7 farlige skjønnhetstrender

(SIDE2:)  De aller første triksene som ble brukt for et vakrere utseende var blant annet aske, dyreblod, fett, urin og melk.

Vi ler kanskje av dette nå, men om noen år vil nok folk flire av at vi limer på øyevipper eller putter føttene i fiskespa.

Selv om det er mye innen skjønnhetsbransjen vi skulle vært foruten i dag, så er vi uansett glad for at disse knepene ikke finnes lenger:

URIN:

I antikkens Roma ble urin ofte inkludert i kvinners ansiktsmasker. Dette ble også brukt av både menn og kvinner til å bleke tennene.

SVETTE:

Og ikke bare vanlig mannesvette, men gladiatorsvette. Etter at slsskjempen hadde kjempet mot ville dyr, ble svetten samlet og solgt på arenaen. Ofte ble svetten blandet sammen med fett fra dyrene de drepte. Hvorfor? Det ga jo huden slik en fin glød!

BLEK HUD:

Spesielt dronning Elizabeth I av England (1533-1603) var tilhenger av blek hud. Og damene fulgte etter dronningens ansiktsmaske, som skulle gi mer ungdommelig hud. I denne ansiktsmasken fantes blant annet blyhvitt. Bly er giftig, men tross hudreaksjoner var blekheten viktigere.

PUPPEKREM:

La Dore Bust Cream ble det reklamert for sent på 1900-tallet. Den gikk sånn her: «Bust Food. For developing the bust and making it firm and round». Kremen var angivelig en hit i 1987 og skulle gjøre,som teksten sier, brystene større. Hvorfor fikk vi kirurgi når det var så enkelt som å smøre ­på litt krem?

VIPPER:

Tviler på at dette var veldig utbredt, men New York Magazine viser til en artikkel fra 1899 som tar for seg datidens vippe-extensions.

Og hold deg fast, slik ble det gjort: «Et hårstrå tres på en vanlig nål. Håret tas gjerne fra hodet til den personen som det skal opereres på. Den nedre kanten av øyelokket blir grundig renset. For at det skal være mindre smertefullt, blir det også smurt inn en blanding med kokain. Deretter sys håret inn og ut langs den tynne kanten av øyelokket».

Angivelig var prosessen videre å klippe til og bøye vippene slik at det skulle se naturlig ut. Øynene måtte bandasjeres etter inngrepet i ett døgn, heter det i avisartikkelen.

ØYNENE:

Italienske kvinner brukte belladonnaurten (søtvierfamilien) til å lage øyedråper. De kalte det «Belladonna», etter urten som inneholder flere aktive stoffer. Øyedråpene førte til at pupillene ble større, noe de mente gjorde dem mer attraktive. Blomster, blader og bær hos belladonnaurten er giftige og hallusinogene. Et enkelt blad kan også være dødelig for voksne. Tross sløret syn og smerter – kvinnene dryppet på for å bli penere.

FOTBINDING:

Fotsnøring var vanlig blant jenter og kvinner i Kina fra cirka 900-1900-tallet. Føttene ble bundet inn med stramme bandasjer slik at de ikke skulle vokse og utvikle seg på naturlig vis. Gjerne fra barnet var 6 år gammelt. Føttene ble deformert og sluttet å vokse. Dette førte til infeksjoner, lammelser og store smerter. Årsaken til at det ble gjort var fordi små føtter på en kvinne ble sett på som vakkert og attraktivt.

Og til slutt kan vi jo være takknemlig for disse enkle, ufarlige tingene som kom på markedet: Leppestift i hylse kom i 1911, neglelakken ble skapt i Paris i 1928 og maskaraen i 1931.

Kilder: Buzzfeed, New York Magazine, Store Norske leksikon.