange eksempler på skoleskytinger, der et stort antall mennesker blir skutt og drept i samme bygg, er et eksempel på massemord. Og her i Norge hadde vi selvfølgelig et særdeles grusomt eksempel i tragedien på Utøya.

Seriemord beskriver altså en annen form for drap, og en annen form for gjerningsperson. En seriemorder har perioder mellom drapene, der vedkommende lever mer eller mindre normalt uten å begå drap eller andre voldelige handlinger. Selv om instanser som amerikanske FBI setter grensen for å beskrive noen som seriemorder så lavt som til to drap, er seriemordere ofte drevet av psykologiske mekanismer som gjør at vedkommende ofte fortsetter å drepe helt til han eller hun blir tatt.

Fantasi eller grusom sannhet

Om Miranda Barbour virkelig er en seriemorder eller ikke, vet man ikke før FBI har fullført etterforskningen av de påståtte drapene rundt omkring i USA. Og bakgrunnshistorien hennes høres som sagt ut som noe hun har kokt sammen selv. Samtidig er det bestialske drapet på Troy LaFerrara et gruvekkende eksempel på hva hun er i stand til å gjøre.

Tiden vil vise hvor utstrakt grusomhetene Miranda Barbour står bak er. Dersom det skulle vise seg at hun faktisk har drept så mange som hun påstår, betyr dette at hun er en av historiens verste kvinnelige seriemordere. Men det mangler som sagt ikke kvinner på listen over historiske seriemordere. Vi tar for oss noen eksempler nedenfor, hvor det også finnes et norsk innslag.

Juana Barraza (1956 - )

Som så mange seriemordere hadde Juana en forferdelig oppvekst, på landsbygda nord for Mexico City. Moren hennes var alkoholiker som ga blanke i datteren, og jevnlig byttet henne bort til en mann i nabolaget for tre bokser øl. Mannen voldtok Juana, og hun fikk fire barn som resultat av overgrepene.

Man vet ikke sikkert når Juana begikk sitt første drap. Enkelte hevder at det var sent på nittitallet, andre mener det var i 2003. I 2004 og 2005 ble det stadig tydeligere at det var en seriemorder på ferde i området; listen over kvinnelige drapsoffer på 60 år eller eldre, som bodde alene og hadde blitt kvalt eller slått i hjel og deretter ranet, ble stadig lengre. Myndighetene motsatte seg derimot ideen om en seriemorder, og mente dette var oppspinn fra pressen sin side. Med tid og stunder måtte de derimot medgi at antakelsen var riktig, etter at stadig flere vitneutsagn nevnte en mann i kvinneklær som flyktet fra åstedet.

Til slutt endte sporet likevel ikke hos en mann, men hos Juana Barraza. Brikkene falt på plass: Da hun ble arrestert var Juana nemlig profesjonell fribryter, under navnet ”Den tause dame”,og dermed både muskuløs og storvokst. Valget av eldre, enslige damer stemte også med Juanas oppvekst og hatet hun følte mot moren.

Etterforskningen greide ikke å avdekke det totale antallet drap Juana Barraza sto bak, og anslagene varierer mellom 24 og 49 drap. Retten hadde likevel nok bevis til å dømme henne til 759 år i fengsel. Juana Barraza sitter fengslet den dag i dag.

Maria Swanenburg (1839-1915)

Denne nederlandske konen gikk under kallenavnet "Goede Mie" ("Gode meg") fordi hun tok seg av barn og syke i det fattige nabolaget hvor hun bodde. Sannheten var en helt annen.

Da Swanenburgs grusomheter ble avdekket, fant man at hun startet drapsrekken sin ved å forgifte sine egne foreldre. Ved hjelp av arsenikk tok hun så livet av 16 andre slektninger, før hun fortsatte med fremmede familier i området, under dekke av å stelle for de syke og trengende.

Motivet var økonomisk, Maria fikk fingrene i enten livsforsikringen eller arven etter ofrene sine. Det ufattelige omfanget av Maria Swanenburgs udåder ble etter hvert klart: Etterforskerne var sikre på at hun sto bak minst 27 drap i området, men mistenkte at tallet egentlig var så høyt som 90. Den tidens etterforskningsmetoder var ikke på langt nær så avanserte som i dag, og til slutt hadde de bare bevis nok til å få henne dømt for tre drap. Dette var likevel nok til å bure henne inne på livstid. Maria Swanenburg døde bak murene i 1915.

The Finchley Baby Farmers

Her har vi noe så sjeldent som to kvinnelige seriemordere som jobbet i tospann, nemlig Amelia Sach (1873 – 1903) og Annie Walters (1869 – 1903).

De to kvinnene drev et hjem hvor kvinner kunne føde og hvile ut etter fødselen, noe som ikke var uvanlig på den tiden. Etter hvert utvidet de praksisen ved å tilby å ta imot barn som skulle adopteres bort, mot et relativt høyt honorar. Siden det ikke var uvanlig at rikfolk satte barn på tjenestejentene var det absolutt et marked for dette også. Det man ikke visste var at paret rutinemessig drepte barna ved å forgifte dem.

Sach og Walters ble avslørt da husverten deres, som også var politi, begynte å bli mistenksom til kvinnene. En etterforskning ble igangsatt, og den grufulle praksisen ble avslørt. Nøyaktig hvor mange spedbarn som mistet livet vet man ikke, men politiet anslo (blant annet ved å telle barneklær de fant i lokalene) at det måtte dreie seg om "flere dusin spedbarn". Amelia Sach og Annie Walters ble hengt 3. februar 1903. Dette er den eneste kjente saken i moderne tid hvor to kvinner har blitt hengt for én forbrytelse.

Belle Gunness (1859 – 1908)

En av USAs verste og mest berømte kvinnelige seriemordere var norsk. Belle Gunness ble født Brynhild Paulsdatter Størset i Selbu, men reiste til Chicago, USA i 1881. Brynhild, eller Belle, rømte fra svært trange kår i Selbu, fast bestemt på å legge fattigdommen bak seg.

I 1886 spredte nyheten om H. H. Holmes seg over USA. Forretningsmannen er en av de første dokumenterte seriemorderne i den moderne betydningen av betegnelsen, og historien om hvordan han tok livet av talløse ofre for å innkassere livsforsikringer og selge lik til universiteter, kan ha inspirert Belle. Hun hadde på den tiden giftet seg, og hadde et komfortabelt liv i en forstad. Dette ser likevel ikke ut til å ha vært nok for Belle, og samme år som historien om H. H. Holmes ble kjent døde Belles adoptivdatter Caroline. Noen år senere døde adoptivsønnen Alex. Så fulgte en serie branner i hus og butikker Belle var tilknyttet, og flere døde adoptivbarn. Belles ektemann Mads døde også, og på merkverdig vis hadde han to forskjellige livsforsikringer som overlappet hverandre. På denne måten fikk Belle dobbel utbetaling da han plutselig og uventet døde.

For pengene hun fikk utbetalt kjøpte Belle en gård i Indiana, hvor hun etter en stund fikk selskap av sin nye ektemann Peter Gunness og hans to små døtre. Det gikk ikke mer enn en uke før Peters yngste datter Jennie, som kun var et spedbarn, døde. Åtte måneder etter at han giftet seg med Belle var det Peters tur: Han ble funnet med knust skalle, noe Belle forklarte med at kjøttkvernen hadde falt ned fra hyllen og truffet han i hodet. Peter hadde selvfølgelig livsforsikring, og nok en gang kunne Belle innkassere en pen sum.

Belle Gunness begynte etter dette å avertere i avisen etter enslige, velbemidlede menn. Slike kontaktannonser var ikke så uvanlige i et land fullt av immigranter, og atskillige skandinaviske menn bet på kroken. De som reiste til Belles gård fikk beskjed om å ta med seg alle pengene sine, slik at de kunne kjøpe seg inn i gården. Dermed ville ektemakene være likestilt, skrev Belle i brevene sine. I virkeligheten forgiftet hun frierne sine om natten, slo de i hjel med hammer om morgenen, og gravde ned likene i hagen.

Dette kunne selvfølgelig ikke fortsette uten at noen fatte mistanke, og etter hvert begynte mistenksomme slektninger av ofrene å kontakte Belle. Hun skjønte at det gikk mot slutten.

Den 27. april 1908 oppsøkte Belle en advokat, og skrev sitt testamente. Hun skal også ha kjøpt en kanne parafin, før hun vendte hjem. Samme natt brant gården ned til grunnen. Under opprydningsarbeidet neste dag fant man tre forkullede barnelik i kjelleren, samt det hodeløse liket av en kvinne. Det diskuteres fortsatt om kvinnen faktisk var Belle, eller om hun selv tente på og stakk av for å fortsette grusomhetene sine i en annen by, under et annet navn.

Omfanget av Belles grusomheter ble avslørt av Asle Helgelien, som dro til branntomta for å lete etter liket av sin bror Andrew. Andrew var en av Belles uheldige beilere, og Asle hadde lenge vært mistenksom. Gravd ned i jorden fant han liket av Andrew, samt Belles fosterdatter Jenny. Sheriffen beordret utgraving av resten av tomten, men da de hadde funnet til sammen ti lik oppga de arbeidet.

Den dag i dag er det stor usikkerhet knyttet til det totale antallet offer for Belle Gunness, men man regner med at et sted mellom 25 og 40 menn og barn måtte bøte livet grunnet Belles higen etter penger. Eller kanskje man heller skal si grunnet Belles redsel for fattigdom.

Historien om Belle Gunnes har blitt fortalt flere ganger, både i film- og bokform. Den første filmen var en stumfilm som kom allerede i 1908, mens TV 2 sendte dokumentarfilmen "Bare Belle – en seriemorder fra Selbu" av Anne Berit Vestby i 2006. Hollywood har selvfølgelig også snust på den makabre historien, men for øyeblikket ser planene om en eventuell storfilm ut til å ligge på is.

Tidkrevende etterforskning

Dersom det skulle vise seg at ”The CraigsList Killer” Miranda Barbour virkelig har så mange liv på samvittigheten som hun hevder, vil hun altså få plass på en makaber liste over kvinner. Nøyaktig når man kan fastslå om Miranda faktisk er en ”kvinnelig Dexter” er det i dag vanskelig å vite. Før man får svaret må FBI gjennom en langvarig og nitidig etterforskning.