Vet du egentlig hva du spiser i jula?

(SIDE2): Neste uke er det 1.desember og allerede før adventstiden er det mange som har spist både julemiddag, smakt på juleøl og bakt julekaker.

Det finnes mye god julemat og julesnacks, men hvor mye vet du egentlig om det du putter i deg? Har du for eksempel hørt om julemust? Er det mandariner eller klementiner vi spiser? Og hvorfor er julepølsa hvit?

Vi fikk hjelp av Magnus Tvedt-Øresland, matrådgiver i Matprat, til å forklare oss mer om den tradisjonelle julematen som blant annet sprøstekt svor og lutefisk.

Sprøstekt grisehud

Sprøstekt svor hører med til ribbemiddagen og dette knasende tilbehøret er rett og slett grisehud.

- For nybegynnere kan det kanskje høres litt underlig ut at grisens hud kan bli velsmakende og knasende sprø, sier matrådgiveren.

- Det som skjer i omdannelsen fra myk svor til sprø svor er rett og slett barnslig spennende kjemi. Jeg understreker gjerne at det er milevis av forskjell på hard og sprø svor, legger han til.

Giftig lutefisk

Lutefisk man kjøper i butikken er ferdig utvannet og klar for tilberedning. Det tar nemlig flere dager å lage lutefisk hvis du skal gjøre alt selv fra bunnen av.

- Delikatessen blir først lagt i vann i fem til seks dager der vannet blir skiftet daglig. Når fisken er mettet med vann blir den bragt over i vann tilsatt lut, forklarer Tvedt-Øresland.

- Under denne luteprosessen sveller fisken opp og får sin karakteristiske og særegne konsistens. På dette stadiet har fisken meget høy pH og er faktisk giftig å spise. Derfor må den vannes ut igjen. Dette tar normalt cirka ti dager.

Rakfisk

Ifølge Tvedt-Øresland i Matprat er rakfisk en særnorsk delikatesse.

Han forteller at fisken, som oftest er ørret, går gjennom en såkalt fermenteringsprosess slik at den til slutt ender opp som gjæret fisk.

- Denne prosessen tar cirka åtte uker fra start til slutt og innebærer enkelt forklart at fisk først renses for gjeller og blod, saltes, legges lagvis i et spann og deretter overøst med saltlake, opplyser han.

- Lokk med vekt blir lagt på slik at fisken blir presset ned. Det finnes forskjellige modningsgrader.

Hvit julepølse

Julepølse er det samme som medisterpølse. Pølsa består av tarm som er stappet med medisterdeig eller farse som er laget av svinekjøtt, krydder og spekk.

-Trekker man slike pølser blir de hvite, noe svinekjøtt generelt sett blir når man trekker eller koker det, sier rådgiveren i Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

- Her i Norge spiser vi aller mest pølser av det røkte slaget. Røkingen avgir brunfargen som vi alle kjenner ganske godt. Hvis man lar være med å røke pølsene vil altså fargen bli annerledes.

Julesylte

Mateksperten forklarer at sylte lages av kokt svinekjøtt (hodesylte med hodekjøtt) som legges lagvis med krydder, spekk og gelatin pulver i en form eller syltepresse. Deretter varmes den opp for å smelte gelatinen for så å settes i press over en tilmålt tid.

- Navnet julesylte kommer nok av at den i de aller fleste hjem lages og nytes i juletider, sier han.

- Sylte er en klassisk «kjøttrett» vi har lange tradisjoner med å lage her i Norge. I dag blir den for det meste omtalt som pålegg, siden vi i stor grad bruker den som akkurat det. 

Syltelabber er også skikkelig tradisjonsmat i julen for mange nordmenn. Labb er som navnet sier, rett og slett griseføtter.

Pinnekjøtt

For mange nordmenn blir det ikke jul uten pinnekjøtt. Dette er en matrett bestående av saltede og tørkede ribbenssider fra sau som dampkokes over en rist av bjørkepinner eller metall. Hvor lenge kjøttet skal vannes ut og dampes for å bli perfekt, finnes det derimot mange meninger om, skriver Matprat på sine nettsider. Ofte er det regionale forskjeller som er med på å påvirke hvordan det perfekte pinnekjøttet skal smake.

Mandariner eller klementiner?

Ifølge Opplysningskontoret for frukt og grønt er det mange som omtaler klementiner som mandariner. Dette er feil og de små søte sitrusfruktene vi kjøper på vinteren er klementiner. Mandariner importeres så å si ikke lenger til Norge fordi den inneholder for mange steiner for den norske gane, skriver frukt.no.

Fiken

I november og desember er det gjerne et større utvalg av fiken i butikkene og som for mange hører med til juletiden. Fiken er først og fremst en dessertfrukt som spises naturell, men det er også svært vanlig med tørkede fikener.

Dadler

Dadler, både i naturell og tørket form, er også populært til jul. Denne frukten er en tradisjonsrik julesnacks i Norge og har en søtlig smak. Dadler er ovale i formen og skallet har en mørk, rødbrun farge og fruktkjøttet er gulbrunt.

Julemarsipan

For mange er julemarsipan det beste man kan få når det gjelder juleaktige søtsaker. I butikken får man kjøpt både marsipangriser og annen ferdiglaget marsipan, men det er faktisk ikke så vanskelig å lage hjemmelaget marsipan. Du behøver kun tre ingredienser og det er ingenting som skal stekes eller kokes. Skåldede mandler, melis og eggehvite er det du trenger.

Knekk

God, gammeldags knekk er karamellgodteri laget av sirup, sukker og fløte, eventuelt med mandler. Man koker opp ingrediensene og deretter avkjøler slik at blandingen stivner.

Julemust

Dette er en alkoholfri drikk med tradisjoner fra Sverige. Julemust skiller seg fra julebrus da den inneholder maltekstrakt og humle.