Hvorfor har vi sommertid? Dette er mannen som mente det var smart

Hver vår kommer den merkelige dagen hvor et nesten samlet Europa bestemmer seg for at innbyggerne har behov for én time mer lys.

I noen måneder har vi derfor sommertid, før vi finner ut at vi heller vil ha én time mer søvn, og stiller klokka tilbake igjen om høsten.

Som alltid stiller vi klokka mot sommeren - så om våren stilles klokka en time fram, mens om høsten er det en time tilbake.

Å stille klokka kan føre til søvnforstyrrelse, og forskning tyder på at stilling av klokken fører til en økning i antall trafikkulykker rett etter at klokken stilles.

Når stiller vi klokka og hvilken vei stiller vi klokka?

Sommertid i 2024 begynner søndag 31. mars klokken 02.00. Da stiller vi klokka én time fram. De fleste digitale klokker stiller seg selv, mens andre må vi stille manuelt.

Vintertid – også kalt normaltid – begynner søndag 27. oktober 2024 klokken 03.00. Man stiller da klokka én time tilbake.

En enkel huskeregel er at man alltid stiller klokka mot sommeren.

Les også: Slik avslører du en psykopat - tegnene du må se etter

Historien om sommertid

Så hvorfor har vi sommertid og vintertid? Tanken var bedre utnyttelse av dagen.

En innføring av sommertid var noe en faktisk snakket om i flere hundre år, og det er Benjamin Franklin som har fått æren av å introdusere ideen i 1784.

Men det var langt derifra og til at ideen faktisk ble innført.

Britene så lenge ut til å bli først, men det var den tyske keiser Vilhelm II som under 1. verdenskrig innførte sommertid i Tyskland - nærmere bestemt i april 1916.

Tanken var å spare drivstoff ved å redusere bruken av kunstig lys på kvelden.

Dette viste seg snart å fungere, og i en krig som raskt utviklet seg til en ressurskrig, fulgte de andre krigende parter etter.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Sommertid ble innført og fjernet flere ganger

Rett etter krigen, valgte mange land igjen å droppe den rare sommertiden. Enkelte land - blant annet Frankrike - hadde ingen nasjonal standard, så noen steder hadde man sommertid, mens andre steder holdt man seg unna.

Under 2. verdenskrig tok tyskerne stort sett med seg sommertiden der de invaderte. Norge fikk blant annet igjen sommertid i krigsårene. England, på sin side, innførte «dobbel sommertid» under krigen.

Så ble sommertid igjen innført på slutten av 50-tallet, før det så ble avviklet av Stortinget i 1965 etter stor uenighet.

Men i 1980 bestemte Norge seg for å følge resten av Europa, og siden har vi fulgt EU-standarden: Én time frem siste søndag i mars, og én time tilbake siste søndag i oktober.

Les også (+) Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på

Men fungerer det?

Under krigen hadde sommertid en reell funksjon, men de siste tiårene har verdien av sommertid blitt stadig marginalisert. Mengden strøm som brukes til belysning er marginal sett opp mot annen bruk (det er derfor Earth Hour ikke har nevneverdig effekt).

I USA har en regnet på effekten av sommertid, og de har kommet frem til at landet som helhet sparer 0,03 prosent strøm på å stille klokka.

Enkelte steder har faktisk sommertid en beviselig negativ effekt: Da delstaten Indiana gikk over til sommertid i 2006, fant en ut at strømforbruket økte med én prosent. Rett nok gikk mengden strøm til lys noe ned, men folk brukte i stedet aircondition mer.