300 år siden Tordenskjold banket svenskene

8.juli 1716 13:15

Schoutbynach og fiskersønn Olof Knape Strömstierna innser at slaget er tapt mot den norske overmakten. Etter kun å ha vært viseadmiral for den svenske flåten i 10 dager går det galt.

Blek, såret og sønderknust over tapet stryker han kommandoflagget på galeien Wreden. I de 18 årene han hadde vært i tjeneste i den svenske flåten hadde han ikke lidd et slikt tap, og kun ett halvt år etter han fikk sin adelstittel detter hans korthus sammen.

Han gir ordre om å sette skipene under hans kommando på grunn, slå hull i bunnene og tenne på skipene for å rømme i land.

Norge og Sverige i krig

Slaget ved Dynekilen er et av de mest kjente slagene i norgeshistorien, og i hvert fall det mest kjente sjøslaget. En av de største norske sjøhelter og krigshelter, Petter Wessel Tordenskjold, klarte å ødelegge transportbåtene til den svenske hæren som skulle invadere Norge. Noe som ble slutten på Karl XII første felttog for å innta landet vårt.

Krigen hadde startet 7 år tidligere da Frederik IV - kongen av Danmark-Norge - erklærte krig mot Sverige. Bakgrunnen var at svenskene hadde lidd nederlag mot Tsar-Russland i Poltava, et slag som mange regner som vendepunktet for både Sverige og Russland som stormakter. Målet for Danmark-Norge var å ta tilbake områder som var tidligere tapt i kriger med Sverige.

Krigen utvikler seg slik at Karl XII, Kongen i Sverige, prøver å ta Norge for å få et strategisk overtak på Danmark-Norge.

Trønderkapteinen Wessel

Petter Wessel ble født i Trondheim i 1690, og var sønn av skipseieren Jan Wessel. Han var nummer 14 av totalt 18 (!) søsken, og Wessel søkte lykken gjennom marinen.

Hans sjøkarriere startet som 15-åring, og i 1711 ble den modige, utspekuluert og snarrådige trønderen sekondløytnant. Året etter ble han kapteinløytnant på Løvendals Galei, og kort tid etter klarte han å erobre den svenske båten Svenska Vapnet. Dette, og flere andre svært gode sjømanøvrer gjorde at Wessel ble adlet Tordenskiold i 1716.

Slaget ved Dynekilen

Rett sør for Svinesund, nord for Strömstad finner du Dynekilen. Den trange fjorden har i dag campingplassen Lökholmen ved sitt utløp.

Strömstierna hadde forlatt Göteborg den 15.april, en innenskjærs flåte som kunne bevege seg nær kysten nordover mot Norge. Både på grunn av sikkerhet og en visshet om at Tordenskjold og Norge ikke hadde nok innenskjærs båter var bakgrunnen for strategien.

I begynnelsen av mai satte Tordenskjold etter den svenske flåten, og etter trefninger fant den norske sjøhelten ut at man trengte flere innenskjærs båter for å ta opp kampen med svenskene. Om det var spioner, antagelser eller annet sier historien en del om - men ikke alt - men den 21.juni skriver Tordenskjold et brev til kongen om at han vil lete etter svenskeflåten ved Dynekilen.

Utenfor Koster kommer Tordenskjold i kontakt med noen matroser som har snakket med svenske fiskere som har sett en svenske flåte ved Dynekilen. Da hadde Tordenskjold fått ordre om å fortsette helt til Larkollen, men han bestemte seg for å trosse ordren.

Skip om natten

En og en halv time før soloppgang den 8.juli begynte skipene til Tordenskjold å seile inn Dynekilen. Hjelp får de av en svensk los, tilfeldigvis den samme som hadde ført Strømstierna inn i Dynekilen.

Strømstierna har ikke satt ut vaktposter, og de norske skipene kunne overraske de svenske uforberedt inne i fjorden. De svenske skipene stod fortøyd med baugen mot land tett samlet. Tordenskjold observerte dette fra en kolle i nærheten, hvor han også så at de svenske skipene ikke lett kunne manøvrere om og ta opp kampen.

De totalt 14 svenske kanonbåtene skulle måte 7 norske, og selv med fordelaktig strategisk overtak var ingenting sikkert da Todenskjold ga beskjed om full fyr fra kanonene rundt 07:30. De norske båtene stod da med bredsiden mot de svenske.

Etter tre timer med kanonkamp begynte svenskenes kanoner å avta fyringen, og det største norske skipet - Hjelperen - ble slept slik at de kunne skyte fra kloss hold. Den nesten timen var intens sjøkamp hvor norske skip ble fastlåst mellom de fortøyde svenske skipene, og hvor batteriet på en holme fra svensk side beskøt skipene. De to brødrene Tønder klarte til slutt å ta batteriet, og med det var slaget vunnet.

Likevel var ikke dramatikken over. De svenske styrkene satte fyr på, og prøvde å senke egne skip så ikke de norske styrkene skulle ta de over. I flere timer jobbet man heltemodig for å få kapret skip, og senere komme seg ut igjen av Dynekilen. Med svenske tropper på begge sider av fjorden ble skipene beskutt, og flere nordmenn seilte brennende skip ut.

Til slutt kom Tordenskjold seg unna med 14 erobrede skip. Ingen norske skip gikk tapt, men det er regnet at 44 svenske fartøy gikk tapt, og i tillegg hele lasten: Alt artelleri og krutt som skulle brukes i angrepet på Norge.

Karl XIIs angrep på Norge var for alvor over. Svenskene fikk ikke kontrollen over Norge.

I hvert fall ikke før litt under 100 år senere...