- Typisk norsk å ha dårlig samvittighet

(SIDE2): - Dersom man hele tiden går rundt og sier at man ikke spiser sunt nok, trener nok eller tar vare på helsa si så blir man aldri fornøyd med de grepene man gjør heller, sier supermatforkjemper John Opsahl til Side2.

- Hvis noe er riktig så er ikke alt annet feil

Han mener mange nordmenn har et tvangsmessig forhold til mat.

- Kosthold er for mange nordmenn enten feil eller riktig. Hvis et kosthold er sunt, tror mange at alt annet dermed må være feil. Heldigvis er dette i endring. Svært mange nordmenn har fått forandret helsen sin radikalt ved å endre kostholdet sitt. For noen kan det være lavkarbo, for andre steinalderdiett eller supermat. Vi begynner å skjønne at det ikke handler om riktig eller feil, men at hver enkelt finner sin egen vei. Jeg synes også at fokuset i Norge lett blir for sterkt på alt som er feil og alt man ikke skal spise istedenfor å fokusere på matglede og at helse er livsglede og livskvalitet.

Han er opptatt av at folk ikke må unnskylde at de ikke «er gode nok».

- Du er den du er. Du er et resultat av din egen historie og det er aldri noe feil med det. Slutt å ha dårlig samvittighet for å eksistere, eller for å leve slik du kjenner er riktig for deg. Prøv heller å ta noen enkle grep som passer for deg og din familie. Hvis noe fungerer for deg er det det viktige, uansett hva andre måtte mene.

 - Du er god nok

Opsahl mener det først og fremst handler om å være glad i seg selv og ikke tenke destruktive tanker om at man aldri er god nok.

- Da blir man heller aldri god nok. Dersom du ønsker en livsstilsending, er det viktig å spørre seg hva man ønsker å oppnå med det. Hvis du tenker at du aldri er bra nok, vil du tenke på samme måte selv om du går ned 10 kilo og trener hver dag. Å tvinge seg til sunnhet fordi man skal straffe seg selv fungerer ikke. Du blir bare ulykkelig. Og da er det lett å kompensere med enda mer trøstemat.

Opsahl mener dette er en ond sirkel mange befinner seg i og at svaret ligger i å bli kjent med seg selv.

 - Helse og livskvalitet starter med å akseptere deg selv slik du er. Så dropp den dårlige samvittigheten og jobb heller med å bli kjent med deg selv, og hva som skal til for å gjøre deg happy. Kanskje er det å forbedre kosten et virkemiddel for å få det bedre. Eller kanskje ikke. Det essensielle er at livsstilsgrep må være virkemidler og ikke et mål i seg selv.

- Opptatt av mangfold

Selv promoterer han blant annet supermat, som har måttet tåle kritikk fra programmer som Folkeopplysningen på NRK og fra ernæringsfysiologer og leger som mener man like gjerne kan spise gulrøtter og blomkål.

- Jeg er opptatt av at det skal finnes et mangfold. Det er faktisk slik at vi i Norge ligger på jumboplass i å spise frukt og grønnsaker. Vi spiser minst grønnsaker i hele den vestlige verden! Myndighetenes kostråd er gode, men det er nesten ingen som følger dem. Vi lever i et land der frossenpizza er nasjonalretten, og hvor ferdigmat er i nærmest eksplosiv vekst. Alle tiltak som kan gi folk inspirasjon til å spise sunnere er et gode.

 - Det er bare mat

Dessuten mener han at det er viktig å kjenne etter og bli bevisst på hva slags mat som er best for en selv.

- Det å bli kjent med seg selv er viktig. Å bli kjent med kroppen sin, ens egne behov og intensjoner over tid er noe av det smarteste man kan gjøre dersom man vil jobbe med helsen sin. Eksperimenter og lek med maten, ikke vær så redd for å gjøre noe feil. Det er bare mat.

- I en travel hverdag er det kanskje mange som føler de ikke får tid til verken smoothies eller å lage maten fra grunnen?

- Jeg tenker at måltider alltid har vært en viktig bærebjelke i vårt samvær med andre mennesker. Jeg forsøker å inspirere familier til å prioritere måltidene som et rom der man fokuserer på hverandre og deler tanker og følelser. Måltidet har en dypere funksjon i det å nære familien både fysisk og emosjonelt. Vi er så opptatt av alt vi skal rekke at vi nedprioriterer måltidet. Jeg synes vi heller burde nedprioritere fritidsaktivitene og fokusere mer på å nære hverandre gjennom måltidet. I en familie tror jeg det er viktig å ha god tid til å dele et sunt og godt måltid og snakke sammen, og kanskje særlig for barna som trenger å føle på denne tilhørigheten som familie. Jeg mener rett og slett det har en terapeutisk effekt for familien.

 - Du kan ha hva som helst i en smoothie

Når det gjelder å øke inntaket av frukt og grønt mener han mye er gjort bare ved å lage en smoothie til frokost eller en smoothie du kan putte i en isform og ha i fryseren, til barna.

- Fiberrike grønnsaker er fint å ha i smoothien. Egentlig er det ikke mulig å feile med en smoothie. Du kan ha hva som helst i den! Men det er viktig å ha en god blender som moser grønnsakene skikkelig. Du må ha en blender som har minst 1000 watt ellers får du ikke most grønnsakene godt nok. Så kan du tilsette supermat som et tillegg.

- Grønnsaker som stangselleri, brokkoli, grønnkål, spinat, gulrøtter og paprika er fine alternativer. Av frukt kan jeg anbefale appelsin, eple, mango, banan, melon, ananas og sitron. Det kan også være godt å smaksette med chili eller ingefær eller litt ekstra eplejuice eller mangojuice.

En helt enkel smoothie kan lages av eple eller mango, banan, vann og supermat, for eksempel Purely Greens Max, mener Opsahl.

- Hva tenker du om at supermat av noen kan oppleves som dyrt og unødvendig?

- Også her i Norge har vi begynt å forstå at det finnes mange veier til god helse og livskvalitet. At noe fungerer for deg behøver ikke å bety at det fungerer for alle andre. Vi må ikke nødvendigvis spise det samme. Det finnes så mange mattyper og måter å spise på at alle kan finne det som passer for en selv. Og vi må respektere hverandres valg. Om du blir lykkelig av å spise junkfood hele dagen, har ingen rett til å fortelle deg at du skal slutte med det. Hva som er nødvendig og ikke er faktisk opp til hvert enkelt menneske å bestemme. De fleste som inkluderer supermat i kostholdet sitt sier at de koster dem omtrent like mye som en kaffe pr dag. Så det handler om at vi alle velger å kjøpe og spise den maten vi selv vil, som vi kjenner fungerer for oss.

Opsahl forteller at hans filosofi er ganske enkel.

 -  Hvis den maten du spiser ikke gir deg det du ønsker, spis noe annet. Vanskeligere er det faktisk ikke, avslutter Opsahl.