Dette er olympiske lekers verste juksepaver

De olympiske leker i Rio de Janeiro er i full gang. Mest fokus har det vært på Russlands deltagelse i mesterskapet. Som kjent ble det tidligere i år avslørt at flere russiske toppidrettsutøvere har drevet med systematisk doping ved hjelp av et statlig drevet laboratorium i Moskva. Mange mente, og mener fortsatt, at Russlands deltagelse i Rio er en hån mot  idretten og OLs ånd. Sannheten er dog at OL historien er full av fantasifulle juksepaver.

Side3 har tatt et lite dypdykk i historien og funnet frem til noen av de verste avsløringene om juks i OL historien.

Ben Johnson

Prestisjeøvelsen 100 meter sprint har høstet mange av nyere tids mest legendariske friidrettsstjerner. Fra Jesse Owens på 1930-tallet til Usain Bolt i dag - øvelsen har gitt OL noen av deres største profiler.

På 1980-taller var det kanskje få som var større enn canadiske Ben Johnson. Den jamaikansk fødte sprinteren var den store stjernen og ble mannen som endelig kunne hamle opp med ustoppelige amerikanske Carl Lewis. De to hadde lenge knivet om å være i toppen, med Lewis alltid noen få centimeter foran. Men i 1987 løsnet det for Johnson og fra å være den evige nummer to, var han plutselig foran konkurrenten. Under verdensmesterskapet i Roma 1987 tar Johnson førsteplassen. Han setter også ny verdensrekord på 100 meter sprint med 9.83 sekunder. Seieren gjør canadieren til superkjendis og ifølge hans daværende trener håver Johnson inn rundt 480.000 dollar i måneden på diverse sponsoravtaler.

Det er med andre ord lukrativt å holde seg på toppen.

Men den nye rekorden var ikke uten bismak. Carl Lewis, som hadde tapt, var blant dem som hevdet at den nye verdensstjernen ikke hadde helt rent i posen. Mange avfeide det som bitterhet fra en dårlig taper, men året etter skulle sannheten komme for dage.

Under olympiske leker i Seoul i 1988 ble Johnson den første canadieren til å vinne en gullmedalje på 100 meter sprint siden 1928. Sprinteren satte i samme slengen ny verdensrekord da han slo sin egen rekord fra Roma året før (den nye rekorden var på 9.79 sekunder).

Verden var over seg av beundring, men bildet brast noen dager senere da Johnson testet positivt på anabole steroider. Johnson blånektet  for å ha dopet seg, men under etterforskningen innrømmet sprinteren å ha tatt det ulovlige stoffet. Trener Charlie Francis avslørte i avhør at Johnson skal ha dopet seg siden 1981. Avsløringen sendte sjokkbølger gjennom friidrettsverden. Johnson ble tvunget til å levere tilbake gullmedaljen, men også medaljen fra VM i Roma fra 1987. Verdensrekordene ble også strøket.

I etterkant av løpet har det vært mange kritiske røster overfor IOC og deres etterforskning. For selv om det ikke er tvil om at Johnson hadde dopet seg, mener mange at han var den eneste som ble tatt. Flere av løperne som deltok i sprinten, ble senere tatt for dopingbruk.

Mange omtaler fortsatt løpet i OL i Seoul som «den mest skitne sprinten i historien».

Boris Onishchenko - Femkamp

Om du allerede har vunnet både OL-gull og OL-sølv uten å jukse, i tillegg til å være mye bedre enn alle dine konkurrenter, så er vel ikke juksing det du burde forberede til neste olympiske leker.

Vel, ikke med mindre om du representerte gode, gamle Sovjetunionen.

Boris Onishchenko var nemlig en av de beste utøverne i moderne femkamp (fekting, pistolskyting, 200 meter svømming, sprangridning og terrengløp) på 70-tallet og med han på laget, var Sovjetunionen en av storfavorittene til å ta medalje i femkamp i de olympiske leker i 1976 i Montreal, Canada.

Dramatikken var til å ta og føle på da Sovjetunionen møtte sin argeste konkurrent, Storbritannia, i fekting. Under kampen merker derimot Storbritannias lagkaptein, Jim Fox, at det blir registrert treff/poeng til Sovjetunionen, selv om Boris ikke var i nærheten av å treffe. Fox klager til dommeren som igjen undersøker Boris sitt våpen. Det viser seg at Boris har installert en knapp i kården sin som gjør at det bli registrert treff og poeng til Sovjetunionen når han trykker på den.

Boris og Sovjetunionen får sjokkerende nok lov til å fortsette kampen (nå uten et modifisert våpen) og ender opp med å grisebanke Storbritannia og vinne kampen. Uheldigvis for juksemakerne blir hele femkampslaget diskvalifisert og Storbritannia stikker av med gullmedaljen.

Boris blir utpekt som syndebukk og blir Sovjetunionens store hatobjekt. Selv det Sovjetiske volleyballaget truer han med juling dersom de ser han i utøverlandsbyen. I løpet av natten blir Boris satt på første fly hjem til sin fødeby Kiev. Her skal han blitt kalt inn på teppet og blitt personlig skjelt ut av Sovjetunionens øverste leder, Leonid Brezhnev. I tillegg skal han ha blitt kastet ut av den Røde Armé, fått bot på 5000 rubler og mistet alle sine utmerkelser.

Etter dette jobbet Boris som taxisjåfør i Kiev.

Heinrich Ratjen (Dora Ratjen) - Høydehopp

Uten tvil en favoritt på denne listen over juksepaver.

Da OL skulle arrangeres i Berlin i 1936 var den lille østerrikeren Adolf Hitler besatt av å vise verden den ariske rasens overlegenhet. Faktisk var han så besatt at han hadde ingen problemer med å overtale Heinrich Ratjen til å delta i kvinnenes konkurranser.

Heinrich hadde riktignok blitt født med begge kjønnsorganer, men i 10-11 års alderen hadde penisen bestemt seg for å bli. Dessverre for Dora (som var døpenavnet) hadde nasjonens øverste tatt avgjørelsen om at hun skulle delta som kvinne, og som tidligere medlem av Hitlerjugend var det lite han/hun kunne gjøre med den saken.

Dora deltok (endte på fjerde plass) og ingen av hennes motstandere stusset på 17 åringens noe mandige fysikk. Selv ikke hennes lagkamerater stusset over at Dora alltid dusjet med klærne på.

- Jeg mistenkte aldri noe... Vi tenkte bare at hun var sjenert og litt rar, har Gretel Bergmann fortalt i etterkant.

Dessverre for Dora ble hennes kjønn avslørt to år senere på en togtur på vei hjem fra Wien, hvor hun hadde deltatt i EM (hvor hun tok gullmedalje og satte verdensrekord).

En togkonduktør melde nemlig ifra til politiet at det sto en mann ikledd kvinneklær på perrongen. Politiet dukket opp og valgte å avhøre noe de trodde var en transe på vift.

Da Dora viste fram identifikasjonspapirene som slo fast at hun var en kvinne, oppsto det full forvirring og en lege ble tilkalt. Legen fastslo at Dora var en mann. Politiet arrestert gullmedaljevinneren og sendte Dora videre til Hohenlychen sports sanatorium for flere tester.

Da disse også slo fast at Dora var 100 prosent mann, ble han strippet for alle rekorder, titler og medaljer. Dora byttet navn offisielt til Heinrich og levde resten av livet som mann.

Press-søstrene - Moderne femkamp, sprint, hekk, kulestøt, diskos

Søstrene Tamara og Irina var en gave til friidretten på 1960-tallet: De to søstrene var ikke bare talentfulle i én idrett, men blant verdens beste i hele fem olympiske grener. Tamara og Irina representerte Sovjetunionen og var uovervinnelige i sine respektive grener. I løpet av deres litt under ti år lange karriere satte søstrene ikke mindre enn 26 verdensrekorder seg imellom, tok fem fullmedaljer i OL og flere medaljer i EM.

Søsterparet var rett og slett uslåelige.

Men som med alle suksessfulle idrettsutøvere, haglet beskyldningene om juks fra motstandere og pressen. Sovjetunionen er jo ikke akkurat kjent for å drive med juks når det kommer til idrett (ironi, red. anm), men det gikk så langt at mange konsekvent omtalte søstrene som «Press-brødrene». Foruten påstander om at de begge var gutter, var det en teori om at de var hermafroditt. En annen teori var at de var blitt matet opp på mannlige kjønnshormoner siden oppveksten.

Noen endelig konklusjon ble aldri nådd, da begge søstrene brått la opp etter det ble kjent at kjønnstesting av utøvere ville bli innført...

Fred Lorz - maraton

Maraton er uten tvil en av de mest krevende og tradisjonsrike øvelsene under de olympiske leker. 42 knallharde kilometer skal tilbakelegges, et løp som krever både fysisk og mental styrke.

Én mann som ikke var i besittelse i noen av de egenskapene var Fred Lorz.

Under de olympiske leker i St Louis i 1904 ble løpet avholdt på en brennhet sommerdag. Gradestokken viste 32 varmegrader og solen stekte på den knallharde løypa. Lorz, som egentlig arbeidet som murer, stilte til start, men etter rundt 14 kilometer var han klar for å kaste inn håndkledet. Heldigvis for mureren var hans trener ikke langt unna med en bil, og Lorz kastet seg inn i baksetet. Men ettersom datidens kjøretøy var cirka like stabilt som dagens batterikapasitet på en HTC M8, brøt bilen sammen rundt 20 kilometer fra mållinjen. Lorz hadde fått seg en ufortjent hvil og løp dermed de resterende kilometeren. Han krysset mållinjen som førstemann og ble hyllet som helten han ikke var.

Men «seieren» varte ikke lenge. Allerede under premieutdelingen begynte Lorz historie å slå sprekker. Flere publikummere anklaget mureren for juks og for å ikke ha løpt hele distansen. Lorz innrømmet til slutt jukset og ble fratatt førsteplassen. Seieren ble tildelt Thomas Hicks. Hicks døde nesten under løpet, da han forsøkte å bruke stryknin som prestasjonfremmende middel. Dessverre for Hicks brukes stryknin oftere som rottegift enn idrettsdoping.

Lorz ble først utestengt på livstid, men fikk komme tilbake da han ba om unnskyldning. Året etterpå vant han faktisk Boston Maraton på lovlig vis.

(Kilder: Wikipedia, Cracked, Guardian, Telegraph)