Historien om Anne Bonny og Mary Read

Vi lar oss stadig fascinere av pirater, og i populærkulturen vender man stadig tilbake til temaet.

Naturlig nok er det stort sett menn som herjer og plyndrer i bøker og filmer om pirater, men i virkeligheten fantes det to venninner som kunne måle seg med de mest hardbarkede av sjøens drapsmenn og røvere. 

Anne Bonny og Mary Read ble to fryktede navn i Karibien på 1700-tallet.

Anne Bonny

Anne Bonny (cirka 1700 – 1780) ble født Anne Cormac, i Cork i Irland. Moren var ansatt som tjenestepike hos Annes far, advokaten Wiliam Cormac, og William valgte å gjøre en ærbar kvinne av Annes mor da hun ble med barn. 

Mens Anne var veldig ung, flyttet familien til det nyoppdagede Amerika. Kort tid etter at de ankom Den nye verden døde imidlertid moren. Anne var bare 12 år gammel, og tok naturligvis tapet tungt.

Faren slo seg med tiden opp på handel, og ble en velholden mann. Anne var således regnet som et attraktivt koneemne, men hun var ingen enkel frøken å ha med å gjøre. Hun beskrives som en ung kvinne med flammende rødt hår, og et heftig temperament. Tretten år gammel skal hun ha knivstukket en tjenestepike under middagen, uvisst av hvilken grunn.

Faren håpte at at hun skulle vokse av seg de rebelske faktene, men Anne lot seg ikke temme. Noen år senere giftet hun seg med piraten James Bonny, noe som selvfølgelig ikke falt i god jord hos faren. 

Piratrepublikken

Ektemannen James skal ha håpet å slå kloa i William Cormacs betydelige formue, men William gjorde Anne arveløs på grunn av ekteskapet med piraten. Myten sier at Anne satte fyr på farens plantasje som hevn, før hun og James Bonny flyktet til Nassau på øyen New Providence i Bahamas. Dette var kjent som ”Piratrepublikken”, og var en frihavn for pirater og andre lyssky elementer.

Her begynte Anne å henge ut på de lokale vannhullene, som naturlige nok var frekventert av pirater. Blant dem var Jack Rackham, bedre kjent som ”Calico Jack”, kaptein på skuta ”Revenge”.

Anne og Calico Jack ble elskere, og etter hvert skilte hun seg fra James Bonny og rømte med Calico Jack. Sammen med Annes venninne Mary Read stjal de ”Revenge”, som lå for anker i Nassau havn, og satte kursen mot Jamaica. Underveis rekrutterte de nytt mannskap.

De neste årene levde Anne og Calico Jack som et vaskeekte piratpar, og plyndret et stort antall mindre skip. Anne slåss side om side med resten av mannskapet, og beskrives i nedtegninger fra den tiden som effektiv og kompetent i strid, og respektert av resten av mannskapet.

Etter hvert ble Anne såpass beryktet at hun figurerte på lister over etterlyste pirater, som New Providence Islands guvernør Woodes Rogers publiserte i kontinentets ene avis, The Boston News-Letter.

Mary Read

Vi tar et skritt tilbake for å se nærmere på Mary Read, som var en like interessant skikkelse som venninnen Anne. Marys bakgrunn er faktisk hakket mer spesiell og spennende enn venninnens, selv om det er Anne Bonny som har blitt stående igjen som historiens mest berømte kvinnelige pirat.

Mary ble født i England, som et uekte barn av enken etter en sjøkaptein. Det vites ikke hvem Marys far var.

Mary hadde en eldre bror som var det ektefødte barnet av Marys mor og den avdøde kapteinen. Broren døde imidlertid da Mary var liten, og for ikke å miste pengestøtten fra guttens farmor, begynte moren å kle Mary ut som en gutt. Farmoren trodde faktisk Mary var den eldre (og avdøde) broren, og  bedraget fortsatte inn i Marys tenåringstid.

Etter hvert begynte Mary, fortsatt forkledd, å få arbeid som løpegutt, og etter hvert fikk hun hyre på et skip.

Forkledningen som gutt må ha vært svært effektiv, for det ser ikke ut til at Mary ble avslørt. Tvert imot meldte hun seg etter hvert inn i den britiske hæren, som på den tiden var alliert med Nederland i krigen mot franskmennene, ledet av den engelsk-nederlandske Kong Vilhelm av Oranien. Man kjenner ikke detaljene, men dette kan ha vært i løpet av niårskrigen.

Mary kjempet i flere slag, og satte seg i respekt hos sine medsoldater. Så skjedde det noe merkelig, Marys dobbeltliv tatt i betraktning; hun forelsket seg i en flamsk soldat, og følelsene ble besvart. Når hun kastet forkledningen, vites ikke, men etter hvert giftet hun seg med den flamske soldaten.

De kjøpte et vertshus i Nederland, for å leve et fredfullt, sivilt liv. Lykken skulle imidlertid bli kortvarig, da ektemannen døde i ung alder.

Mary trakk i manneklær igjen, og meldte seg igjen til tjeneste i hæren. Hun satset på forfremmelse med de goder det innebar, men så kom freden. Mary så ingen hensikt i å bli i militæret i fredstid, og hoppet på et skip på vei til De Vestindiske øyer. Hun ville prøve lykken i Den nye verden, som så mange andre. 

LES OGSÅ:Han drepte og plyndret i ti år

Farefull ny verden

Den nye verden viste seg imidlertid tidlig å være et farefullt sted. Skipet Mary reiste med ble kapret av pirater, og hun og flere andre av mannskapet ble tvunget til å slå seg sammen med piratene. Mary var selvfølgelig vant til blodige slag og kamper på liv og død, og greide overgangen bra. Men, piratskipet ble så tatt til fange av myndighetene. Denne gang måtte Mary si ja til å gå inn i tjeneste som en såkalt "kaper", for å motta kongens benådning og unngå å bli dømt til døden.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Et kaperskip hadde tillatelse fra kongen til å angripe andre lands skip i krigstid, og kan altså kalles et slags statlig godkjent piratskip. Skillelinjen mellom et piratskip og et kaperskip var til tider svært diffus, og for Marys del var den nye hverdagen i bunn og grunn lik den hun hadde som pirat.

Dette skulle heller ikke vare. Mannskapet var ikke fornøyd med å være i kongens tjeneste, og gjorde mytteri. Mary hadde lite annet valg enn å delta, og dermed var hun tilbake i piratenes rekker. I 1720 møtte hun Anne Bonny og Calico Jack, og slo seg sammen med dem. 

I månedene som fulgte herjet de tre i Karibien, og ble et stadig mer ettertraktet bytte for piratjegere ute på oppdrag fra Jamaicas guvernør.

Enden på visa

Trekløveret rakk å bli beryktet, men fikk ikke herje sammen spesielt lenge. I oktober 1720 ble piratene overrasket av piratjegeren Jonathan Barnet og hans menn, som angrep "Revenge" om natten. De aller fleste av piratene lå og sov eller var rett og slett sørpe fulle, og satte seg ikke til motverge.

Anne Bonny og Mary Read kjempet derimot innbitt mot kongens menn, og greide å holde stand en stund. Til slutt måtte de imidlertid gi etter for overmakten.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Calico Jack og mannskapet ble ført til Jamaica, hvor guvernøren dømte de til døden ved henging. Visstnok skal Anne Bonny sine siste ord til maken ha vært nådeløse: "Dersom du hadde kjempet som en mann, hadde du ikke trengt å bli hengt som en hund".

Både Anne og Mary hevdet at de var gravide, og etter datidens lov ble henrettelsen utsatt inntil de hadde født sine barn. Mary Read døde i fengselet, sannsynligvis av komplikasjoner knyttet til fødselen.

Myter og spekulasjoner

For Anne Bonny sin del finnes det ingen nedtegnelser om noen henrettelse eller død av annen årsak.

Dette har ført til spekulasjoner rundt hennes skjebne. Enkelte tror hennes velholdne far betalte henne ut av fengsel, og at hun vendte tilbake til ektemannen James Bonny. Det finnes også de som tror hun fortsatt virksomheten som pirat under en annen identitet.

Anne Bonny og Mary Read har uansett satt spor etter seg i historien, som to kvinner med særdeles spesielle, voldelige liv. Og, ikke minst, som to pirater som overgikk sine mannlige kolleger når det kom til fryktløshet og kampvilje.