Vurderer nasjonale tarmkreftundersøkelser

Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten skal torsdag se på fordeler og ulemper ved å innføre nasjonal tarmkreftscreening.

I fire år har det pågått et pilotprosjekt i Helse sør-øst med deltakere fra Østfold, Akershus og Buskerud. Så langt har den rutinemessige undersøkelsen for tarmkreft avdekket over 1.900 avanserte forstadier, altså høyrisikopolypper, og mer enn 223 krefttilfeller. De positive resultatene er utgangspunktet for et forslag til vedtak om at det innføres et nasjonalt screeningprogram for tykktarms- og endetarmskreft. Det er imidlertid ikke bevist at prosjektet har redusert forekomsten av tarmkreft.

Forslaget skal diskuteres i et åpent møte i Oslo torsdag ettermiddag, der det blir fem innlegg med argumenter for og imot en innføring. NTB får opplyst at Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten ikke har tatt endelig stilling til spørsmålet, kun utformet et forslag til vedtak.

Les også: Småbarnsmoren Heidi fikk tarmkreft: - Dette skal du si til en som har fått kreft

Hva er riktig

Det største spørsmålet i debatten er hva som er riktig bruk av ressurser. Professor Bjørn Hofmann ved NTNU Gjøvik og Universitetet i Oslo har samlet de etiske aspektene ved nasjonal screening:

– Mye koker ned til det moralske spørsmålet om samfunnet skal bruke ressurser på å invitere 70.000 personer årlig for å undersøke 4.000 med koloskop, hvorav 8 personer får perforert tarmen, 640 får moderate eller alvorlige magesmerter, 0-1 dør og 2.000 får fjernet polypper uten å ha noen nytte av det for å forhindre 110 personer fra å dø av tarmkreft uten at den totale dødeligheten reduseres, skriver han.

Les også: Emily (8) døde av kreft i fjor - bildene moren tok rører flere tusen

Thomas de Lange leder det norske pilotprosjektet på tarmkreftscreening:

– I beste fall kan vi oppdage og behandle forstadier, altså polypper, før det i det hele tatt har blitt kreft. I tillegg er mye av kreften som vi oppdager, rundt 60-70 prosent, i et tidlig stadium, der prognosene er svært gode og behandlingen ofte er forholdsvis ukomplisert.

Ofte vet ikke pasienten at de har kreft før de har tydelige symptomer, noe som ofte først dukker opp når kreften er langt framskreden og har spredt seg.

Stor organisering

I pilotundersøkelsen brukes det to metoder: Det letes etter usynlig blod i avføringsprøver eller det brukes tarmkikkertundersøkelser. De Lange påpeker ulemper ved undersøkelsene:

– Det kan være psykisk stress forbundet med undersøkelsen. For noen få kan den generelle helsetilstanden og alvorlige andre sykdommer gjøre at en undersøkelse ikke er tilrådelig. Til sjuende og sist må det være opp til hver enkelt om de føler det er riktig å delta i screening, ut fra den enkeltes forutsetninger.

I forslaget til vedtak legges det opp til utredning både av metodene, hvem som skal screenes og i hvilken alder det bør gjøres og ikke minst hvordan alt skal organiseres. Pilotprosjektet fortsetter til 2018, og det foreslås at et eventuelt screeningprogram skal overlappe dette, så det ikke blir et opphold i tid mellom pilot og nasjonalt program. Da må planleggingen raskt i gang. Det er også et poeng at et tilbud skal være likt og tilgjengelig for alle. (©NTB)

Les også: Av alle sykdommer som finnes, dør flest av 10 av dem