De ekstreme effektene av Kinas ettbarnspolitikk

Etter 35 år med bøter, tvangsabort og tvangssterilisering er Kinas omstridte ettbarnspolitikk fremdeles på plass, selv om det de siste årene har vært tegn på løsere tøyler.

Den kontroversielle politikken, som ble innført i 1979, har blitt omtalt som det største sosiale eksperimentet i menneskehetens historie. Hensikten var å begrense befolkningsveksten i verdens mest folkerike nasjon ved at familier flest bare kunne få ett barn. 

Det finnes unntak. For eksempel tillates minoritetsgrupper og folk i utkantstrøk to barn dersom førstefødte er ei jente. I november 2013 innførte  også den kinesiske regjering ytterligere lettelser ved å tillate at familier der en av foreldrene var enebarn, skulle kunne få to barn.

En konsekvens er barn som får enefokus fra både foreldre og to sett besteforeldre - ikke rart de ofte blir kalt «småkeisere».

Politikken strekker seg direkte inn i alle kineseres liv og har ført med seg eksempler på voldsom elendighet og utallige triste skjebner. Hus er blitt ødelagt. Anklager om ekstreme metoder, tvangsabort og tvangssterilisering er hyppige.

Til tross for at slike metoder er forbudte, er det kommet fram at tvangssteriliseringskampanjer har pågått også etter at forbudet ble innført, som for eksempel «Jernnevekampanjen» i Puning i Guangdong i 2010.

I Kina har det tradisjonelt vært ønskelig å føde sønner og arvinger, og de fleste av de offisielle abortene regnes for å være jenter - som blir sett på som «avfall» og omtales som «vannsøl».

I kjølvannet har det oppstått en lukrativ svartebørs, hvor barn blir tatt fra fattige familier og solgt til rike par.

Ikke overraskende er det i dag en ubalanse mellom kjønnene, med langt flere gutter enn jenter. På tvers av Kina fødes det 118 gutter for hver 100. jente, mens på den sørlige øya Hainan er forholdet 168 til 100.

Mange menn er derfor dømt til en fremtid uten partner eller kone. Konsekvensen er en sterkt voksende sexindustri, kidnapping av unge jenter og kvinner, og burmesiske, thailandske og vietnamesiske kvinner som tvinges over grensen som «importbruder».

Offisielt er det rundt 30 millioner flere menn enn kvinner i Kina, men det reelle tallet er antagelig mye høyere.

Den nasjonale kommisjon for befolknings- og familieplanlegging  oppgir at om lag 400 millioner fødsler er unngått grunnet ettbarnspolitikken.

Som nevnt løsnet Kina litt på reglene i slutten av 2013. Det spekuleres i at årsaken kan ligge i bekymringer rundt en aldrende befolkning,  pensjonssystemet og at landets sterkt voksende økonomi etter hvert kan mangle arbeidskraft.

Samtidig har nye regler ført til enda mer forvirring i et allerede uoversiktelig reglement. I Beijing, for eksempel, vil et par av to enebarn som får et barn nummer to kun bli bøtelagt hvis moren er yngre enn 28 år og det andre barnet blir født innen fire år etter det første.

Før regelendringene måtte dette paret ha punget ut 20 prosent av årsinntekten til staten. Par hvor en eller begge har et søsken ville fremdeles blitt bøtelagt. Og som om ikke dette var nok, varierer reglene ettersom hvor du bor i landet.

Dette er en bildehistorie, les mer i bildetekstene nedenfor.