- Det ER skummelt å være kvinne sent på kvelden!

(SIDE2): Facebook-innlegget til svenske Joakim Rosenqvist har fått massiv oppmerksomhet i sosiale medier.

Han forteller om den kvelden han på sin løpetur klarte å skremme en kvinne da han rundet et hjørne og lyste henne i ansiktet med hodelykten sin.

Det endte med at kvinnen fortalte hvor redd hun var for å løpe alene om kvelden, og for at hun skulle bli neste offer for overfall. Han tilbød seg å følge henne på runden og skrev senere innlegget, der han sier han er sjokkert over at jenter ikke kan nyte de samme tingene som han, på samme måte.

- Det første jeg tenker når jeg leser innlegget til Joachim er: For en utrolig bra mann! Ikke bare tar han hensyn til kvinnen han møtte ved å høre hvordan hun har det, men han motbeviser også den frykten mange av oss kvinner kan føle på når man er ute alene i mørket, ved å løpe med henne! Dessuten kjenner jeg meg godt igjen i frykten hennes, sier Side2-blogger Lene Puntervold til Side2.

Synd at kvinner skal føle seg utrygge

Kvinnen Joakim møtte på tur er ikke alene om å være redd på treningstur etter at mørket har lagt seg. Side2 har snakket med norske treningsprofiler om hva de føler når de er ute og løper om kvelden.

Ingvill Måkestad Bovim er norges fremste kvinnelige mellomdistanseløper og løper både dag og kveld. Ingvill har ikke opplevd noen ubehageligheter på tur selv, men føler seg litt reddere i mørket allikevel.

 - Jeg har en tendens til å være litt reddere i mørket, så noen turer blir litt raskere enn planlagt, sier hun til Side2.

Hun legger til at hun syns det er synd at jenter skal føle seg utrygge på løpetur selv om sola har gått ned og det er mørkt.

 - Jeg husker jeg var veldig redd for noen år tilbake når det var mange overfallsvoldtekter i Oslo sentrum. Men egentlig synes jeg det er skumlest å gå. Det er bedre å løpe!

Ingvill løper heller aldri med musikk på øret og det er det flere av kvinnene vi har snakket med, som heller ikke gjør.

Lene Puntervold er  treningsblogger på Side2.no. Hun jobber som personlig trener på Thief Performance og er i tillegg treningsveileder ved Olympiatoppen. Lene har bakgrunn som profesjonell danser, og elsker å løpe.

  - De aller fleste man møter på er jo heldigvis gode mennesker, men som kvinne, i mørket, på plasser hvor det ferdes få mennesker, der er jeg redd også. I tilfelle det skulle bli min tur på feil dag, feil tid og på feil sted. Jeg ønsker å tenke at sterke meg klarer meg uansett, men det vet jeg jo at jeg ikke kan være så sikker på.

 - Det ER skummelt å være kvinne sent på kvelden

Lene husker godt en gang hun var ute og løp og det ble helt svart rundt henne.

  - Jeg husker jeg løp rundt Stokkavannet i Stavanger en sensommer, typisk da det plutselig hadde begynt å bli mørkt på kveldene. Runden er litt over 8 km, og midt i runden så oppdaget jeg at det begynte å bli veldig svart. Jeg husker jeg omtrent sprinta med 90 prosent av maxpuls resten av de 4 kilometerne, fordi jeg var midt i skogen, og det var jo like langt tilbake også. Etter det sjekka jeg alltid når sola gikk ned, om jeg skulle løpe samme runden.

Nå løper hun mest langs hovedveier, der det er mennesker eller biler.

 - Jeg elsker å løpe når det er mørkt, men jeg løper som oftest langs hovedveiene eller der det er mennesker eller biler. Jeg har mange ganger hatt lyst å ta turen innom Frognerparken, men følelsen stopper meg. For hva gjør man om det skulle skje og ingen hører deg?

De gangene hun har løpt tur i skogen i mørket, så løper hun oftest med mobilen.

 - Jeg dropper musikk på øret og løper med mobilen i hånda og jeg har også løpt med  nøklene stikkende ut fra knyttneven om jeg har følt meg veldig usikker. Refleksvest eller hodelykt bruker jeg alltid når det er mørkt.

Lene mener kvinner ikke har den samme friheten som menn.

  - Det ER skummelt å være kvinne sent på kvelden. Og det setter en demper på mange ting. Det er nesten blitt en vanlig følelse, og sånn skal det jo overhodet ikke være. Vi kan avtale å gå hjem eller løpe med noen, men det er ikke den samme friheten som en mann har. Å kunne ta seg en løpetur i skogen seint på kvelden for å renske hodet, bare deg, naturen og nattehimmelen - uten å føle meg usikker, det er en frihet jeg skulle ønske jeg slapp å være redd for.

 - Jeg er alltid klar til å ringe

 - Jeg har alltid med mobiltelefon og de gangene jeg er engstelig på grunn av lyder i skogen, tar jeg den ut av arm-etuiet og løper med den i hånden, klar til å ringe om behov, sier PT Monica Gulbrandsen i Tren for livet. Hun arrangerer egne løpegrupper for både kvinner og menn.

Selv løper hun ofte lange turer i skogen rundt fem ganger i uka og gjerne på kveldstid, fordi hun liker det.

 - Jeg pleier oftest å si fra til familien hjemme før jeg drar, om hvilken løype jeg tar og at jeg er tilbake til et visst klokkeslett. Dersom jeg ikke har kommet hjem til avtalt tid, må de ringe meg. Får de ikke tak i meg, ja så er det kanskje noe galt og de kan komme etter å se etter meg.

Hun syns det er flott at Joakim, med sitt innlegg, har satt problematikken på dagsorden.

 -  Jeg kjenner at det er godt at det ikke bare er vi kvinner som tar opp dette temaet!  Selv er jeg i utgangspunktet ikke redd for å løpe i mørket, men jeg skal innrømme at jeg får litt angst de gangene jeg hører lyder fra skogen jeg løper i. Jeg kjenner veldig mange som ikke løper i mørket fordi de er redde for å bli overfalt. Det er bare forferdelig trist!

Hun oppfordrer heller til å løpe sammen med andre, istedenfor å droppe løpeturen.

 - Om man har mulighet så burde man finne en løpevenn slik at man føler seg trygg i løypa! Et annet tips er å danne en sosial løpegruppe.Det er jo forferdelig trist om man dropper å løpe ute på grunn av redsel for å bli overfalt.

 - Risikoen for å bli overfalt er heldigvis liten

PT og mental trener Mariann Deila  er også glad i å løpe i skogen. Og med fartstid også fra politiet, føler hun seg ikke redd på løpetur i mørket.

- Jeg har vokst opp i et hus midt i skogen, og har gått veldig mye alene i mørket i mitt liv. Derfor er jeg ikke så redd. Det hjelper også at jeg har jobbet som analytiker i politiet, der jeg fikk god kjennskap til anmeldelses statistikken. Risikoen for å bli overfalt av fremmede i mørket er heldigvis veldig liten. Det hjelper å tenke på det, når jeg hører en fremmed lyd eller passerer et ukjent menneske i løypa.

Den eneste forholdsregelen hun tar er å droppe hodetelefonene.

- I den grad jeg tar forholdsregler, unngår jeg å løpe med musikk på øret når det er mørkt. Siden mørket svekker synet, ønsker jeg å høre omgivelsene mine når jeg løper.

Likte du denne saken? Lik oss gjerne på Facebook også!