Dette bildet har de aller fleste sett, men få kjenner historien til mannen helt til venstre

Det historiske bildet av friidrettsutøverne Tommie Smith og John Carlos under sommer-OL i 1968, er verdenskjent. Iført svarte hansker hever de afroamerikanske friidrettsutøverne knyttneven i det som omtales som «Black Power»-hilsenen, etter å ha tatt første- og tredjeplass i 200 meter.

Nest øverst på pallen står australske Peter Norman, som til tross for å være avbildet sammen med Smith og Carlos, har fått relativt lite oppmerksomhet siden 1968. Men nå, takket være den sør-afrikanske aktivisten Khaya Dlanga, går Normans historie sin seiersgang på sosiale medier.

Fikk hanskene fra Norman

Aksjonen var nøye planlagt, skriver Washington Post.

På vei mot pallen tok Smith og Carlos av seg skoene, men beholdt de svarte sokkene på, for å demonstrere svart fattigdom. Rundt nakken bar Smith et svart skjerf for å vise svart stolthet, mens Carlos hadde et halskjede med perler rundt halsen for å protestere mot de tusenvis av menneskene som ble lynsjet i USA.

Da nasjonalsangen ble spilt, senket de hodene sine og hevet knyttnevene, iført svarte hansker, mot himmelen.

Hanskene fikk de fra Peter Norman. Den australske sølvmedaljeveinneren bar også et «Olympic Project for Human Rights»-merke for å vise solidaritet med Smith og Carlos.

Utstøtt fra samfunnet

Til tross for at Smith og Carlos ble sett på som helter av mange etter aksjonen, ble de straffet av Den internasjonale olympiske komité. Fordi OL skal være en apolitisk begivenhet, ble de utvist fra de olympiske leker og fra det amerikanske laget. Friidrettsutøverne mottok også drapstrusler i etterkant av aksjonen.

Men sølvvinner Peter Norman måtte også betale for å ha vist støtte til aksjonen. Han ble fryst ut av det australske sprintmiljøet, og fikk ikke lov til å delta i OL i 1972, til tross for at han var kvalifisert.

I Australia ble Norman utstøtt fra samfunnet. Han slet med å finne arbeid, og tok til slutt en jobb som gymlærer på en skole.

Likevel fortsatte Norman å kjempe for likhet i sitt eget land, og protesterte blant annet mot måten aboriginere ble behandlet på.

- En ensom soldat

Mens Carlos og Smiths markering i ettertid blir hyllet, og de to blir sett på som helter, fikk Norman aldri oppleve det samme.

Norman kunne ha fordømt Carlos og Smith sin handling i ettertid, og dermed fått jobb i den australske OL-komiteen i 2000, men australieren nektet.

I 2006 døde Norman etter et hjerteinfarkt, 64 år gammel. I begravelsen hans var Carlos og Smith kistebærere.

- Peter var en ensom soldat. Han valgte å ofre seg for menneskerettighetene. Det finnes ikke en mann Australia bør hedre, verdsette og sette mer pris på enn ham, har Carlos uttalt ifølge Griot Mag.

Først i 2012, gikk den australske regjeringen ut med en formell unnskyldning til Norman:

«Vi ber om unnskyldning overfor Peter Norman for at Australia ikke sendte ham til Ol i Munchen i 1972, til tross for at han kvalifiserte seg flere ganger, og i etterkant anerkjenner vi den viktige rollen Peter Norman spilte i å fremme antirasisme,» står det i beklagelsen.

Kilder: CTV News, Washington Post, LadBible og Griot Mag.