Det amerikanske presidentvalget 1920
Seks tidligere og framtidige presidenter drev valgkamp i 1920. Det første valget som fikk enorm pressedekning.
Ved valget i 1920 var USA krisgtrøtte, men optimistiske. Det som senere har blitt kalt roaring 20s var en tid hvor ungdom kanskje for første gang var unge. Jazzen var musikken, og USA vokste fram som stormakt.
Hvem skulle ta over for Wilson?
Det var enkelte som kanskje trodde at den slagrammede sittende presidenten kunne prøve å bli valgt for en tredje gang i 1920, men slik ble det ikke. Istedenfor var det et felt på 16 som kjempet om å bli nominert.
Det ble totalt 44 valgomganger på konvensjonen, som ble avhold i San Francisco.
I den første omgangen var det William Gibbs McAdoo som fikk flest valgmannsstemmer. Han hadde vært en av favorittene på forhånd, og var gift med Woodrow Wilsons datter. Han hadde også vært finansminister i Wilsons regjering. På en andreplass, rett bak, kom A.Mitchell Palmer. Han var justisminister i Wilsons regjering.
En noe overraskende kandidat kom på tredjeplass, avismannen James M.Cox. Etter 44 runder, med blant annet sterk involvering av Wilson i håp om å bli nominert igjen, ble Cox overraskende nominert.
Han valgte Franklin D. Roosevelt, en ung politiker (38 år) for å appellere til de nye unge, velgerne som visepresident.
Kan noen slå Demokratene?
Det var flere sterker kandidater på republikansk side, og landsmøtet var helåpent før det startet. Leonard Wood, Hiram Johnson og Frank Lowden var tre av favorittene.
Da første valgrunde var overstått var det likevel Warren G.Harding som fikk flest stemmer. Ledelsen beholdt han gjennom hele konvensjonen, og etter 11 avstemninger ble han nominert.
Det er for øvrig verdt å merke seg at en ung Herbert Hoover var outsider i alle valgomgangene, noe også Calvin Coolidge var. Coolidge ble til slutt valgt som visepresidentkandidat.
Valgkampanje med en twist
Normalt vil et sittende parti fokusere på stabilitet og normalen som grunn til å stemme på det sittende partiet, men i valgkampen i 1920 var det utfordrerne som hadde dette som slagord - A Return to Normalcy.
En stemme på Republikanerne var altså en stemme på å få USA tilbake til slik det en gang var. Mange har hevdet at den store konservatismen hos republikanerne startet for alvor her. En introvert amerikansk politikk hvor USA First ble et slagord.
Harding sa blant annet følgende:
America's present need is not heroics but healing; not nostrums but normalcy; not revolution but restoration...not surgery but serenity
James Cox på sin side brukte mye av sin tid på å skryte av sin forgjenger, Wilson, og det han hadde gjort for USA og verden (he saved civilization).
Valget i 1920 var det siste amerikanske presidentvalget som ble kommunisert ut til massene med plateinnspillinger. Neste valg var radio hovedkanalen.
Tysk-amerikanerne og irsk-amerikanerne avgjorde
Mange trodde at kvinnestemmene ville avgjøre valget i 1920, og det er grunn til å tro at Harding - som har blitt kalt en av de kjekkeste presidentene noensinne - scoret noe på det. Likevel er det en svært overfladisk vurdering.
Det som avgjorde valget var at de store tysk-amerikanske og irsk-amerikanske grupperingene stemte mot Demokratene. De hadde stemt i stor grad på Wilson i 1916 siden de trodde han ville holde USA nøytral i krigen i Europa (Wilson hadde forfedre fra Irland). Irsk-amerikanerne ønsket at USA støttet et fritt Irland, og tyskerne var naturlig nok ikke særlig glade for at USA hadde gått inn på britisk/fransk side.
Under fredsforhandlingene i Paris hadde Irland ønsket å være med i forhandlingene, men Wilson hadde nektet. Etter at irsk-amerikanere hadde et felles møte i Philadelphia i 1919 ble det en felles front for å ikke stemme på Demokratene. Harding hadde også irske forfedre, noe som gjorde at irene (som det var rundt mange milllioner av i USA) ønsket å støtte Republikanerne.
Overveldende seier for Republikanerne
Harding tok en knusende seier over Cox. Kun 11 stater støttet Demokratene (stort sett sørstatene), og Harding fikk en oppslutning på over 60 prosent. Med tanke på at sosialistene (Eugene Debs, som satt i fengsel under valget) fikk 3,5 prosent så endte Demokratene på svært lave 34 prosent (noen småpartier fikke de siste prosentene).
Warren G. Harding ble innvalgt på et klart mandat fra det amerikanske folket.
Konsekvensene av valget
Warren G. Harding var svært populær da han ble innvalgt, og svært populær da han døde etter kun to år som president.
Harding døde av hjerneslag etter en lengre tur i USA, en tur hvor han blant annet hadde ment at Alaska burde bli stat.
En av de første tingene Harding gjorde var å gjøre det klart at USA ikke ville delta i League of Nations, noe som gjorde at landet formelt fortsatt var i krig med Tyskland, Østerrike og Ungarn. Det ble likevel skrevet separate fredsavtaler med landene i 1921.
Internt i USA førte Harding en relativt moderat politikk, og han var også en delvis forkjemper for borgerrettigheter - om enn noe historisk nå i etterkant relativt avgrensede. Internasjonalt jobbet han for nedrustning, noe han også fikk til etter en større avtale med Storbritannia og Japan i 1921.
Harding anerkjente også nabostaten Mexico, noe Wilson ikke hadde gjort.
Hans ettermæle ble likevel ødelagt av korrupsjonsskandaler i regjeringen hans, korrupsjon det er lite sannsynlig han visste om og det faktum at han hadde flere elskerinner.
I etterkant har Harding blitt rangerte som en av de dårligste presidentene USA har hatt. Mye fordi hans valg, som da var populære, senere har vist seg å få store negative konsekvenser slik som å nekte nedbetaling av gjelden fra Tyskland med lavere rente.
Da han døde tok Calvin Coolidge over som president.