Historie
Hitlers kvinnelige bødler
Minst 21 kvinner ble etter andre verdenskrig hengt for grusomheter de hadde begått i tyske konsentrasjonsleirer.
De verste kvinnelige leirvaktene sto på ingen måte tilbake for sine mannlige kolleger. De valgte ut hvem av barna som skulle sendes i gasskamrene, drepte med spader og økser og slo folk til døde.
Noen skal til og med ha oppnådd seksuell tilfredsstillelse av å piske og pine fangene.
I alt 55.000 personer tjenestegjorde som vakter i leirene. Av dem var 3700 kvinner.
Den unge bøddelen
Irma Grese ble kalt «det vakre udyret» og var bare 21 år ved krigens slutt. Hun hadde en høy rang i Auschwitz-Birkenau, med 30 000 kvinnelige fanger under sin kontroll. Iført tunge, svarte støvler og bevæpnet med pisk og pistol styrte hun med jernhånd. Irma Grese skjøt fanger etter eget forgodtbefinnende, eller slo dem til døde.
Leirer: Ravensbrück, Bergen-Belsen, Auschwitz-Birkenau.
Skjebne: Hengt i 1945.
Den musikalske morderen
Maria Mandel ble i 1942 kvinne-kommandant i Auschwitz-Birkenau, og sendte 500 000 kvinner og jenter i døden.
Mandel hadde en lidenskap for klassisk musikk, og var drivkraften bak kvinneorkesteret i Auschwitz, som spilte når nyankomne fanger ble sendt direkte i gasskamrene.
Leirer: Lichtenberg, Ravensbrück, Auschwitz-Birkenau, Dachau.
Skjebne: Hengt i 1948.
Fortiden innhentet sadistisk vakt
Hermine Braunsteiner, kjent som «den trampende hoppen», skapte seg et grusomt rykte i konsentrasjonsleiren Majdanek, der hun pisket og trampet fanger i hjel. Etter krigen sonet hun en kort fengselsdom, men ble ikke rettsforfulgt for sine verste forbrytelser.
Siden flyttet hun til USA og ble husmor i New York, men fortiden innhentet henne. Overlevende fanger skrev rapporter om Braunsteiner til nazijegeren Simon Wiesenthal. Staben hans sporet henne opp, og i 1973 ble hun utlevert av USA og rettsforfulgt i Tyskland.
Leirer: Ravensbrück, Majdanek.
Skjebne: Fikk livstidsdom. Døde i 1999, kort etter at hun ble løslatt.
Drap og romantikk
Dorothea Binz fikk en fryktens stillhet til å senke seg når hun bevegde seg rundt i konsentrasjonsleiren Ravensbrück. Fanger som så mye som så på henne, risikerte å bli skutt eller slått i hjel.
Dorothea Binz var kjæreste med en SS-offiser i leiren, og etter sigende gikk paret romantiske turer gjennom Ravensbrück, så på at kvinner ble banket opp, og spaserte leende videre.
Et vitneutsagn forteller at Dorothea Binz en dag hakket en fange i hjel med en øks, fordi vedkommende brukte for lang tid på å hogge ved.
Leirer: Ravensbrück.
Skjebne: Hengt i 1947.
Innrømmet massedrap
Ruth Closius ble født i 1920 i den nazistiske høyborgen Breslau. Som SS-vakt gjorde hun lynkarriere i Ravensbrück-leiren, der hun imponerte sine overordnede med sin effektivitet. Hun ble vaktsjef for Uckermack-leiren, som lå i nærheten, og sendte tusener av kvinner og barn i gasskamrene.
I motsetning til flertallet av leirvaktene tilsto Ruth Closius etter krigen alle sine forbrytelser. I retten fortalte hun selv at det var 4000 fanger i Uckermack-leiren da hun ankom. Seks uker senere var det bare 1000 igjen. Resten var gasset med syklon B.
Leirer: Ravensbrück, Uckermack.
Skjebne: Hengt i 1948.
Lamper av menneskehud
Ilse Koch – «heksen fra Buchenwald» – vakte frykt når hun red gjennom konsentrasjonsleiren og pisket tilfeldig valgte fanger. Hun var gift med leirkommandanten Karl Koch, og samlet på lampeskjermer av tatovert hud fra henrettede fanger. Angivelig utpekte hun selv fanger med spesielt flotte tatoveringer, som så ble drept. Ilse Koch pleide også å velge ut fanger til seanser der hun tvang dem til å ha sex med hverandre.
Like før krigen var slutt ble Ilse Kochs mann henrettet for svindel med SS-penger. Ilse Koch ble frifunnet i samme sak.
Leirer: Buchenwald, Majdanek.
Skjebne: Fikk livstidsdom. Begikk selvmord i 1967.
Hunder som våpen
Juana Bormanns tilnavn i konsentrasjonsleiren Lichtenberg var «kvinnen med hundene», fordi hun lot hundene sine rive opp fangene. Juana Bormann var bare 150 cm høy, men demonstrerte ofte at hun hadde fysikk til å slå fanger til døde.
Leirer: Lichtenberg, Ravensbrück, Auschwitz-Birkenau, Bergen-Belsen.
Skjebne: Hengt i 1945.
Tvang klær av i snøen
Ewa Paradies ble først SS-vakt i august 1944, men rakk likevel å gjøre seg beryktet og fryktet i konsentrasjonsleiren Stutthof i Polen. Leiren lå nær fødestedet hennes, Lauenberg, der hun i mai 1945 ble arrestert av en polsk enhet i Den røde armé og stilt for retten for en rekke forbrytelser.
Et vitne beskrev blant annet hvordan Ewa Paradies hadde tvunget en gruppe kvinnelige fanger til å kle av seg i snøen, for så å helle iskaldt vann på dem. Paradies, som på bildet står med løkken om halsen, ble hengt nær Danzig, foran øynene på flere tusen tilskuere.
Leirer: Stutthof.
Skjebne: Hengt i 1946.
Denne artikkelen er levert av magasinet «Historie».
Denne saken ble første gang publisert 21/08 2012, og sist oppdatert 02/08 2023.