Fire absurde våpen vi ikke ante eksisterte

"Du kan ikke si at det ikke er fremgang. I hver krig dreper vi hverandre på en ny måten", sa de i en krigsdokumentar for noen år siden.

Det er nemlig hevet over tvil om at når krigen kommer, da setter man ut i live de ideene som i fredstid blir lagt i haugen for "i overkant optimistiske eller merkelige".

Under har vi samlet noen av våpnene som nesten er for utrolige - med levende elementer.

The Bat Bomb

Brannbombingen av Tokyo under 2. verdenskrig regnes som tidenes enkeltstående mest dødelige bomberaid - også atombombene tatt i betrakning. Japan bygget stort sett hus av papir og tynt treverk, så da svermer av bombefly droppet brannbomber over byen, spredde brannene seg med enorm kraft.

Amerikanerne visste samtidig at en ikke trengte så store bomber for å sette igang store branner, men for optimal effekt var det en fordel å starte mange branner over et stort område.

En begynte derfor å utvikle et heller spesielt våpen, den såkalte "Bat Bomb". Ideen var like enkel som den var genial: Fest tidsinnstilte napalm-bomber på flaggermus, slipp de ut fra bombefly - og la de flaggermusene spre seg over et område på over seks mil.

Flaggermus har nemlig den fine egenskapen at de kan bære mer enn sin egen vekt, og var i så måte optimale for prosjektet.

Prosjektet var derimot ikke uten fare. Flaggermusene satt fyr på militærleiren våpenet ble utviklet ved da en ved et uhell slapp noen flaggermus fri. Senere ble prosjektet fltytet, og en regnet med at en kunne starte over 4500 ved de største "bombene". I 1944 ble derimot prosjektet lagt på hylla.

Kaiten-torpedoer

Japanerne var svært desperate mot slutten av 2. verdenskrig, og de fleste har fått med seg Kamikaze-pilotene som i praksis fløy flyvende raketter inn i amerikanske krigsskip.

Det som er litt mindre kjent var at dette ikke var det eneste selvmordsvåpenet japanerne hadde under krigen. I 1944 introduserte den japanske marinen Kaiten-torpedoene.

Dette var rett og slett torpedoer med piloter, som på lik linje med Kamikaze-flyene, hadde jobben med å styre torpedoene manuelt for å treffe målet på kritisk sted.

Torpedoene ble drevet av en 550-hestekrefters bensinmotor, med hjelp fra flytende oksygen. Farkosten hadde en rekkevidde på over to mil, og et stridshode på 1550 kilo.

Prosjektet var militært en fiasko. Offisielt klarte japanerne å senke tre amerikanske skip på rundt ti større operasjoner, der destroyeren USS Underhill var den største suksessen. Totalt mener amerikanerne at de mistet 187 mann på grunn av våpenet.

Til sammenligning døde 106 Kaiten-piloter, samt rundt 1000 personer i ubåter støttefunksjoner som fraktet Kaiten-torpedoene.

Due-styrt rakett

Årsaken til at japanerne utviklet selvmorsvåpnene var mangel på gode navigasjonssystemer for å målstyre raketter, og ved å plassere en pilot i bombene, så hadde man effektiv hjelp.

Amerikanerne hadde den samme utfordringen, og fant ut at den kjente psykologen B. F. Skinner hadde en potensiell genial løsning: Hva om en bruker duer i stedet for mennesker?

Det er viden kjent at duer er gode på navigering, og de er ikke rent lite smarte heller. Gjennom et intrikat system av linser og sensorer, klarte han å lære opp duer med høy presisjon til å styre en rakett mot sjømål. Rent teknisk gikk dette på at duer ved å hakke på sensorer kunne styre

Ideen var så "out there" at den ble skrotet mot slutten av 2. verdenskrig, på et tidspunkt hvor en egentlig mente at ideen var bevist.

I 1948 ble prosjektet startet opp igjen, men skrinlagt som følge av at elektroniske styringssystemer gjorde systemet overflødig.

Ekte bombehunder

Hunder har også vært aktivt brukt i krigføring, og da Hitler noe overraskende startet invasjonen av Sovjet, dro russerne frem et noe overraskende kort mot nazistenes tanker og pansrede kjøretøy.

Russerne valgte å drive intensiv trening av hunder, som de festet eksplosiver på. Tanken var at hundene skulle løpe bort til - eller fortrinnsvis under - en tank, legge fra seg eksplosivene, og så stikke av igjen før ladningen gikk av.

Dette viste seg å ikke være særlig effektivt, så russerne endret taktikk til å blåse hundene i lufta sammen med eksplosivene ved sammenstøt. I tyske rekker fikk det navnet "panzerabwehrhunde".

Utfordringen var derimot at hunder ikke likte å bevege seg under tanks i fart, og ikke var de trent til å ignorere å bli skutt etter heller. Resultatet var at av de første 30 hundene som ble sendt ut i kamp, var det fire hunder som faktisk gjorde skade på fiendtlig tanks - og seks som hoppet tilbake i skyttergravene drepte vennlige soldater.

Dette resulterte igjen til at en måtte skyte hunder som kom løpende tilbake. Dette hadde hundetrenerne lite til overs for, som svarte med å trene nye hunder til oppdraget.

Det finnes kilder som likevel hevder at opp mot 300 tyske tank ble skadet av hundeprogrammet, men dette er påstander som av mange anses som russisk propaganda. Utover i krigen valgte en heller å bruke hunder til å søke etter miner.