Keiseren av USA

Joshua Abraham Norton er ikke et navn som dukker opp i historietimene på skolen, til tross for at engelskmannen hersket over USA, og var Mexicos beskytter.  

I hvert fall i følge han selv.

Uheldig forretningsmann

Norton ble født i England, men vokste opp i Sør-Afrika. Her forsøkte han seg som forretningsmann, men uten hell. Han ble slått konkurs, og begynte å jobbe som kontorist i farens firma.

Med årene døde hele familien til Joshua Abraham Norton; mor, far og to brødre. Han satt igjen alene, med en arv på 40 000 dollar.

Hell og uhell

Med disse pengene forsøkte seg igjen som forretningsmann, nok en gang uten videre hell. Derfor rettet han blikket som Amerika, og nærmere bestemt San Francisco. Byen var i voldsom vekst som følge av gullrushet i California, og tiltrakk seg store mengder lykkejegere. 

Blant strømmen av lykkejegere var Norton, som ankom San Francisco i 1849. Her hadde han atskillig mer suksess enn i Sør-Afrika, og slo seg opp på kjøp og salg av eiendom. Formuen, som hadde krympet i Sør-Afrika, vokste etter hvert til rundt 250 000 dollar, og Norton eide flere eiendommer i San Francisco.

På denne tiden var 250 000 dollar naturligvis en formue av dimensjoner, men det skulle dessverre ikke vare.

Satset på ris

På 1850-tallet var Kina på randen av hungersnød, noe som førte til at landet innførte et eksportforbud mot ris. Norton så dette som en stor forretningsmulighet, siden det i USA raskt ville bli en skrikende etterspørsel etter ris. Ikke minst i San Francisco, som hadde en stor andel kinesiske immigranter.

Da Norton fikk nyss i at skipet Glyde skulle ankomme San Francisco fra Peru, lastet med 91 tonn ris, kjøpte han hele forsendelsen. Norton trodde han ville være ganske alene om å tilby ris i San Francisco og områdene rundt, og at han dermed ville få en svært god pris for risen sin.

Det skulle imidlertid vise seg at han hadde handlet for raskt, uten å gjøre skikkelige undersøkelser.

Ikke lenge etter at handelen var inngått, ankom det nemlig en rekke andre skip, fullastet med ris av bedre kvalitet enn den på Glyde. Dermed stupte prisen på ris, og Norton tapte det meste av pengene sine.

Et forsøk på å gå rettens vei for å få omgjort handelen, dro ut i en mer enn to år lang kamp, som Norton til slutt tapte. De skyhøye utgiftene til advokater, kombinert med at gullrushets økonomiske opptur hadde sklidd over i en gigantisk nedtur, førte til at banken inndro eiendommene hans for å betale gjeld.

Han var igjen bankerott, og forlot San Francisco. 

Vendte tilbake som keiser

Hvor Joshua Abraham Norton dro etter den ulykksalige handelen med risforsendelsen, vites ikke. Han forsvant for en tid, og da han vendte tilbake, var det med bravur: Den 17. september 1859 troppet han opp i redaksjonen til avisen San Francisco Bulletin, med en skriftlig erklæring under armen. I erklæringen utropte han seg selv til "keiser over disse Forente Stater", og beordret lederne i de forskjellige statene til å møte opp i San Franciscos Music Hall i februar det kommende året. Der skulle de, selvfølgelig under ledelse av Norton, gjøre om på de mangelfulle lovene landet "led under".

Erklæringen var underskrevet "Norton I, Keiser av de Forente Stater."

Velkjent i bybildet

Avisen trykket erklæringen fra den selvutnevnte keiseren, og i tiden som fulgte kom det flere erklæringer. Keiser Norton ga blant annet ordre om at den amerikanske kongressen skulle oppløses, at det skulle bygges flere broer over San Franciscobukten, at både den katolske og protestantiske kirke anerkjente han som keiser, og at de politiske partiene ble oppløst. 

Keiser Nortons ble imidlertid ikke hørt, selv om avisene gjerne kringkastet hans befalinger til folket. 

Han ble også en kjent og kjær skikkelse i bybildet, der han spradet rundt i full uniform med gullfargede skulderklaffer. På hodet hadde han en beverhatt, pyntet med påfuglfjær og en rosett, og i hånden hadde han som regel en paraply eller stokk. Slik gikk han rundt og inspiserte tingenes tilstand i San Francisco, og delte gladelig sin visdom med alle som ville høre hans filosofiske utgreeinger. 

Egen valuta

Keiser Norton var fortsatt lutfattig, men spiste hos byens fineste restauranter. Han utformet keiserlige segl som fungerte som godkjennelse for disse restaurantene, og disse ble svært populære å klistre opp i inngangspartiet, siden de ble en liten attraksjon som trakk kunder. På enhver konsert eller teaterstykke ble en av de beste setene reservert for byens "keiser".

Da den keiserlige uniform begynte å bli fillete, bestemte byens politikere seg for å bevilge en ny, lignende uniform. Keiser Norton I viste sin takknemlighet ved å dele ut adelige titler til de involverte politikerne.

Selv om han spiste gratis på restauranter, og mottok diverse almisser fra byens innbyggere, opparbeidet han seg gjeld. Dette løste Keiser Norton ved å trykke opp sine egne penger, som ble akseptert blant enkelte forretninger og spisesteder som en lokal valuta. Enkelte av disse sedlene eksisterer den dag i dag, og er ettertraktede samleobjekter. 

Arrestasjon og benådning

Det er liten tvil om at Keiser Norton I hadde psykiske problemer. I offentlige registre fra den tiden er han oppført som "sinnsyk", og enkelte mener at det å bli slått konkurs etter rishandelen var mer enn han taklet.

I 1867 ble Norton arrestert av politimannen Armand Barbier, som forsøkte å få han tvangsinnlagt. Dette førte til stor oppstandelse blant folk flest, og krasse kronikker ble skrevet i avisene. Til slutt måtte politimesteren beordre frigivelsen av Keiser Norton I, og utstede en offentlig beklagelse.

Keiser Norton viste derimot storsinn, og innvilget Armand Barbier en keiserlig benådning.

Mange myter

Ryktene og mytene rundt Keiser Norton I var mange. Enkelte hevdet at han faktisk var sønn av Frankrikes Napoleon III, andre påsto at han skulle gifte seg med Dronning Victoria.

Et populært rykte var at mannen faktisk var styrtrik, men selv valgte et liv i fattigdom. Etter hans død ble det klart at ingen av disse ryktene stemte.

Den 8. januar 1880 segnet keiseren om på gaten, underveis til et foredrag. Før man rakk å skaffe transport til nærmeste sykehus, ble det klart at han hadde avgått ved døden.

Da man undersøkte Nortons spartanske bosted, ble det tydelig at mannen rett og slett ikke eide nåla i veggen. De neste dagene var avisene fylt av respektfulle skriverier om mannen som erklærte seg selv keiser. 

Keiserlig begravelse

Begravelsen skulle opprinnelig være en enkel seremoni, men byens innbyggere ville det annerledes: En gruppe forretningsmenn opprettet et fond som  sørget for at Norton fikk en kiste verdig en keiser.

Opp imot 30 000 mennesker skal ha møtt opp til begravelsen, og en tre kilometer lang kortesje fulgte kisten til kirkegården, hvor han ble begravet på byens regning.

Avisen San Francisco Chronicle trykket Nortons nekrolog på forsiden, under tittelen "Le Roi est Mort" - Kongen er død. Men historien om Keiser Norton I lever videre den dag i dag.

Kilder: sfhistoryencyclopedia.com, pbs.org, wikipedia.org