Her er mannen som er skyld i at du får sove mindre til helga

Til helgen har vi igjen kommet til den merkelige dagen i året hvor et nesten samlet Europa bestemmer seg for at innbyggerne har behov for en time mindre søvn - og derfor med viten og vilje stiller klokken feil med én time frem til høsten.

Forskning tyder også på at søvnmangelen mange får fører til en økning i antall trafikkulykker rett etter at klokken stilles.

De som de siste par ukene endelig blir varmet opp av direkte sollys mens de venter på kollektivtransporten, vil også oppleve at det blir kaldere på mandag.

Så hvorfor har vi sommertid?

Tanken var bedre utnyttelse av dagen

Ifølge Forskning.no har vi sommertid "for å oppnå en bedre utnyttelse av døgnets lyse timer - både arbeidsmessig og helsemessig".

Men hvorfor betyr det at vi må ha det kaldere og mørkere på morgenen - og sol til nær midnatt midt på sommeren?

En innføring av sommertid var noe en faktisk snakket om i flere hundre år, og det er Benjamin Franklin som har fått æren av å introdusere ideen i 1784. Men det var langt derifra og til at ideen faktisk ble innført.

Britene så ut til å bli først - men det var den tyske keiser Vilhelm II som under 1. verdenskrig innførte sommertid i Tyskland - nærmere bestemt i april 1916.

Tanken var å spare drivstoff ved å redusere bruken av kunstig lys på kvelden.

Dette viste seg raskt å fungere, og i en krig som raskt utviklet seg til en ressurskrig, fulgte de andre krigende parter etter.

Ordningen ble innført og fjernet flere ganger

Rett etter krigen, valgte mange land igjen å droppe den rare sommertiden. Enkelte land - blant annet Frankrike - hadde ingen nasjonal standard, så noen steder hadde man sommertid, mens andre steder hold man seg unna.

Under 2. verdenskrig tok tyskerne stort sett med seg sommertiden der de invaderte. Norge fikk det blant annet igjen sommertid i krigsårene.

(England på sin side innførte "dobbel sommertid" under krigen.)

Så ble sommertid igjen innført på slutten av 50-tallet, før det igjen ble av avviklet av Stortinget i 1965 etter stor uenighet.

Men i 1980 bestemte Norge seg for å følge resten av Europa, og siden har vi fulgt EU-standarden: Én time frem siste søndag i mars, og én time tilbake siste søndag i oktober.

Men fungerer det?

Under krigen hadde sommertid en reell funksjon, men de siste tiårene har verdien av sommertid blitt stadig marginalisert. Mengden strøm som brukes til belysning er marginal sett opp mot annen bruk (det er derfor Earth Hour ikke har nevneverdig effekt).

I USA har en regnet på effekten av sommertid, og de har kommet frem til at landet som helhet sparer 0,03 prosent strøm på å stille klokka.

Enkelte steder har faktisk sommertid en beviselig negativ effekt: Da delstaten Indiana gikk over til sommertid i 2006, fant en ut at strømforbruket økte med én prosent. Rett nok gikk mengden strøm til lys noe ned, men folk brukte i stedet aircondition mer.

Da har en ikke sett på effekter av trøtte bilister med dertil ulykker.

I Arizona droppet de sommertid i 1967 fordi en så at mer sol når folk var aktive, økte bruken av nettopp AC.

Eller som Forskning.no konkluderer med: "I senere tid har nok energisparingen hatt heller mindre betydning i de industraliserte land."

Husk dette

Men inntil videre så må du fortsatt huske at klokka skal tilles frem på våren, og tilbake på høsten.

Eller alltid "mot sommeren". Eller som de også sier: "Spring forward, fall back."

PS! USA og Europa innfører for enkelthets skyld ikke sommertid på de samme dagene. Tidspunktet for når sommertid starter og slutter varierer nemlig kraftig over hele verden

Kilder: Timeanddate, Wikipedia, Forskning.no, HBO