Absurde sexlover gjennom historien
Homofile kan ha det tøft i dag, men stakkars den som ble tatt for sodomi i middelalderen.
Det offentlige har alltid vært veldig opptatt av å kontrollere andres sexliv - en fascinasjon som strengt tatt ikke har gått av moten de siste årene heller for den saks skyld.
Særlig hardt har det blitt slått ned på handlinger som utroskap og sex mellom mennesker av samme kjønn. Rettssystemet har også identifisert, dømt og straffet en stor gruppe ekstra syndige mennesker ...
Les også: 15 latterlige lover
Homofili
Straffeloven hadde på tidlig 1900-tall et spennende element, som både var svært så privat, og samtidig en anelse kjønnsdiskriminerende:
Finder utuktig Omgjengelse Sted mellom Personer av handkjøn, straffes de, der heri gjør seg skyldige eller som medvirker dertil med Fængsel indtil ett Aar. Med samme Straf ansees den, som har utuktig Omgjengelse med Dyr eller som medvirker dertil. Paatale finder sted naar det paakræves av almene Hensyn.
Legg merke til at sex mellom kvinner åpenbart var helt greit.
Kjærlighet mellom menn er fremdeles en utfordring i mange land, men å være homofil i Frankrike på slutten av middelalderen var absolutt ingen spøk. I en lov fra 1270 som forbyr homofili, står det:
Han som har blitt påvist å være en sodomitt må miste sine testikler. Og om han gjør det igjen, må han miste lemmet. Og om han gjør det en tredje gang, må han brennes. En kvinne som gjør dette må miste sitt lem hver gang, og brennes den tredje gangen.
Hva dette kvinnelige lemmet er og hvordan det er mulig å miste det flere ganger, er høyst uklart.
Utroskap
Etter de antikke romerske og greske lover hadde menn med utro koner anledning til å gjennomføre en lang rekke hevnalternativer. De fleste metodene gikk ut på å ydmyke rivalen ved å presse fremmedlegemer, som piggede fisk og reddiker, opp mannens anus.
Heller ikke i Norge ble utroskap tatt lett på.
Den berømte ekteskapsloven fra 1582 konkluderte med at menn som "krenket" jomfuer, skulle henrettes eller få straff som skulle statuere et eksempel.
Rundt samme tidsperiode var straffen for utroskap dødsstraff, og om man bare hadde sex sammen uten å være gift så vanket det saftige bøter.
Utroskap i oldtiden var heller ingen enkel affære. I en lov forfattet av hettittene i bronsealderen, står det følgende:
Dersom en mann griper en kvinne i fjellet (og voldtar henne) er det mannens forbrytelse. Men om han griper henne i hennes hus, er det kvinnens forbrytelse, og kvinnen må dø. Om kvinnens ektemann oppdager dem i akten, kan han drepe dem uten å gjøre noe kriminelt.
Syndige mennesker
På 1800-tallet vedtok britene flere lover som skulle hindre smittsomme sykdommer, kjent som "The Contagious Diseases Acts". Med loven i hånd ble kvinner utsatt for svært smertefulle inspeksjoner og behandlinger av kroppen dersom de var mistenkte for å være prostituerte. Om kvinnene nektet å bli undersøkt, bar det rett i fengsel.
Gjennom middelalderen og renessansen ble jøder ansett for å løpe Satans ærend og ble sett på som en gjeng seksuelle avvikere. Å ha sex med en jøde var ofte strengt forbudt og kunne bli straffet med døden.
Kilder: Universitetet i Bergen, "Sex and Punishment: Four Thousand Years of Judging Desire" (Erik Berkowitz), "Lover og straffer i gamle Norge".