For 109 år siden forsvant boplassen under enorme vannmasser. Dette synet møter dykkerne i Lygnstøylvatnet nå

Tidlig om morgenen den 26. mai 1908 gikk det største steinraset som er registrert i bygdene rundt Hjørundfjorden, om lag fem mil sørøst for Ålesund.

Historien skildres omtrent slik på Hjørundfjordportalen:

En fjellhammer raste ut fra toppen av den 1218 meter høye Keipen. I dalen nedenfor lå setrene Skyltad og Norang på Lygnstøylen.

Folket i dalen forstod av det voldsomme bulderet at dette ikke var et vanlig ras. Mange la straks i vei inn mot setrene. De møtte et syn de knapt kunne tro.

Fra foten av Kneipen og gjennom hele den før så frodige dalbunnen strakk det seg nå en ur av voldsomme dimensjoner, 200-300 meter bred og stedvis flerfoldige meter høy.

Verken husdyr- eller menneskeliv gikk heldigvis tapt. Raset i Hjørundfjorden gikk om våren og det var ingen som hadde flyttet inn på seteren ennå. Det skulle det heller aldri gjøre.

På den ene siden av ura fant innbyggerne elven i dalblunnen tørrlagt. På den andre siden var det allerede begynt å danne seg et vann. Seterhusene ville snart være slukt.

DET LILLE VANNET heter i dag Lygnstøylvatnet, og er et populært mål for dykkere. På bunnen står fremdeles en liten skog og dykkerne kan svømme mellom hustuftene.

Den norske filmskaperen Lucas Gorden har dokumentert et dykk med en gruppe fridykkere.

- Vi oppdaga Lygnstøylvatnet på YouTube ved en ren tilfeldighet. Etter det forsøkte vi å engasjere folk til en tur, og angrer i ettertid på at vi ikke dro før, sier Lucas Gorden til Side3.

- Turen var langt bedre enn forventet. Norge har ekstremt mye bra historie og by på som kan kombineres med fridykking, stort sett over hele landet. Lygnstøylvatnet er klart en av de bedre, det er noe som er helt spesielt med plassen. Det er som tatt ut av et postkort,

OPPTAKENE FRA DYKKET er blitt til kortfilmen du ser i toppen av denne artikkelen.

Fotografen håper den kan inspirere andre til å ta ta turen.

- Det er en lidenskap å dokumentere opplevelser under vann. De fleste lar seg fascinere av livet under vann, og når man kan kombinere det med historie blir det ekstra interessant. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt å filme så mye over vann, men hele kjøreruta i seg selv var en stor glede. Naturen kan ikke beskrives, men vi gjorde så godt vi kunne for å gjenskape det vi opplevde på film.

Selve dykket bør ikke by på voldsomme utfordringer, men Gorden understreker at det svært viktig å være forsiktig under vann - spesielt som fridykker uten luft på ryggen.

- Den største utfordringen som er svært viktig, er å vise varsomhet. Vi dykker i et området der man må være ekstremt forsiktig, og man skal ikke røre noe som kan ødelegge. Det er lov å se, men ikke røre! Vi er også fridykkere som dykker uten lufttank. Det gjør ting litt tryggere for omgivelsene i selve vannet, vi har litt mer kontroll på kroppen under vann enn om vi skulle bevegd oss rundt med lufttanker.

- Det er ingen hus som har tak eller som er komplette, men man kan godt bevege seg inne i dem med varsomhet. Man kan foreksempel svømme under to broer, men også her må man være forsiktig, også i forhold til seg selv som fridykker. Sikkerhet er viktig, vi dykker med lungene som det eneste luftresorvar.