Auschwitz’ frivillige fange

I disse dager for 75 år siden, i et fritt Italia i et Europa i fredsrus, satt en 45 år gammel herjet mann og oppsummerte en av andre verdenskrigs mest oppsiktsvekkende historier. Over 100 sider beskrev Witold Pilecki sin kamp mot nazistene, en kamp der han var villig til det meste. Som å frivillig la seg sperre inne i Auschwitz.

Den polske offiserens historie var nesten ikke til å tro. Hans landsmenn valgte å gjemme den. Og det skulle gå 30 år før verden fikk vite om mannen som siden er kalt «En av tidenes største krigshelter».

Abonner på Vi Menns digitale arkivtjeneste Vi Menn +

Lurte seg inn

Witold Pilecki var en erfaren soldat og offiser. Han kjempet for sitt hjemland Polen i krigen mot Sovjet allerede i 1919–1920. Tobarnsfaren kjempet mot tyskerne da de invaderte Polen i 1939. Og da tyskerne trodde de hadde knekt all motstand, var kavalerioffiseren med på å starte Den hemmelige polske armeen.

Armeen hadde fått tips om en tysk leir utenfor byen Oswiecim. Ryktene gikk, og motstandsbevegelsen ville finne ut av det som så ut som en stor interneringsleir eller et kjempefengsel. Witold Pilecki meldte seg frivillig. 19. september 1940 blandet han seg med en gjeng demonstranter og ble pågrepet av tyskerne. Et par dager senere ble han sendt til Auschwitz.

Så langt var alt gått etter planen. Men det som møtte Pilecki på innsiden, overgikk hans og andres fatteevne.

Fange 4859

Med fangenummer 4859 skulle Pilecki tilbringe nesten tusen dager «på en annen planet», slik han uttrykte det.

«Jeg tok farvel med verden slik jeg kjente den. Jeg steg inn i en virkelighet jeg ikke trodde fantes, et helvete på jord», noterte Pilecki.

Jobben begrenset seg ikke til å notere seg alt han så. Allerede samme høsten Pilecki kom til Auschwitz, organiserte han hemmelige grupper for å opprettholde moralen og stå imot umenneskelighetene best mulig. For å unngå for store konsekvenser hvis nettverket ble oppdaget, sørget Pilecki for at hver gruppe bare besto av fem, og at gruppene ikke fikk vite om hverandre. Ved hjelp av en radio, satt sammen av innsmuglede deler, kunne Pileckis gruppe fortelle den hemmelige polske armeen hva som skjedde på innsiden.

Tyfus som våpen

Pileckis konspiratører greide å infiltrere de fleste av leirens administrasjoner, noe som var mulig fordi SS gjerne brukte fanger som nestkommanderende. Nettverket opererte for å redde så mange liv som mulig i helvetes forgård. Noen av de farligste SS-folkene og informantene deres ble tatt livet av. Men ikke med vold.

Det ville ført til fryktelige represalier. I stedet etablerte de en lusekoloni med tyfus, som på sinnrike måter ble påført de mest forhatte slavedriverne. Flere av dem møtte sin død på den måten.

Høsten 1942 hadde Pilecki sågar planer klare for et fullskala fangeopprør i Auschwitz. På det tidspunktet besto nettverket hans av tusen fanger. Pilecki var overbevist om at de kunne overta kontrollen i leiren, i alle fall for en kort periode. Forutsetningen var hjelp fra den polske motstandsbevegelsen utenfra og våpenforsyninger fra luften.

Pilecki ventet utålmodig på beskjed fra sine overordnede i Warszawa. SS-leirkommandanten Rudolf Höss hadde for alvor fått fart på masseutryddelsene. For Pilecki ble det stadig viktigere å gjøre omverdenen oppmerksom på at over tusen deporterte jøder daglig ble sendt inn i gasskamrene, drept og kremert.

− Overivrig og overdrevent

Natt til 27. april 1943 greide Pilecki og to andre å rømme fra et nattskift på et bakeri utenfor leiren. Han stakk av sammen med en medfange. Tyskerne skjøt etter ham, men Pilecki ble bare lettere skadet. Da han ble gjenforent med sine medsoldater i motstandsbevegelsen, fikk han vite at de ikke fant det forsøket verdt å støtte en oppstand i Auschwitz. Tyskerne i området var rett og slett for mange.

Men Pilecki slo seg ikke til ro. Sommeren 1943 kom soldaten seg til London der den polske eksilregjering holdt til.

Witold Pilecki avla rapport til allierte agenter i London, den første som beskrev tyskernes virksomhet i Auschwitz. I sin rapport anslo Pilecki at nærmere 1,5 millioner mennesker var gasset i hjel i leiren pr. mars samme år.

Men sensommeren 1943 tvilte amerikanske eller de britiske hemmelige tjenestene på rapporten. Hvorfor skulle nazistene bruke så mye ressurser på å drepe jøder, og gå til det utrolige skritt å bygge gasskamre og kremasjons-
ovner i tillegg til personell og omfattende infrastruktur? Da var det mer nærliggende å tro at Pileckis rapport var et overivrig forsøk fra den polske eksilregjeringen for å skaffe mer støtte fra den frie verden.

Pileckis rapport havnet dermed i skuffen på et etterretningskontor.

Vinnerens nederlag

Krigen var slett ikke over for Witold Pilecki etter det frivillige Auschwitz-oppholdet. Da Warszawa-oppstanden startet i august 1944, befant han seg igjen i begivenhetenes midtpunk. Pilecki førte kommandoen i bydelen Wola. Gatekampene bølget frem og tilbake med særlig villskap og innbitt polsk motstand. Det ga kommandoavsnittet hans tilnavnet «Pileckis festning».

Men 2. oktober var det over. Tilbake lå 17 000 tyske og 16 000 polske soldater døde. 250 000 sivile polakker ble drept, det meste av byen var jevnet med jorden. Utenfor byen sto Den Røde Armé og ventet på at både polakker og tyskere kunne «blø ut».

Pilecki klarte seg igjen – men som tysk fange. Han ble sendt til en fangeleir i Bayern, men det ble et forholdsvis kort opphold. Den 28. april 1945 kom amerikanerne, og noen dager senere – freden.

Witold Pilecki sluttet seg til de polske styrkene i Italia som etterretningsoffiser, og ble der noen måneder. Deretter bar det tilbake til Polen, med ordre fra eksilregjeringen i London om å gjenopprette etterretningsnettverk i Polen der Sovjet åpenbart ville etablere kommuniststyre.

Utover sommeren og høsten 1945 trakk land etter land anerkjennelsen av den polske eksilregjeringen i London som landets legitime regjering. Pilecki og andre motstandsfolk ble oppfordret til å rømme til vesten eller å gå tilbake til sivilt liv.

Men Pilecki fortsatte sin virksomhet, og begynte i 1947 i hemmelighet å samle informasjon om sovjetiske overgrep mot polske motstandsfolk. Han ble arrestert i mai samme år, anklaget for å ha planlagt attentat. Han ble også tiltalt for å fremelske «fremmed imperialisme» og spionasje for den britiske etterretningstjenesten MI6.

Syv måneders tortur

Pilecki ble utsatt for tortur nesten sammenhengende i syv måneder. Da hans kone, Maria Ostrowska, fikk besøke sin mann, greide han knapt å hviske at Auschwitz hadde vært barnemat i forhold til kommunistenes forhørsmetoder.

I brev til sine to barn, Andrzej og Zofia, ble ikke noe av dette nevnt. I stedet oppfordret han dem til å leve verdige liv, respektere andre og være glade i naturen. «Pass på så dere ikke tråkker på en marihøne, for alt er skapt med en hensikt», skrev han til sine barn.

Rettssaken var en klassisk østblokk-farse. Blant vitnene mot Pilecki var Józef Cyrankiewicz, senere statsminister. Etter to uker mottok Pilecki dødsdommen sammen med to andre «spioner». Hans svar var «Jeg har forsøkt å leve mitt liv slik at jeg i dødens stund vil føle glede og ikke frykt».

Den 25. mai 1948, i Mokotow-fengselet i Warszawa, fikk Witold Pilecki besøk av et par menn. Han ble beordret ned på kne, mens bøddelen Piotr Smietanski løftet pistolen og ga den dødsdømte nakkeskuddet.

Gravstedet ble aldri bekjentgjort. Antagelig ble Pileckis lik slengt i en massegrav et eller annet sted.

Oppreisningen

To år etter Witold Pileckis død ble hans sønn Andrzej oppsøkt av en tidligere fangevokter i Mokotow-fengselet.

Fangevokteren beskrev gråtkvalt Pilecki som en person helt utenom det vanlige, ja, nærmest en hellig mann.

«Han påvirket meg til å endre mitt liv. Jeg sa opp fengselsjobben, og ønsker ikke å skade noen lenger», fortalte eks-vokteren Pileckis sønn.

Og Pileckis rapport om Auschwitz? Den ble ikke offentliggjort før kommunistregimet i Polen falt i 1989.

I oktober 1990 ble dommen mot Pilecki opphevet av Polens nye høyesterett samtidig som landet kastet lovverket fra de stalinistiske årene. I 2006 ble Pilecki posthumt tildelt Den hvite ørns orden, Polens høyeste utmerkelse.

Totalt ni utmerkelser fra flere land er tildelt Pilecki − som understreking av budskapet til sjefrabbineren i Polen Michael Schudrich: «Da Gud skapte mennesket, planla Gud at vi alle skulle være som kaptein Witold Pilecki.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 30 2020