BYJENTE FANT LYKKEN PÅ VEILØS GÅRD

Bjørg flyttet fra Oslo til en berghylle

Klikk.no har intervjuet «fjellgeita» Bjørg Wiik (89).

Pluss ikon
DER INGEN SKULLE TRU: Turen opp til Kjeåsen tar minst halvannen time, og er «ekstra krevende», i følge DNT.
DER INGEN SKULLE TRU: Turen opp til Kjeåsen tar minst halvannen time, og er «ekstra krevende», i følge DNT. Foto: Wikimedia/NRK skjermbilde.
Sist oppdatert

Det var ingen spøk å dø på gården Kjeåsen i gamle dager. Så ulendt var det der at 12 mann måtte trå til for å fire en likkiste ned brattheng og skråninger.

Gården Kjeåsen ligger på en avsats 530 meter over havet, og var i århundrer en av Norges mest utilgjengelige gårder.

STIEN MELLOM FJORDEN OG KJEÅSEN: Før det kom vei brukte man sti. Bildet er fra 1950-tallet.
STIEN MELLOM FJORDEN OG KJEÅSEN: Før det kom vei brukte man sti. Bildet er fra 1950-tallet. Foto: Hardanger og Voss museum.

Klatringen mellom Simadalsfjorden opp til gården var både strabasiøs og farlig, med balansering på tømmerstokker og trestiger.

DNT omtaler turen som «ekstra krevende».

Livsfarlig skolevei

89 år-gamle Bjørg Wiik ble bofast på Kjeåsen i 1967.

På sine eldre dager er Bjørg blitt trekkfugl, og tilbringer vinteren i Oslo og sommeren på Kjeåsen.

EKSTREMSPORT: I gamle dager måtte man ha 12 mann for å frakte en likkiste fra Kjeåsen.
EKSTREMSPORT: I gamle dager måtte man ha 12 mann for å frakte en likkiste fra Kjeåsen. Foto: Hardanger og Voss museum

Allerede som liten jente ble hun båret opp de bratte stiene til gården på berghylla.

– Jeg har så mange gode minner at jeg har ikke tall på dem. Jeg har bare godt å si om Kjeåsen, sier Bjørg til klikk.no.

I 2002 var Kjeåsen tema i NRK-serien Der ingen skulle tru.

– Et sted må de over et bratt svaberg. De slo jernbolter i berget og la tømmerstokker på oversiden. Tro de feil, visste de at det var det siste de gjorde, sier NRK-profil Oddgeir Bruaset til klikk.no.

Utrolig nok var dette skoleveien for barn på Kjeåsen store deler av året.

Den luftige løypa var eneste ferdselsåre mellom fjorden og dalføret frem til en anleggsvei forbi Kjeåsen ble bygget i forbindelse med kraftutvikling.

  • Født 1931 i Oslo. Ugift.
  • Tok over gården Kjeåsen, som familien hadde drevet i 500 år.
  • Deltok i Der ingen skulle tru i 2002.
  • NRK-profil Oddgeir Bruaset sier at episoden med Bjørg er blant de fem beste i hans 12 sesonger med den populære tv-serien.
  • Bjørg tilbringer fortsatt sommeren på Kjeåsen, selv om hun bor i Oslo.
Se mer

Iblant måtte Bjørg ferdes i de bratte fjellsidene vinterstid også.

– Ja, det var ingen annen vei opp. Men vi gikk der ikke så mye om vinteren, så vi måtte proviantere om høsten.

– Hvor lang tid tok det å gå opp til Kjeåsen om vinteren?

– Det kom an på hvor mye snø det var. Fetteren min har brukt åtte timer. Da måtte han spa for hvert steg han tok, sier Bjørg til klikk.no.

Nektet å flytte

  • Fjellgård i Eidfjord kommune i Hardanger, 530 moh. på nordsiden av Simadalsfjorden, Eidfjordens innerste del.
  • Fra 1974 går bilvei, dels i en to km lang tunnel, opp til gården. Sima kraftverk er lagt i fjell under Kjeåsen. (Kilde: snl.no)
Se mer

I boken Kjeåsfolket i Hardanger skriver Halldor Opedal at den første bilen rullet inn på gården 12. november 1974.

Gjemt under grunnfjellet ligger en kraftstasjon som kostet to milliarder, og åpnet i 1980.

Hallen er 200 meter lang, 40 meter høy og 20 meter bred.

KJEÅSAEN: I rundt 50 år har Bjørg Wiik gledet seg over utsikten over Simdalsfjorden i Eidfjord
KJEÅSAEN: I rundt 50 år har Bjørg Wiik gledet seg over utsikten over Simdalsfjorden i Eidfjord Foto: Wikimedia Commons.

Det var to bruk på gården, og husene lå vegg i vegg. På det ene bruket bodde tre aldrende søsken, ugifte. Og de flyttet ned én etter én.

Til slutt satt det igjen en enslig dame på det andre bruket, Margrete Åsen.

MELLOM BAKKAR OG BERG: Gården Kjeåsen ligger i Simafjorden, innerst i Eidfjorden.
MELLOM BAKKAR OG BERG: Gården Kjeåsen ligger i Simafjorden, innerst i Eidfjorden. Foto: norgeskart.no
SKOLEVEIEN I GAMLE DAGER: Oddgeir Bruaset på klatretur med Bjørg Wiik opp til gården Kjeåsen. I gamle dager hadde de ikke tauet
SKOLEVEIEN I GAMLE DAGER: Oddgeir Bruaset på klatretur med Bjørg Wiik opp til gården Kjeåsen. I gamle dager hadde de ikke tauet Foto: Skjermbilde NRK.

Hun hadde bodd der hele livet og nektet å flytte.

Men det var tøffe tak. Skulle hun hente vann vinterstid måtte hun spenne på seg trugene og traske 300 meter gjennom snøen.

Les mer: Atle og Fredrik lurte tyskerne i flere år. Så tok de seg en kaffepause de skulle angre på

Bjørg til unnsetning

For at det skulle være mulig å bli boende på gården, kom Margretes niese, Bjørg Wiik, til unnsetning.

I 1967 sa Bjørg opp jobben sin i et gartneri i Oslo, og tok farvel med slekt og venner.

Bjørgs ugifte søster Guri fulgte hakk i hel fra Oslo. Moren deres kom etter i 1971, og ble på gården til sin død i 1978.

Søstrene Bjørg og Guri hadde hjulpet til hver sommer med slåttånna før de flyttet permanent til Kjeåsen, og hadde dermed førstehånds kjennskap til innsatsen som var lagt ned av tidligere generasjoner.

På siste halvdel av 1800-tallet ble det klart at de trengte nytt hus på Kjeåsen. De hadde tilgang på skog, men tømmeret var for smått til husbygging.

Faktisk hadde de ikke råd til å anskaffe ferdigsagde planker, så de kjøpte trær på rot, saget disse for hånd nede i dalen, og bar alt sammen opp den livsfarlige stien, bord for bord.

Da Tore Torsteinson giftet seg i 1874 lovte han bruden sin et nytt hus.

– Men bruri vart kone, kona fekk born og borna vart vaksne, og endå hadde det ikkje vorte hus. Det kom til å ta tretti år før denne lovnaden vart stetta, skriver Halldor Opedal.

Les også: Gjemte seg for tyskerne i skogen i tre år – visste ikke at krigen var over

NORGES BRATTESTE SKOLEVEI: Stien fra Simdalsfjorden er ikke for pyser.
NORGES BRATTESTE SKOLEVEI: Stien fra Simdalsfjorden er ikke for pyser. Foto: Skjermbilde NRK

Bundet til stedet

Bjørg og Guri stelte tanta si til hun døde. I følge Bruaset fikk Margrete kun kjøre den fine, nye veien én gang, og det var i en kiste.

LUFTIG LØYPE: I gamle dager klarte de seg uten tau da de gikk mellom Kjeåsen og Simadalsfjorden.
LUFTIG LØYPE: I gamle dager klarte de seg uten tau da de gikk mellom Kjeåsen og Simadalsfjorden. Foto: Svein Ulvund/vossnow.net

Bjørg og Guri ble værende på Kjeåsen med noen sauer, geiter og en ku.

– Du kan ikke leve av 20 sauer, så vi har litt turisme ved siden av. Men du må slite hardt. Vi har ikke mye i timelønn, men vi trives med utearbeidet, sa Bjørg til Norge Rundt i 1990.

En del turister og venner hjalp til med driften. Så døde Guri i 1999.

Da var det bare Bjørg igjen. Men hun valgte å bli. Gården hadde vært i slekta i 500 år.

ENEBOER PÅ GÅRDEN: Bjørg fortalte at hun ikke hadde angret en dag på at hun flyttet dit.
ENEBOER PÅ GÅRDEN: Bjørg fortalte at hun ikke hadde angret en dag på at hun flyttet dit. Foto: Skjermbilde NRK

– Hvorfor skal jeg være her? Jeg stiller mange ganger det spørsmålet.

– Men så er en så bundet at en klarer ikke å rive seg løs. Og spesielt har jeg de sauene som jeg er veldig glad i. Så bare av den grunn synes jeg det er vanskelig å reise herfra, sa Bjørg da NRK-programmet Norge Rundt var på besøk i 2000.

To år senere fikk seerne møte Bjørg i første sesong av Der ingen skulle tru.

– Kan du si noe om hva Kjeåsen har gitt deg? undret programleder Bruaset.

BJØRG WIIK OG TANTE MARGRETE: Tv-team fant veien til Kjeåsen allerede på 1960-tallet.
BJØRG WIIK OG TANTE MARGRETE: Tv-team fant veien til Kjeåsen allerede på 1960-tallet. Foto: Skjermbilde NRK.

– Det er jo naturen som jeg har innpå meg, som jeg er veldig glad i. Og den roen som jeg får her med frisk luft og arbeidsglede. Ingen dag er lik.

– Jeg kunne kanskje stiftet familie hvis jeg hadde bodd et annet sted. Men det må være som det har blitt. Jeg har fått mange gode venner her oppe, svarte Bjørg.

Les også: (+) Alma bar på en grusom historie

Måtte flytte til slutt

  • Bjørgs tante Margrete var en skikkelig hardhaus.
  • Da Hardanger Folkeblad ("balansegang på stokker, klatring i taustiger") besøkte Margrete og Bjørg i desember 1971, fortalte den da 84 år gamle tanta at hun ikke hadde vært nede i bygda på 21 år.
  • Men helt isolert var hun ikke: Anders, sønnen til Margrete, bygget en telefonlinje mellom Kjeåsen og en bu ved fjorden.
  • Varer kunne også sendes opp og ned med en vinsj.
  • Allerede på 1970-tallet fant mange turister veien til Kjeåsen.
Se mer

I følge Bruaset var Bjørg i 2010 så skrøpelig at hun ringte en dyretransport som hentet sauene. Det var en tung dag.

– Den dagen gråt hun. Så oppsøkte hun en søster som hadde tatt over barndomshjemmet på Tveita i Oslo, for å være der i vinterhalvåret. Slik har hun fortsatt å pendle.

Da dronning Sonja besøkte Bjørg og søsteren Guri på Kjeåsen i 1990, gikk den daværende kronprinsessen og følget hennes den gamle veien opp til Kjeåsen, noe som imponerte vertskapet.

– Dei hadde med lunsjpakke fra Ullensvang hotell, og vi serverte kaffi og kaker, sa Bjørg til Hardanger Folkeblad.

SØSTRE KLIPPER SAU: Bjørg og Guri Wiik på Kjeåsen, tidlig på 1970-tallet.
SØSTRE KLIPPER SAU: Bjørg og Guri Wiik på Kjeåsen, tidlig på 1970-tallet. Foto: Hardanger og Voss museum.
HESJING PÅ KJEÅSEN: Fra venstre, Brita Åsen, Bjørg Wiik og Margrete Åsen. Årstall ukjent.
HESJING PÅ KJEÅSEN: Fra venstre, Brita Åsen, Bjørg Wiik og Margrete Åsen. Årstall ukjent. Foto: Hardanger og Voss museum

Men på dette tidspunktet hadde Kjeåsen lenge vært en kjent destinasjon for spreke turister.

LEVDE HELE LIVET PÅ KJEÅSEN; Bjørgs tante Margrete.
LEVDE HELE LIVET PÅ KJEÅSEN; Bjørgs tante Margrete. Foto: Hardanger og Voss museum.

– Det kom turister ditt lenge før bilveien, både engelske og hollandske turister fra hotellene i Eidfjord, sier Bjørg til klikk.no.

Hun legger til at det ble ganske folksomt etter Der ingen skulle tru, men hun har bare positive ting å si om turismen.

– Det er hyggelige mennesker, og de er interessert i å se stedet som har blitt så berømt.

Bjørg forteller at hun også var på Kjeåsen sommeren 2020.

– Har du noen ønsker om hva Kjeåsen bør brukes til videre?

– Det er familien som skal overta, så da får de bestemme hva det blir til.

Nå er det ikke lenger gårdsdrift på Kjeåsen, men kulturlandskapet holdes likevel i hevd. Det kommer sauer på beite i sommerhalvåret.

– Alle fremmede som har funnet veien til Kjeåsen, hva er det de har spurt deg om?

– Ja, hvorfor folk kunne bosette seg på en sånn plass? Svaret er at de fant vel ut at de kunne overleve. Det var jakt i fjellet og fiske i fjorden. De dyrket opp og fikk seg buskap.

– Kona til Tore Torsteinson, ble hun ikke skuffet da mannen hennes brukte 30 år på å bygge hus på Kjeåsen?

– Nei, jeg tror ikke det. Da hadde hun vel reist.

– Trives du i byen?

– Ja, jeg har det godt her jeg er. Men når våren kommer da lengter jeg tilbake til fjellet, sier Bjørg Wiik til klikk.no.

Denne saken ble første gang publisert 07/01 2021, og sist oppdatert 10/02 2021.

Les også