Det store gullrushet i Klondike

• Gullet i Klondike ble oppdaget den 16. august 1896 av George Carmack

• Over 100.000 søkte lykken, men kun noen få hundre ble rike
• Gullrushet kom etter stor innvandring til USA, og et svært ustabilt finansmarked som ga rekordhøy arbeidsledighet

Den 16. august 1896 var George Carmack på fiske med sin familie ved Klondike-elven. Carmack hadde livnært seg som delvis seriøs gruvearbeider i Alaska og Canada etter å ha desertert fra den amerikanske hæren i California i 1882.

Som gruvearbeider var han ikke særlig populær. Det ble påstått at han både overdrev sine egne funn samt at han var en såkalt indianervenn. Det siste var nok i hvert fall sant siden hans kone var en innfødt tagish.

Turen tok han med sin kone, Kate (Shaaw Tláa), samt hennes bror (Skookum Jim) og nevø. Den var for å finne nye områder som kunne være økonomisk interessante for gruvedrift.

Etter en pause ved elven, nærmere bestemt det som i dag heter Discovery Claim, oppdaget de noe skinnende i vannet. Gull.

Selv tok Carmack fire såkalte claims (krav) som han fikk registrert hos det lokale politiet, noe som ga ham rettighetene til gullet som var der. Lokale gruvarebeidere, spekulanter og utbyggere begynte etter hans oppdagelse å finne enda flere områder med mye gull rundt Klondike-elven. 

Rett før jul kom nyhetene om gullfunnene fram til Circle City. Byen i seg selv hadde oppstått så sent som i 1893 da gull ble funnet i nærheten. Mange av de som bodde i byen tok hundesledene fatt for å komme seg til Klondike, til tross for kulden og den farefulle ferden. 

Klimaet i regionen er slik at det er varmt og tørt om sommeren, mens det i syv måneder av året er svært kaldt. Snøstormer varer fra september og ut mai. Bakken er fryst ned til tre meter store deler av året.

Det store gullrushet startet med våren

Selv om kanadiske myndigheter hadde fått beskjed om gullfunnet gjorde de ikke mye ut av det før våren kom. Da ble de faktiske gullfunnene, gullet selv, ført ut fra funnområdene. De to første skipene kom med rundt 1.139.000 dollar i gull (verdt rundt en milliard dollar nå).

Ikke minst begynte avisene å skrive om de store mulighetene for rikdom.

Man regner med at så mange som rundt 100.000 mennesker prøvde å nå Klondike i 1897, hvorav kun 30-40.000 faktisk kom fram. Det å komme seg såpass langt inne i villmarken var faktisk en utfordring i seg selv.

De forskjellige rutene fram til Klondike var alle farlige og krevde både forsyninger og god helse. De kanadiske myndighetene krevde at alle som prøvde å komme fram minimum hadde med seg ett års med ressurser for å overleve og av alle som prøvde regner man med at kun noen få hundre faktisk ble rike.

Over 3 000 hester døde på veien til Klondike det første året. Mange av hestelikene ligger den dag i dag på bunnen av Dead Horse Gulch.

På turen til Klondike var det mord, selvmord, sykdom, underernæring og hundrevis som frøys ihjel, og vel framme var det ekstreme lovløse tilstander. I april 1898 ble 63 gullgravere drept av et snøskred, men dødsfallet ble knapt rapportert som noe spesielt.

Hvor mange som egentlig døde i Klondike er det få eller ingen som vet. De lovløse tilstandene gjorde at dødsfall ikke ble offisielt rapportert, og mange lykkejegere var knapt registrert som amerikanske statsborgere før de tok veien fatt. Det man vet er at rundt 100 000 mennesker kjøpte billetter på båtene som fraktet mennesker fra USA opp til Alaska, og at mellom 30 000 og 40 000 faktisk kom fram. Enkelte historikere har spekulert i at så mange som 50 000 kan ha dødd, men det er høyst usikre tall.

Gullrushet varte fram til 1903, og ble avsluttet da det ble funnet gull andre steder i USA samt at mer profesjonelt utstyr kom fram til Klondike.

Gullrushet kom etter innvandring og finansproblemer

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired – opptil 70% avslag

På starten av 1890-tiåret hadde flere større amerikanske banker gått konkurs, blant annet etter store investeringer i jernbane.

Arbeidsledigheten var stor (i 1897 var den 15 prosent), og etter panikk i finansmarkedene både i 1893 og 1896 hadde folk flest kun troen på pengene som var direkte knyttet til gull. I tillegg hadde USA, som land, store problemer med å ha nok gull for å sikre pengene mot pengemarkedene. Det i seg selv førte til en enorm etterspørsel etter dette edle metallet.

Svært mange av de som dro, opp til 80 prosent, var nylig ankomne innvandrere til USA som ikke hadde mange muligheter uten å skaffe seg annen inntekt direkte.

Det er også ingen tvil om at Klondikerushet også ble skapt av mange nyhetshungrige redaktører som elsket å selge sine aviser. Overdrivelser om rikdom, muligheter og spennende historier fra villmarken solgte godt.

Du vil ikke tro hva som skjedde i Klondike var et nyhetstriks som fungerte enormt bra.

George Carmack ble en rik mann

Mannen som oppdaget gullet i Klondike den 16. august 1896 forlot sin kone og barn kort etter oppdagelsen. Kate ble først sent til å bo sammen med søsteren til George, senere hjem til stammen hun kom fra da George fant en ny kone - den meget vakre bordelleieren Marguerite Saftig Laimee.

Kate forsøkte å få noe av rikdommen de hadde fått etter gulloppdagelsene (rundt 1,5 millioner dollar i den tidens penger), men fikk ikke noe ettersom giftemålet med George kun var gjort skriftlig med ett vitne og dermed ikke var gyldig. Kate døde i 1920, fattig og alene i en hytte bygget til henne av Skookum Jim.

George flyttet styrtrik til Vancouver med sin nye kone, og fikk også foreldreretten til barnet med Kate - Graphie Gracie. Graphie giftet seg i 1910 med Jacob George Saftig, broren til hennes fars kone. De fikk tre barn: Ernest, Marguerite og James George.

Ernest var for øvrig en av de beste vennene til ingen ringere enn John Wayne, og de eide blant annet flere landområder sammen.