Håndtrykket som ble begynnelsen på slutten av den amerikanske borgerkrigen
Den amerikanske borgerkrigen hadde rast i 4 år da sørstatenes general Robert E. Lee møtte unionens general Ulysses S. Grant for å overgi seg og sin hær den 9. april 1865. De hilste hverandre med et håndtrykk, og det ble begynnelsen på slutten av en krig hvor en halv million menneskeliv hadde gått tapt.
Historiens viktigste håndtrykk
I samarbeid med BundeGruppen kårer Nettavisen historiens viktigste håndtrykk.
I juryen sitter Thorvald Stoltenberg sammen med Gunnar Stavrum fra Nettavisen, deleier i Grieg-gruppen Elisabeth Grieg, partner i Wikborg Rein Ola Øverseth Nisja og konsernsjef i Bundegruppen Odd-Erik Bunde.
Våre lesere har sammen med juryen plukket ut noen håndtrykk som er nominert til historiens viktigste. Vi presenterer ett og ett i en artikkelserie fram til historiens viktigste håndtrykk er kåret. Håndtrykket kåres av våre lesere i samarbeid med juryen.
Dersom du blir med og avlegger din stemme, blir du samtidig med i trekningen om å få tre håndverkere i hus – i tre dager.
Du kan se alle de nominerte, og gi din stemme her.
Utslitt hær
De siste dagene med marsjering hadde begynt å tære på kreftene til hærstyrken på 28 000 mann
Robert E. Lee var hærfører for Nord-Virginas hær, og de siste dagene med marsjering hadde begynt å tære på kreftene til hærstyrken på 28 000 mann.
Lee og hans hærstyrker hadde lagt konføderasjonens hovedstad, Richmond i Virginia, bak seg etter de forstod at byen var tapt. Unionen hadde effektivt klart å kutte byens provisjonslinjene inn til byen, og konføderasjonens divisjoner ble tvunget til å evakuere byen.
Behøvde provianter
Hæren satte seg seg først som mål å nå tinghuset i Amelia for å få proviant til soldatene, hvoretter de skulle forsterke hæren med flere soldater. Men i Amelia var det ingen proviant å finne, og hæren måtte nå i stedet for sette i vei mot Appomattox hvor neste ladning proviant var å finne.
På tide å overgi seg?
6. april, 3 dager etter Lees hær hadde forlatt Richmond, ble hæren angrepet av unionens soldater og omtrent en fjerdedel av hæren overga seg. Det var på dette punktet Ulysses S. Grant begynte å hinte frempå om at det nå kanskje var på tide at Lee overga seg og sin hær. I sitt svar nektet Lee å gi seg, men lurte samtidig på hva betingelsene for overgivelse ville være.
Lee fortsatte mot stasjonen i Appomattox hvor det var flere tog med proviant, men Unionens soldater kom frem først og brente opp togvognene. Igjen måtte Lee endre kursen, og denne gang kom den til å gå rett igjennom unionens kavaleri.
Overgivelsen
Lees hær klarte først å kjempe seg igjennom en av unionens linjer, men etter å ha tatt en åskam så de at kavaleriet hadde fått forsterkninger, og at de selv nå var altfor få. Det var ingen forsterkninger i sikte for konføderasjonens hær, og Lee innså at å overgi seg var det som måtte gjøres.
Håndtrykket
9. april møttes de to generalene med det nå berømte håndtrykket i tinghuset i Appomattox, hvor betingelsene for overgivelsen ble lagt frem. Alle av konføderasjonens soldater ville bli frigjort, og det ville ikke bli noen rettsprosess i ettertid. Soldatene fikk også beholde mindre revolvere og sine hester. Dette ble sett på som særs gode vilkår og Lee aksepterte. General Grant ba deretter Lee om lov til å levere ut mat til hans slitne tropper, og Lee aksepterte også dette.
En av Grants generaler, Edward Porter Alexander, hadde spådd at dersom Lee overga så ville resten av konføderasjonen følge etter, og det skulle vise seg at Alexander fikk rett': Én etter én overga konføderasjonens generaler seg. Slaget som førte til Lees overgivelse var ikke det siste i borgerkrigen, men det var kanskje et av de viktigste.
Stilnet jubel
På vei ut av tinghuset begynte Unionens soldater å juble over seieren, men Grant fikk det straks stoppet fordi konføderasjonens soldater var deres landsmenn og man skulle ikke juble over deres tap.
Med avslutningen av den amerikanske borgerkrigen ble også det praktiske punktumet satt for slaveriet i Amerika. Institusjonen som slaveriet hadde vært ble endelig og formelt kriminalisert gjennom det trettende grunnlovstilleget (13th Ammendment) i desember samme år.
Mer enn 500 000 liv hadde gått tapt, og håndtrykket ble stående som et symbol på begynnelsen på slutten av en blodig periode i amerikansk historie.