Russernes topphemmelige fly er som hentet ut av Star Wars

VVA-14 skulle ta knekken på USAs atomtrussel i vannet.

Publisert Sist oppdatert

Under den kalde krigen utviklet USA det første ballistiske atommissilet som kunne skytes ut fra en ubåt, UGM-27 Polaris. Våpenet ble utviklet med tanke på det verst tenkelige: Atomkrig.

Russerne satt naturligvis ikke stille i båten, og begynte utviklingen av et spesialfly som kunne tilintetgjøre ubåter med de fryktede Polaris-missilene ombord.

Oppdraget gikk til designeren Robert Ludvigovich Bartini. Hans løsning ble inspirert av såkalte ekranoplan.

Ekranoplan er ikke vanlige fly, de blir faktisk klassifisert som skip. Det er flylignende luftfartøy som kan bevege seg svært hurtig rett over vannoverflaten på grunn av det vi kaller bakkeeffekten (se faktaboks).

Bakkeeffekt

Bakkeeffekt, aerodynamisk effekt merkbar på fly og helikoptre i lave høyder over havflaten eller jevne flater på landjorden. Mens man tidligere trodde at effekten – først og fremst økt løft – skyldtes en slags luftpute skapt av nedoverbøyd luft fra vingene, later det til at den i hovedsak oppstår på grunn av redusert luftmotstand.

Virkningen er mer sammensatt for helikoptre. For fly blir effekten mer fremtredende jo nærmere man kommer overflaten, med et maksimum når høyden tilsvarer omkring halvparten av vingespennet. Her sørger bakken for at dannelsen av vingetippvirvler reduseres, og resultatet er høyere hastighet og større (opptil 40 %) løft fordi indusert motstand avtar.

Effekten kan være et faremoment for uerfarne flygere, men vil også kunne utnyttes av spesialkonstruerte fly. Slike fly ble fra ca. 1960 utviklet i Sovjetunionen/Russland under betegnelsen ekranoplan, WIG/WIGE (av Wing in Ground Effect) eller GEV (Ground Effect Vehicles) fly.

Kilde: Store norske leksikon

Unikt design

Bartinis fly skulle kunne begge deler, rase rett over vannet i høy fart og over lange strekninger samtidig som det skulle kunne ta av og fly som normalt i større høyder. Sammen med flyprodusenten Beriev klekket Robert Bartini ut en maskin som ser ut som om den er hentet rett ut av Star Wars.

Bartini og hans kamerater satt i gang omfattende research, og laget blant annet testflyet Be-1 for bedre å forstå og utnytte bakkeeffekten. 4. september 1972 spratt champagnekorkene, den første prototypen på VVA-14-prototypen gjennomførte sin første flygning.

Beriev Be-1.

Deretter gikk det nedover.

Etter to år med videre utvikling av VVA-14 installerte Beriev og Bartini oppblåsbare flottører på flyet. De skapte såpass med problemer at de ble byttet ut med faste rør. Deretter startet de faktiske testene på vann.

Men da Bartini brått dør i 1974, betyr det i praksis kroken på døra for det uvanlige VVA-14. Utviklingen bremser opp og etter 107 flygninger ble prosjektet avsluttet.

Det eneste hele eksemplaret av båtflyet, VVA-14 nummer 19172, ble overlevert til Luftfartsmuseet i Sovjetunionen i 1987.

Det kaspiske monsteret

Selv om ett prosjekt ble nedlagt, betød ikke det at russernes krigsmaskineri torpederte ideen rundt ekranoplan. Snarere tvert om.

Parallelt med Bartini Beriev VVA-14 utviklet Sovjetunionen et annet konseptfartøy, som i ettertiden har fått kallenavnet "Det kaspiske monsteret".

Det ble designet av Rostislav Alexeyev. Med et vingespenn på nesten 40 meter og en lengde på over 90 meter, var det den største flymaskinen i verden.

Det var for øvrig CIA som ga flyet navnet "Det kaspiske monsteret". Spionbilder av flyet under testing i Kaspihavet viste bokstavene KM på flykroppen, som CIA "oversatte" til "Kaspian Monster". I virkeligheten stod det for "Korabl maket" - som er russisk for "prototype-skip".

Det virkelige monsteret

Det kaspiske monsteret ble aldri satt i drift, men det gjorde designeren Rostislav Alexeyevs andre prosjekt.

MD-160 er det eneste ekranoplanet i Lun-klassen som eksisterer. Det ble brukt i tjeneste for Sovjetunionen og Russland fra 1987 til sent ut på 1990-tallet.

Lun har cruisehastighet på 550 kilometer i timen og er beregnet på anti-overflatekrigføring, altså sjøkrig som konsentrerer seg om nedkjempelse av skip på havoverflaten. Til den jobben er Lun utrustet med P-270 Moskit-missiler.

Ekranoplanet er ikke lenger i bruk, og ligger i havn i marinelageret i Kaspijsk.

Til tross for begrenset utbredelse, har russiske flyprodusenter fremdeles tro på ekranoplan. I 2015 viste Central Hydrofoil Design Bureau to konsept av et nytt fly i typen, kalt A-050. Ifølge flyprodusenten vil flyet være ideelt for kystvakt- og redningstjeneste.

Det er stykke fra det nye A-050-flyet og Lun MD-160.

Kilder: Store norske leksikon, Wikipedia.