RANDULFS TEsTLAB: Hva tåler tetet?
Hvor mye vind tåler et telt?
En skikkelig snøstorm i telt kan være en heftig opplevelse. Teltets tålegrense i vind er avhengig av to ting: kraften det utsettes for, og hvor godt det tåler disse kreftene.
Å beregne kraften et telt utsettes for i sterk vind er en vanskelig øvelse. Men som alltid er det nyttig å se til fysikken for å få et rent kvalitativt bilde av hvilke faktorer som påvirker den totale kraften.
Da er formelen for luftmotstand et godt utgangspunkt. Den sier følgende:
FD = ½•ρ • V2•A•Cd
FD er kraften teltet utsettes for, ρ er tettheten til lufta, V er vindhastigheten, A projisert areal for teltet i vindretningen og Cd er motstandstallet for teltet.
Luftas tetthet er det lite å gjøre med. Resten av faktorene skal vi ta én etter én.
Vindhastighet (V)
Det viktigste man ser fra formelen, er at kraften øker med kvadratet av vindhastigheten. Det betyr at når vindstyrken dobles fra 10 til 20 m/s, vil kraften på teltet firedobles. Ved drøyt 33 m/s er kreftene som virker på teltet 10 ganger så store som ved 10 m/s.
Projisert areal (A)
Sponset innhold
Se bestselgerne hos Fjellsport
Om du ser på teltet fra vindretningen og tar tverrsnittet der teltet er størst, har du funnet projisert areal. Dette betyr ganske enkelt at jo større teltet er, desto større krefter utsettes det for. Om vi ser på tre- og seksmannsutgaven av et klassisk vintertelt som f.eks. Helsport Svalbard, finner vi at tverrsnittsarealet grovt sett fordobler seg fra den minste til den største utgaven. Det betyr altså en dobling av krafta teltet utsettes for.
Motstandstall (Cd)
Motstandstallet sier noe om hvor godt teltet er konstruert, rent aerodynamisk. Et telt med helt loddrett vegg mot vinden vil utsettes for sterkere krefter enn et hvor duken stiger gradvis fra bakken til toppunktet. Dette kan gi svært store utslag på kraften. Et fullstendig strømlinjeformet objekt kan ha et motstands- tall som er 1/20 av en kube eller en sylinder. Dette betyr at det for teltkonstruktørene er svært mye å hente på å tenke aerodynamikk under utvikling av telt.
Teltets tåleevne
Hvor store krefter teltet tåler, er avhengig av konstruksjonen. Generelt er det ofte slik at om noe først starter å bryte sammen, vil kreftene på resten av konstruksjonen øke kraftig. Styrken på duken, sømmene og glidelåsene er derfor avgjørende. Det samme er styrken til stengene. Antall barduner, og ikke minst hvor godt de er forankret i bakken, er også sentralt. Konstruksjonen er også viktig her. Et kuppeltelt står av seg selv, slik at bardunene ikke må holde teltet oppe – bare sørge for at det holder seg på riktig sted. Noen telt er faktisk laget for å «legge seg» i sterk vind. Ved å bøye seg unna vinden, reduseres projisert areal, noe som igjen minsker kraftpåvirkningen.
Praktisk nytte
Når vi kjenner faktorene som til sammen definerer kraften teltet utsettes for, kan vi redusere de én for én. Vindhastigheten er vanskelig å gjøre noe med, men det er verdt å merke seg at når vindhastigheten er stor, vil selv små reduksjoner i hastighet gi betydelig reduksjon i kraftpåvirkning. Riktig valg av leirplass er derfor en nøkkel for en trygg teltnatt.
Projisert areal kan reduseres ved å grave teltet noe ned. Dette er selvsagt arbeidskrevende å gjøre hver eneste gang du etablerer leir, men kan være verd å vurdere når du ser uværet komme. Selv noen få centimeter vil være nok til å gi merkbar reduksjon i areal.
Noe av det samme oppnår du ved å bygge levegg foran teltet, selv om den ikke står i hele teltets høyde. Trekker du pulk, vil det hjelpe å sette pulkene i plogformasjon foran vindsiden av teltet. Ofte vil du også oppleve at en snøstorm gradvis legger snø rundt teltet. Det vil også redusere projisert areal over tid.
Når det gjelder teltets tåleevne, må du først og fremst kjøpe et vintertelt av skikkelig kvalitet. Dessuten er det viktig at du bruker alle barduner når du slår leir, og sørger for at disse er forankret skikkelig. Utover dette er antagelig den beste justeringen du kan gjøre å sette inn doble teltstenger. Det er selvsagt et ganske ekstremt tiltak som først og fremst vil være aktuelt i tunneltelt under turer i virkelig røffe områder. Blant annet har Børge Ousland brukt dette trikset under kryssingen av innlandsisen i Patagonia.
Denne saken ble første gang publisert 20/11 2017, og sist oppdatert 22/11 2017.
