Det dummeste du kan gjøre er å gå til jobben

I løpet at jula har jeg klart å opparbeide meg en ganske betydelig dårlig samvittighet. Aktivitetsnivået har vært på bunn og matinntaket har ikke helt fulgt etter.

For å bøte på den dårlige samvittigheten har jeg forsøkt å la T-bane være T-bane, og tatt apostlenes hester fatt på vei hjem fra jobb. Politikerne har jo bestemt at gange, sykkel og kollektivtransport skal ta absolutt all transportvekst i byene som følge av befolkningsveksten, så dette er - i folkehelsa og miljøkampens navn - fremtiden.

Ved hjelp av en treningsapp til mobilen - SportsTracker i mitt tilfelle - kunne jeg glad og fornøyd konkludere med at kroppen hadde forbrent nesten 500 kcal på turen hjem.

Prisen

Med god samvittighet gikk jeg innom butikken og kjøpte meg en potetgullpose. Trettito-nitti. Etter noen minutter i sofaen gikk det opp for meg at den inneholdt litt flere  kalorier enn det jeg hadde brukt på vei hjem fra jobb.

Pokker.

Men dette kastet meg inn et et tankeeksperiment: En enveisbillett på T-banen koster i Oslo 30 kroner, og prisen blir omtrent det halve med månedsbillett.

Om jeg hadde gått frem og tilbake til jobb hver dag, vil jeg svi av nær 1000 kilokalorier ekstra om dagen - tilsvarende kaloriinnholdet for potetgull til rundt 60 kroner.

Eller sagt på en annen måte: Om jeg bytter ut T-banen med gange og potetgull, så firedobles de daglige utgiftene fra 15 til 60 kroner.

En latterlig sammenligning

Nå ville jeg selvsagt aldri begynt å spise to poser potetgull om dagen, da det trolig hadde tatt livet av meg før det ble nyttår.

Men det er et poeng i galskapen: Så lenge ikke målet er å gå ned i vekt, må fysisk aktivitet kompenseres med høyere inntak av mat. Om jeg hver dag skal gå frem og tilbake til jobb daglig, vil det medføre at jeg må øke matinntaket mitt med nær 50 prosent.

Eller sagt på en annen måte: Ved å gå til jobb øker jeg behovet for matproduksjon i verden tilsvarende en halv person.

Nå har vi allerede regnet på potetgull, så la oss hoppe over til noe bedre og sunnere: Ytrefilet. Det har et kaloriinnhold på rundt 110 kcal per 100 gram, noe som betyr at en måte å få i meg de ekstra kaloriene er å spise 900 gram ytrefilet ekstra om dagen.

Og la oss bare få konkludert med at mat ikke er billig i Norge: Dette vil bety daglig økte utgifter på 150-200 kroner - selv om SIFO hevder jeg før trening skal klare meg med et matbudsjett på 88 kroner om dagen om jeg velger litt smartere. Men ærlig talt: Grønnsaker er tilbehør, kjøtt er mat - jeg er ikke kanin heller.

Et vanvittig CO2-utslipp

Nå har jeg generelt lite sans for resonnementene til Fremtiden i Våre Hender, men de har et regnestykke som hevder at klimabelastningen for produksjon av én kilo storkjøtt er 22,3 kilo CO2.

Om det økte behovet er 900 gram kjøtt, påfører min daglige tur frem og tilbake til jobb verden et ekstra CO2-utslipp på rundt 20 kilo hver dag.

Er du som meg, er dette et helt uforstålig tall, så la oss sammenligne det med noe som vi vet er ille: Bilkjøring. Skal vi tro alle i miljøbevegelsen er bilen det verste som finnes.

La oss ta en skikkelig verstingbil. La oss si BMW M4 - en bil som er så ille at staten vil ha 550.000 kroner i engangsavgift. En miljøfanatikers skrekkbil. Under bykjøring har den et utslipp på relativt merkbare 259 gram CO2 per kilometer.

Med bil må en kjøre bittelitt lenger enn man går, så la oss si at det blir en daglig kjøretur på 15 kilometer. 259 gram per kilometer gir et ekstra utslipp på 3,9 kilo CO2.

Det er altså fem ganger verre - CO2-messig - å gå til jobb, fremfor å kjøre en verstingbil den samme strekningen.

Så kan du si at det er useriøst å bruke CO2-utslippet fra biffproduksjon i regnestykket - og kanskje det ikke er helt nøyaktig. OK, greit, men da må det legges til at jeg ikke har en BMW M4 stående. En «vanlig» bil har omtrent halvparten så mye utslipp.

En bil jeg kunne hatt var en e-Golf, Leaf eller Tesla. Det finnes fortsatt de der ute som hevder dette er nullutslippsbiler, og som dermed er uendelig mye bedre enn å gå.

Men hva med helseeffekten?

Men det bør jo være hevet over tvil om at det å gå halvannen mil om dagen er bra for helsa. Økt fysisk kvalitet er bra for helsa.

Eller er det rett frem?

Spørsmålet er hvor sunt det egentlig er å være tungpustet når en går langs høytrafikkerte rushtidsveier i hovedstaden. Dette er hva Miljødirektoratet sier om temaet:

«Det er særlig svevestøv som gir risiko for helseskader. NO2 bidrar også, hovedsakelig i de største byene. Disse stoffene gir økt forekomst av ulike typer luftveislidelser. Svevestøv kan også medføre hjerte- og karsykdommer og økt dødelighet.»

Situasjonen er nå så ille at Norge har blitt dratt inn for EFTA-domstolen fordi vi ifølge EU ikke gjør nok for å forbedre luftkvaliteten i de store byene.

Så ikke bare er miljøeffekten tvilsom, en kan dø av det også.

Økt forbruk av noe annet...

En annen bieffekt av å gå halvannen mil om dagen, i alle fall hvis man tar det litt som trening, er at det ikke er helt utenkelig at det blir noe svette. Det betyr i så fall flere klesskift, flere runder i dusjen og flere runder for vaskemaskinen. Sistnevnte betyr igjen hyppigere utskifting av garderoben.

Om en har lyst, kan en regne på kostnaden og miljøeffekten av dette også.

Likte du denne artikkelen? Lik oss gjerne på Facebook for mer moro: