I dag ville Max Manus fylt 100 år. Men hva er egentlig historien bak navnet hans?

«Heil Hitler i Chiles urskog» heter det første kapittelet i Max Manus’ første selvbiografi. Tygg litt på den setningen. Hvor mange mennesker har kunnet åpne en selvbiografi på den måten, og mene noe med det?

Det var selvsagt ikke ham selv som hyllet den tyske diktatoren. Men mot slutten av 1930-tallet, da det det brygget opp til krig i Europa, nådde den politiske spenningen så langt som det – til Chiles urskog.

Manus’ tid i Sør-Amerika kunne vært en spennende film i seg selv. Men det var et annet fokus i filmatiseringen fra 2008 – den største norske kinosuksessen siden «Flåklypa Grand Prix».

Les også:Tidenes største ubåt kunne sendt jorda tilbake til steinalderen

Han er selvsagt best kjent som en viktig motstandsmann under okkupasjonen av Norge, men Max Manus var så mangt. I dag er det 100 år siden krigshelten ble født.

Det klinger ikke spesielt norsk – Maximo Guillermo Manus (1914 – 1996). Han er bare halvt norsk, men det er ikke noe mer eksotisk enn at moren kom fra Danmark.

Historien bak navnet er snarere at faren hans, Johan Magnussen, endret navnet til Juan Manus etter en årrekke i utlandet. Max vokste opp i Oslo, men fra fjortenårsalderen bodde han med sin onkel på Cuba.

Les også: Han fikk sine egne menn henrettet, og familiene fikk én franc i erstatning

Det var en fargerik, om enn farlig tilværelse. Som unggutt lærte han for eksempel at han kunne tjene en slant på å vise sjømenn veien til nærmeste bordell. I senere jobber ble han vitne til brutale arbeidsulykker og dødsfall. Ikke det siste han skulle se av brutalitet og død, dessverre.

Da det gikk mot krig, la Manus ut på en vandring til fots – og tidvis som blindpassasjer – fra Chile, over Andesfjellene til Buenos Aires, og videre med båt til Norge. Underveis ble han den Max Manus vi kjenner fra filmen.

Les også:Slik ble de historiens mest berømte kvinnelige pirater

Allerede da han ankom Norge hadde han mer å skrive hjem om enn det de fleste av oss er forunt på en livstid. Og det skulle bli langt, langt mer – på godt og vondt.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Les også:Hitlers mytiske slott i Alpene inspirerte denne filmklassikeren. Her er den virkelige historien.

Idet filmen starter er det krig, men ikke i Norge, og ikke mot tyskerne. Før helvete brøt løs her hjemme, hadde Manus nemlig meldt seg som frivillig i vinterkrigen i Finland. Der hadde Stalin gått inn, og de to partene kjempet en blodig kamp i det ulendte finske terrenget.

Det kalles ikke vinterkrigen uten grunn; i ned mot minus 52 grader var Manus ved fronten i Finland. Historikere har hevdet at nordmennene som ankom fronten aldri så kamp, men dette strider med førstehåndsskildringene derfra – noe som skapte debatt i kjølvannet av filmpremieren i 2008.

Både Manus’ kone Tikken, og krigshelten Gunnar Sønsteby, har gått god for hvordan de eksplosive trefningene fremstilles i filmen. Manus vendte i alle tilfeller hjemover til Norge, traumatisert– og kom hjem til et tysk-okkupert Norge våren 1940.

Hør ham fortelle om vinterkrigen her:

Resten er historie, som de sier – han gjorde motstand, først som del av felttogetder han så trefninger ved Kongsberg. Så gikk han i skjul. Det startet med flyveblader, og senere tok Manus og de andre i bruk eksplosiver. Snart kom han på tyskernes dusørlister.

Han var også svært nære å bli tatt.

Et svalestup ut av et vindu, en påfølgende flukt fra Ullevål sykehus og deretter til England. Denne turen, som skjer på et blunk i filmen, var i realiteten en ny reise verden rundt: han flyktet til Sverige, dro via Russland og med skip langs den afrikanske kysten helt ned og forbi Sør-Afrika, over Atlanterhavet til Canada, og først derfra over til vår nabo over dammen.