Den største historiske byen du aldri har hørt om
Da Cahokia var på høyden var den på størrelse med både datidens London og Paris, byen var den største nord for Mexico før Columbus. Men så forsvant befolkningen plutselig.
I det som i dag er sørlige Illinois i USA strakk pyramider av jord seg mot himmelen, toppet av religiøse bygninger i tre. Et yrende folkeliv fylte gatene, utvekslet håndverk, mat og kultur. Som senter for religiøse seremonier og festivaler tiltrakk byen seg folk fra både fjern og nær. Da byen var på sitt største, rundt 1050, bodde det over 20.000 mennesker der, noe som gjorde den til en av verdens største på tiden.
Til tross for dens størrelse og innflytelse på regionen rundt Mississippi, har det aller meste av informasjon om den gått tapt. Vi aner for eksempel ikke hva byen het, navnet Cahokia har den fått etter urfolkstammen som holdt til i området da byen ble oppdaget, ifølge arstechnica.com.
Knappe 250 år etter at byen var på sitt største var den folketom. Grunnen er et mysterium.
Ikke optimal plass
Det samme er opprinnelsen. Byen vokste voldsomt raskt, og byens kultur spredte seg til hele Mississippi-regionen. Trolig startet byen som et religiøst samlingspunkt, skriver arstechnica.com. Ifølge The Guardian bestod en tredjedel av byens samlede befolkning av innflyttere. Området byen lå i er svært utsatt for oversvømmelser, og er derfor ikke noe optimalt sted å anlegge en storby.
Den nord-amerikanske megabyen bryter med oppfatningen av det nordamerikanske urfolket som primitive, sier antropologiprofessor Thomas Emerson ved universitetet i Illinois til The Guardian.
– De fleste forbinder amerikanske urfolk med cowboyer og indianere, og fjær og tipier, sier han.
– Men i år 1000, helt fra starten av, blir byen bygget etter en spesifikk plan. De utviklet ikke planen etter hvert, de startet med en plan.
Grunnen til at byen likevel oppstod på de flodutsatte slettene ved Mississippi, ser ut til å ha vært et ønske om å lage et pilegrimsmål, der folk fra regionen kunne samles for religiøse seremonier, sier Emerson til The Guardian.
Bedrev trolig menneskeofringer
Cahokia, som på sitt største strakte seg over 16 kvadratkilometer langs Mississippi-elven, bestod av en rekke hytter, dyrket mark og en indre by der en jordpyramide strakte seg 30 meter til værs. Den største haugen dannet byens senter, og i byens senere perioder ble også denne indre byen gjerdet inn. En rekke andre, mindre jordpyramider lå spredt rundt om i byen som lå på en øst-vest akse, tegnet opp ved hjelp av solens posisjon.
En av de mest spesielle av disse mindre jordpyramidene, er den som har fått navnet mound 72. Denne skiller seg fra de andre haugene ved å ligge i en annen retning, og inneholdt flere etterlevninger av mennesker. Funnene fra denne haugen tyder på at Cahokias innbyggere drev med rituell menneskeofring som en del av sine religiøse seremonier, skriver arstecnica.com.
Hvorfor denne store byen ble forlatt og var folketom rundt 1350 vet vi ikke. Enkelte tror at områdets naturlige ressurser ble utarmet, andre peker på sosiale uroligheter eller klimaforandringer som grunner til at befolkingen pakket sammen og reiste så plutselig, ifølge The Guardian. Da de første europeerne kom til området hadde andre kulturer flyttet inn i området. Blant dem Cahokia-urfolket som skulle ende opp med å gi navn til byen med de store jordpyramidene, som da var det eneste som var igjen.
Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:
Slik kan du hjelpe forskerne å forske – fra din egen stue
Verdens mest bråkete fisk skader hørselen til delfiner og andre naboer