Du kan være utsatt: Dette bør du sjekke

Når så du over vaksinekortet ditt sist? Det burde du, råder ekspert. 

VIL VARIERE: Det er individuelle forskjeller på hvilke vaksiner folk trenger, ifølge Gunnveig Grødeland, professor i immunologi og vaksineforsker.
Publisert

Vi har et godt barnevaksinasjonsprogram i Norge, men ikke alle vaksiner gir livslang beskyttelse. Det er heller ikke alle voksne som har tatt alle vaksinene som anbefales i dag, sier Gunnveig Grødeland.

Grødeland er professor i immunologi, vaksineforsker og leder for Senter for pandemi og en-helseforskning ved Universitetet i Oslo. Hun mener at alle bør skaffe seg oversikt over hvilke vaksiner de har, hvilke som bør fornyes, og hvilke som eventuelt bør tas for første gang.

PASS PÅ: – Hvis det er mer enn ti år siden du har tatt en oppfriskningsdose av vaksinen mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, bør du booke time og gjør det, sier professor og vaksineforsker Gunnveig Grødeland.

– Det er likevel store individuelle forskjeller på hvilke vaksiner folk trenger. Her spiller alderen en viktig rolle, men også om du har sykdommer eller av andre grunner er i en risikogruppe, sier Grødeland. 

De fire viktigste

– Den generelle anbefalingen fra helsemyndighetene er likevel at alle voksne bør ha vaksine mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio, som kommer i en og samme vaksine.

Denne vaksinen har mange fra før fordi den har vært i barnevaksinasjonsprogrammet siden 1952 og ble supplert med poliovaksinen fra 1958. Men det anbefales uansett å ta en oppfriskningsdose hvert tiende år.

– Mange er ikke klar over dette med oppfriskningsdoser, men det er viktig. Både hvis du ikke vet om du har vaksinen fra før, eller hvis det er mer enn ti år siden du har tatt den, bør du booke time og få tatt en ny dose, oppfordrer Grødeland. 

Les også: Ti myter om influensavaksine

Eldre over 65

Denne vaksinen gjelder alle voksne. I tillegg bør de over 65 år vaksinere seg mot influensa, SARS-CoV-2 (korona) og pneumokokksykdommer, råder professoren.

– Vi vet at noen, og spesielt eldre, har større risiko for alvorlig sykdom i forbindelse med influensa og korona. Det er hovedgrunnen til at vi anbefaler årlig vaksinering mot disse for alle over 65 år, sier Grødeland. 

Anbefalte vaksiner

Alle over 18 år:

  • Difteri, stivkrampe, pertussis (kikhoste) og polio – gjentas hvert tiende år.
  • Meslinger, kusma, røde hunder (MMR-vaksine) – én gang hvis ikke vaksinert/gjennomgått sykdommene.

65 år eller eldre:

  • Influensa (hvert år)
  • Korona (hvert år)
  • Pneumokokker (hvert 6. år)

Etter anbefaling:

  • Skogflåttencefalitt (TBE)
  • Meningokokksykdom (smittsom hjernehinnebetennelse)

Gravide:

  • Influensa
  • Korona
  • Kikhoste (i 2. eller 3. trimester)

Ansatt i helsetjenesten med pasientkontakt: 

Influensa (hvert år)

Yrkeskrav:

Mange yrker kan ha økt risiko for infeksjonssykdommer man kan vaksineres mot. 

Kronisk sykdom:

Mange kroniske sykdommer gir økt risiko for sykdommer man kan vaksineres mot. Kontakt fastlege for mer informasjon.

Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI)

For friske, yngre under 65 år mener hun likevel det bør være en personlig avveining.

– Det er mulig at influensavaksinen vil gi deg et mildere sykdomsforløp dersom du først blir syk.

Influensa skal man heller ikke ta for lett på.

– Mange eldre blir alvorlig syke av influensa, og hvert år dør i gjennomsnitt 900 nordmenn av influensa. Vaksinen mot influensa hjelper også til med å forebygge hjerte- og karsykdommer, og er derfor spesielt viktig for eldre.

Oppfriskningsdose

Disse bør ta en ny oppfriskningsdose med
koronavaksine i vinter:

  • Alle i aldersgruppen 65 år og eldre og sykehjemsbeboere.
  • Personer fra 18–64 år som inngår i en risikogruppe.
  • Ungdom fra 12–17 år med alvorlig grunnsykdom.
  • Barn fra 6 måneder til 11 år med alvorlig grunnsykdom – dersom barnets lege vurderer dette som viktig.
  • Gravide i 2. og 3. trimester. Vaksinasjon i 1. trimester kan vurderes dersom den gravide har tilleggssykdommer som gir ytterligere økt risiko. 

Kilde: Folkehelseinstituttet (FHI)

Disse varer livet ut

Mens noen vaksiner krever oppfriskningsdoser, varer vaksiner mot meslinger, røde hunder og kusma normalt livet ut. Dette er vaksiner som i dag er en del av vaksinasjonsprogrammer, men som likevel ikke alle har.

– Vi anbefaler at de som er født etter 1960, vaksinerer seg mot meslinger. Både dersom de ikke vet om de har hatt meslinger, eller dersom de ble vaksinert mot dette som barn, sier Kjersti Margrethe Rydland, seniorrådgiver i FHI. 

Det er også en rekke andre vaksiner som kan være aktuelle for voksne, avhengig av egen situasjon, sier hun. Ikke minst hvis man har et yrke der man er ekstra utsatt for smitte av infeksjoner.

Vaksine mot skogflåttencefalitt (TBE) anbefales for eksempel de som oppholder seg langs kysten fra sør til nord til Helgeland.

FØLG MED: Det er all grunn til å ha respekt for flåtten, oppholder du deg der det er mye av den, kan du vaksinere deg mot skogflåttencefalitt (TBE)

– Selv om smitte til mennesker hittil bare har skjedd i sørlige kyststrøk, kan man ikke utelukke smitteoverføring i områder der det finnes TBE-infiserte flått, sier Mona Bugge, farmasøyt og fagansvarlig for vaksinering i Vitusapotek.

Her kan du sjekke

Hvis du er usikker på hvilke vaksiner du har, eller om det er på tide med fornyelse, kan du sjekke på helsenorge.no.

Kjersti Margrethe Rydland, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet (FHI).

– Alle vaksinasjoner som gjøres, skal registreres i Nasjonalt vaksinasjonsregister, SYSVAK. Du kan logge deg inn på helsenorge.no og se på deres vaksinesider, sier Rydland.

Oversikten over vaksinasjoner utenom vaksinasjonsprogram er imidlertid ikke komplett, spesielt ikke langt tilbake i tid. Hvilke vaksiner du faktisk vil ta, er opp til deg.

– Det er ingen vaksiner som er påbudt i Norge, og derfor er det ingen vaksiner du må ha som privatperson. Men vi har jo våre klare anbefalinger, og utover det må den enkelte vurdere i samråd med sin lege, avhengig av helsetilstand, alder og livsførsel, sier Rydland.