Gammalsvenskby i Ukraina

Bli med til byen der innbyggerne snakker svensk med 1700-talls dialekt.

Publisert

Gammalsvenskby ligger ved elva Dnepr i Ukraina. Noen få etterkommere av innvandrede svensker der snakker fremdeles 1700-talls-svensk.

Gammalsvenskby, som på den lokale dialekten uttales Gammölsvänskbi, utgjør en del av landsbyen Zmijivka. De tre nabolandsbyene Mülhausendorf og Schlangendorf (lutherske) og Klosterdorf (katolsk), som også er deler av Zmijivka, ble grunnlagt av tyske kolonister. Forholdet mellom innbyggere av svensk og tysk opphav ble blant annet av religiøse årsaker og økende jordmangel anstrengt etter hvert.

535 kom fram

Den svenske landsbyen i Ukraina oppsto ved at den russiske tsarina Katarina 2. i 1781 fikk den svensktalende befolkningen på øya Dagö (estisk: Hiiumaa) til å flytte. Dagö i Østersjøen er en del av Estland som i 1561-1721 lå under Sverige. Flyttingen foregikk til en sørlig del av området som ligger i dagens Ukraina.

Enkelte kilder betegner flyttingen av Dagö-svensker som en landsforvisning. Andre kilder vektlegger at løfter om å få hus og dyrkbar jord fristet mange livegne og fattige. De omkring 1200 svenskene som utvandret fra Dagö i august 1781 skulle slå seg ned i Nye Russland, navnet på de nyerobrede områdene ved Krim. Utvandrerne kom dit i 1782.

De fattige bøndenes flytting hadde vært så hard at mer enn halvparten hadde dødd under den lange ferden sørover. Bare 535 personer kom frem. De levde kummerlig og måtte selv bygge hus og rydde jord. I mars 1783, ett år etter ankomst, viser kirkebøker at bare 135 av svenskene fra Dagö fremdeles levde.

Mange skikker fra russerne og de tyske kolonistene i området ble etter hvert tatt opp i Gammalsvenskby, men innbyggerne der bevarte det dagö-svenske språket til tross for at de i mer enn hundre år var uten kontakt med Sverige. På slutten av 1800-
tallet ble noen bånd gjenopprettet.

Tatt til fange

Etter den russiske revolusjonen i 1917 ba alle bortsett fra en håndfull av svenskene i Gammalsvenskby om tillatelse til å reise tilbake til Sverige. 1. august 1929 brøt 885 av landsbyboerne opp. De fleste av dem slo seg ned på øya Gotland. Samme år satte økonomiske nedgangstider inn. 243 personer reiste tilbake, noen allerede i 1929. Den alvorlige hungersnøden i Ukraina 1932-1933 ga fornyet drivkraft til å vende tilbake til Sverige. Dette førte blant annet til at omkring 20 av landsbyboerne ble arrestert. Andre ble drept under omfattende sovjetiske utrenskninger i årene som fulgte.

Folkene i Gammalsvenskby møtte den tyske hær som frigjørere da den kom 25. august 1941. Stedet ble evakuert da tyske tropper trakk seg tilbake i 1943. Mange fra Gammalsvenskby måtte dra til Krotostsjyn i det okkuperte Polen, og omkring 150 ble tatt til fange av sovjeterne og sendt til GULags arbeidsleire i Sibir. Først i 1947 fikk de reise tilbake. Noen dro da til Sverige, andre til Gammalsvenskby.

1700-tallsdialekt

Etter Sovjetunionens fall i 1991 er kontakten med Sverige blitt gjenopprettet. Svenska kyrkan og Gotland kommune har gitt økonomisk støtte, og byen fikk besøk av det svenske kongeparet i 2008. I dag er det færre enn hundre etterkommere av Dagö-svensker i Gammalsvenskby, men det er bare noen få eldre av disse som fremdeles snakker den svenske 1700-tallsdialekten flytende.

Bildet viser svenskættede Emma Malmas med familie i Gammalsvenskby.

Litteratur: Fatland, Erika: Grenser, s. 364-370, Oslo 2017; snl.no/Gammalsvenskby; Wikipedia: Gammalsvenskby

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 02 2021