«Det var som jeg mistenkte, ja», sier tannlegen, plutselig alvorlig
Visdomstenner – hva i all verden skal vi med de?! spør journalist Anders Eid.
Dette er en kronikk og representerer forfatterens meninger.
«Det var som jeg mistenkte, ja, sier tannlegen», plutselig med et alvorlig tonefall.
Jeg svelger tungt unna blodsmaken etter å ha bitt ned på den sylskarpe røntgen-«biteblokken» (hvorfor har man ikke klart å finne opp en bedre patent i 2026?!)
«Sommerhytta»-Katrine og sønnen Sondre ville opprinnelig delta i et annet TV 2-program. Se hvilket i videoen under:
Jeg begynner spontant å le av synet som møter meg på den lille skjermen. Det viser seg nemlig at visdomstannen min slett ikke er «vis», men snarere stokk dum. Ute av kurs. På ville veier. Permanent feilparkert!
Den parkeringsboten kan fort bli dyr, tenker jeg, mens jeg ser 40 år med null hull passere i revy under flomlyset i liggestolen.
Om skribenten
Anders Eid er journalist og digital redigerer på Klikk.no.
Tannlegen kremter.
– Det er heldigvis ikke noe stort problem, foreløpig, beroliger han i sin sedvanlige «tannlege-nøkterne» tone.
– Men den kan skape noe trøbbel for den bakerste jekselen på sikt om du er uheldig, så vi må følge med på den. Med mindre du vil ha den ut, da ...
Eh … tror jeg klarer meg!
Tannlegen forklarer videre at dersom slike tenner skal ut, så ryker som regel den bakerste jekselen i samme slengen.
– Det er en litt keitete operasjon for kjevekirurgen.
Jeg studerer bildet igjen og nikker. Akkurat det trenger man ikke å ha tannlegeutdannelse for å forstå.
**
Tanngardens «ubudne gjester»
Men la oss flytte fokus til sakens kjerne: Visdomstenner – hva i all verden skal vi med de?!
Til tross for sitt grandiose navn (og størrelse) har jeg aldri noensinne hørt de bli nevnt i positiv sammenheng.
Tvert imot er de som regel forbundet med intense smerter og påfølgende ubehagelige kirurgiske inngrep et sted der det er maksimalt komplisert å gjøre slike inngrep.
Visdomstenner er i grunn munnens «ubudne gjester»: De er de store gutta som ingen har invitert til festen, men som likevel kommer – altfor sent – og bare står i hver sin krok og lager kvalm.
Men jeg skal ikke klage for mye (ennå):
Enn så lenge er alle fire visdomstenner intakt. To av dem gjør verken nytte eller skade. Én av dem fungerer som en notorisk «oppsamler» for overflødige matrester (som tungen har sin fulle hyre med å rense). Mens den fjerde altså så vidt titter frem over tannkjøttoverflaten som en slags «kalsiumets Moby Dick».
Hvorfor de kalles «visdomstenner»
For å vær litt mer saklig, så kalles visdomstenner for nettopp det fordi de oftest dukker opp i 18- 30-årsalderen, en fase da man gjerne forventer at en ung voksen også utvikler en viss fornuft eller «visdom».
Store norske leksikon skriver at ikke alle har anlegg for visdomstenner (heldissgiser).
Hos én av fem av oss kan det mangle én eller flere (hvorfor?!), og at de i nesten halvparten av tilfellene bare delvis bryter frem (hvorfor?!²).
Videre konstateres det at det ikke er uvanlig med plager i visdomstennene (duh) fordi de ligger utilgjengelig, trangt til og dermed er keitete å rengjøre (duh²).
De er dessuten ofte vanskelige å få ut ettersom de har korte, kraftige røtter som ikke alltid er rette (hæ?!).
Slemt oppsummert: Visdomstenner er i realiteten vanskapte freaks av noen «tanntroll», forkledd i blank emalje.
Hvorfor har vi visdomstenner?
Så: Hva er egentlig grunnen til at vi har visdomstenner?
Antropologer og forskere tror at tennene er til fordi våre fjerne, «stormunnede» forfedre trengte dem til å tygge seig og ukokt mat som rått kjøtt for tusenvis av år siden. Etter hvert som vi lærte oss å varmebehandle mat, forsvant behovet for «tann-titanene».
– Visdomstennene er en overflødig rest fra fortiden, men de fire, store jekslene var i realiteten våre forfedres kjøkkenmaskiner, har tannlege tidligere Camilla Steinum fortalt klikk.no.
Noen forskere mener faktisk at visdomstennenes evolusjonsmessige «exit» ironisk nok kan være en direkte konsekvens av menneskets økte visdom: Ettersom hjernene våre vokste seg større, måtte den «ta» plassen fra et sted, og dermed har kjevene våre blitt mindre.
Visdomstennene er med andre ord et gufs fra fortiden – en slags «Kenwood» fra steinalderen. Helt ubrukelig i vår tid: De står bare og tar opp plass.
«Fru Evolusjon» jobber overtid
Likevel kan det være håp om bedring for fremtidige generasjoner.
«Fru Evolusjon» er nemlig på saken – og hun har forhåpentligvis ikke tenkt å gi seg før den aller siste visdomstannen blir ubønnhørlig utslettet av tidens tann.
Faktisk kan ting tyde på at hun har gitt saken «rød prioritering»:
Forskerne Dr. Teghan Lucas, Maciej Henneberg og Jaliya Kumaratilake publiserte i 2020 en studie der de argumenterer for at mennesket gjennomgår en «mikro-evolusjon».
De fant at babyer i vår tid blir født med kortere ansikter og mindre kjever, noe som gir mindre plass til tenner. Dette fører videre til at mange blir født uten visdomstenner. Studien antyder at mennesket utvikler seg raskere nå enn på 250 år.
– Ettersom ansiktene våre blir mye kortere, er det ikke like mye plass til tenner på grunn av mindre kjever, sier Dr. Teghan Lucas fra Flinders University i Australia ifølge dentistry.co.uk.
– Dette skjer i takt med at vi har lært å varmebehandle og bearbeide maten vi spiser. Mange mennesker blir rett og slett født uten visdomstenner, sier hun.
Det er altså håp i hengende tanntråd!
Så la oss på vegne av våre fjerne etterkommere be en bønn om at alle visdomstenner snart blir kalt inn på «Fru Evolusjon»s kontor og tildelt en enveis «fast track»-billett til tannfeens «perleradport» (eller gjerne et langt varmere alternativ).
Slik at vi hypermoderne mennesker med små, smukke kjever kan få nyte vår myke, digge, ultraprosesserte «street food» – uten å være redd for at de stokk dumme «tann-huleboerne» skal krasje festen!